Innfrir Kina sine olympiske løfter?

Av Linn Stalsberg

Fra Norge vil mellom 2-300 personer reise i den norske troppen til sommer-OL i Beijing i 2008. Dette inkluderer både utøvere og støtte­apparat. Sjefen for dem alle er generalsekretær Inge Andersen i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Han har selv besøkt Beijing for halvannet år siden, og var fornøyd med det han så. Har han noen som helst etiske betenkeligheter med å delta i OL i et land som beviselig bryter menneskerettigheter i svært stort omfang?

- Vi er bevisste på at vi skal delta i verdens største idrettsarrangement, og vi forholder oss til at Den internasjonale olympiske komité (IOC) har valgt Beijing som arrangør.

- Et bedre samfunn og verdensfred

- De olympiske leker er bra for Kina… Men lekene burde ikke brukes som unnskyldning for å skade vanlige innbyggere og kaste dem ut av sine hjem, sier en innbygger i Beijing.

Han venter på at hans hjem i Qianmen-området skal rives ned for å gi plass til nye bygninger i forbindelse med forberedelsene mot OL i 2008. Da Kina ble tildelt OL for 2008 lovte landet samtidig å bedre menne­skerettighetssituasjonen. Amnesty er bekymret for at dette skal bli tomme ord, og mener at Den internasjonale olympiske komité (IOC) har en spesiell grunn til å være bekymret da mange brudd på menneskerettighetene skjer i forbindelse med forberedelsene til ekene.

Menneskerettighetsbruddene inkluderer blant annet tvangsutkastelse av innbyggere i forbindelse med byggeprosjektene til OL, fengsling av personer som har sendt åpne brev til IOC om menneskerettighetssituasjonen i landet, samt økt undertrykkelse av ulike grupper myndighetene frykter skal sette Kina i et uønsket lys under lekene. Men Andersen er likevel optimist.

- Hele den olympiske ide handler om å skape et bedre samfunn og verdensfred. Vi tror OL i Beijing er positivt for Kinas utvikling, sier Andersen.

- Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner melder allerede at Kina i oppbyggingen frem mot OL river hus og tvangsflytter folk. Synes du dette er ubehagelige opplysninger?

- Kina må få drive sin innenrikspolitikk og sitt land selv. Dette er heller ikke en særskilt problemstilling for Kina. Vi hører noe av den samme problemstillingen her i Norge når vi snakker om et mulig OL i 2018, i diskusjonen om man skal berøre marka-grensen for eksempel, sier Andersen og legger til:

- Kina har en enorm historie og er en kulturnasjon. Vi i lille Norge skal være ydmyke overfor hvordan man styrer et land med en milliard mennesker. Det forstår vi bare ikke, mener Andersen.

Kommer ikke til å snakke politikk

Han kommer ikke til å snakke mye politikk mens han er i Kina under OL. Andersen er først og fremst i Kina for å la seg begeistre av stor idrett og samkvem med mange hyggelige mennesker fra hele verden.

- Vi reiser til Kina for å drive idrett, men under slike arrangementer møtes ofte statsoverhoder til samtaler, slik kan OL skape en arena for dialog der politiske spørsmål kan tas opp, sier Andersen.

- Vår innfallsvinkel er samarbeid og relasjoner. Idrett er kanskje det eneste virkemiddelet som snakker et felles «verdensspråk», der man møtes til kappestrid på tvers av grenser. Idretten er et fantastisk virkemiddel, og jeg har tro på at det vil gi en positiv virkning i Kina, sier Andersen.

Han forteller at også i land med diktatur ser man gjennom idrettshistorien at sport, som for eksempel fotball, har spilt en positiv rolle i forståelsen mellom ulike kulturer .

- Kina praktiserer streng pressesensur, er du bekymret for om dette også vil ramme dekningen av OL?

- Det kan jeg ikke forholde meg til før det eventuelt blir en realitet. Vesten har pressefrihet, og jeg er sikker på journalistene vil praktisere den i Kina, sier Andersen.

Publisert i AmnestyMagasinet 2007/1