Ingen straffrihet for norsk næringsliv!

Av Beate Slydal

For Amnesty er det av prinsipiell betydning å få avklart hvorvidt det innenfor gjeldende norsk lov er mulig å straffeforfølge norske bedrifter som gjennom sin virksomhet tilrettelegger for at alvorlige forbrytelser kan begås i utlandet.

Statsadvokatens begrunnelse for å henlegge saken er oppsiktsvekkende, og basert på to hovedargumenter:

«For å kunne rammes av den norske bestemmelsen om foretaksstraff er det imidlertid en forutsetning at det foreligger reell mulighet for instruksjoner og kontroll fra morselskapets side, og at det er gitt instruksjoner som gjør selskapet til medvirker av ulovlig frihetsberøvelser og tortur.

Det er liten sannsynlighet for at disse vilkårene er til stede i nærværende sak, hvilket har vært avgjørende for embetets beslutning. Aker Kværner ASA står også nokså fjernt fra det aktuelle datterselskap, Kvaerner Process Services Inc. (KPSI), i selskapsstrukturen.

I tillegg til dette avgjørende element taler også andre omstendigheter for at etterforskning ikke åpnes. Blant annet kan pekes på at en etterforskning vil kreve store ressurser og således nødvendigvis gå utover etterforskningskapasiteten i andre meget alvorlige straffesaker (for eksempel saker hvor det foreligger anklager om involvering i folkemord).»

Så tidlig som 7. september 2002 ble det i et stort oppslag i VG satt søkelys på Aker Kværner ASAs virksomhet på fangeleiren på Guantánamo. VGs reporter besøkte selv Guantánamo og intervjuet Aker Kværner ASAs stedlige representant, som bekreftet at det norske selskapet til tider var sterkt engasjert i den omstridte fangeleiren. Aker Kværner ASAs prosjektsjef Henri Fuentes bekreftet overfor VG at «Kværner har jobben med å vedlikeholde alle cellene der 598 fanger sitter innesperret på 2,5 x 2 meter 24 timer i døgnet. Reparasjoner i cellene, spesielt av rør og vannledninger, utføres av Kværner.»

Prosjektsjef Fuentes sa videre til VG «Vi har hatt en god del å gjøre der, ja. Vi har akkurat gjort ferdig en del grunnarbeid for den nye leiren de bygger. Kværners menn reparerer vifter, rør, toaletter og ikke minst lyskasterne som står på 24 timer i døgnet. Når arbeiderne skal inn i en celle, tas fangen ut av cellen av militært vaktpersonell med håndjern og fotlenker.»

Norsk TV2 dro senere på reportasjetur til Guan­tánamo hvor de intervjuet amerikanske offiserer, som roste Kværners innsats på Guantánamo, og filmet bygninger og kjøre­tøyer der navnet ‘Kværner’ sto tydelig markert.

Den 20. juni 2005 innrapporterte Forum for utvikling og miljø Aker Kværner ASA til OECDs nasjonale kontaktpunkt i Utenriks­departementet for brudd på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Kontaktpunktet kom med en kritisk uttalelse 29. november 2005, som konkluderer med at Aker Kværner ASAs virksomhet på Guantánamo er i strid med retningslinjenes kap.2, pkt.2, som sier at selskapene bør «respektere menneskerettighetene til dem som berøres av virksomheten deres, i samsvar med vertsregjeringens internasjonale forpliktelser.»

Overfor kontaktpunktet anførte Aker Kværner ASA at deres virksomhet på Guantánamo hadde vært grundig drøftet i ledelsen og at ledelsen hadde konkludert med at virksomheten var etisk forsvarlig. Til tross for at kontaktpunktet gjentatte ganger ba om å få dokumentasjon fra selskapets styrereferater, virksomheten på Guantánamo og på selskapets etiske retningslinjer, fikk de aldri dette fra Aker Kværner ASA.

Dette fremheves i kontaktpunktets uttalelse, som er den mest konkrete og negative i noe nasjonalt kontaktpunkts historie:

«Det er Kontaktutvalgets vurdering at den virksomheten selskapet har utøvet, i hvert fall delvis, må kunne sies å ha berørt innsatte ved fengslet. Driften av fengslet er avhengig av vedlikehold av infrastruktur av den type det her er snakk om...

Kontaktutvalget understreker at det er viktig at norske selskaper kontinuerlig vurderer sine engasjement i relasjon til menneskerettighetene...Kontaktutvalget har merket seg at selskapet ikke synes å ha utarbeidet etiske retningslinjer for sin virksomhet. Utvalget oppfordrer selskapet til å utarbeide slike retningslinjer og til å anvende disse i alle land der Aker Kværner har aktivitet».

Aker Kværner ASA har siden oppslaget i VG blitt utfordret og fortløpende kritisert av ulike aktører, deriblant Amnesty i Norge, for selskapets virksomhet på Guantánamo. Selskapet kunne med andre ord alle­rede fra 2002 ha valgt å avslutte sin virksomhet på Guantánamo. Men fra første stund har selskapet understreket at deres virksomhet har vært grundig vurdert og at de ikke anså det som problematisk eller etisk uforsvarlig å fortsette sin virksomhet på Guantánamo. I 2006 avviklet imidlertid Aker Kværner ASA sin virksomhet på Guantánamo, etter sigende fordi de tapte anbudsrunden om fornyelse av sin kontrakt.

Så sent som 28. august 2005 uttalte selskapets informasjonssjef Torbjørn Andersen til VG at: «.. vi har en grundig etisk vurdering av alle våre prosjekter, og det har vi også hatt på Guantánamo Bay».

I møte med statsadvokaten framholdt plutselig selskapet at det ikke skulle hatt kontroll og instruksjonsmulighet overfor sitt heleide datterselskap KPSI, og det ble vist til at Aker Kværner ASAs selskapsstruktur bidro til å vanskeliggjøre dette. Det er ikke uvanlig at en mistenkt endrer sin forklaring på en måte som er egnet til å unndra ham fra straffeforfølgelse. I de fleste andre sammenhenger ville imidlertid påtalemyndighetene brukt dette mot den mistenkte. Det uvanlige her er at statsadvokaten synes å legge selskapets endrede forklaring ukritisk til grunn for å henlegge anmeldelsen av selskapet.

Dersom denne rettsanvendelsen blir stående gir den et farlig ­signal til de aktører som ser seg tjent med å spekulere i å etablere en rekke heleide datterselskaper i utlandet for å pulverisere ansvar og unngå straff.

Statsadvokatens andre hovedargument for å henlegge saken er ikke mindre oppsiktsvekkende enn hans første argument. Det er både urovekkende og uakseptabelt at statsadvokaten vektlegger ressurshensyn som et selvstendig grunnlag for å henlegge anmeldelsen av Aker Kværner ASA. Det er svært uheldig dersom ett av verdens rikeste land skulle unnlate å starte etterforskning på grunn av ressursmangel. Det vil gi et galt signal internt i Norge og det vil også undergrave Norges troverdighet som profilert pådriver internasjonalt for å forhindre straffrihet for alvorlige forbrytelser.

Justisminister Storberget må sørge for at det tilføres tilstrekkelig ressurser slik at ressursmangel ikke kan anvendes som argument for å unnlate å etterforske denne type saker.

Det er nå opp til Riksadvokaten å avgjøre hvorvidt statsadvokatens beslutning om å henlegge anmeldelsen skal stå ved lag, eller å starte etterforskning av Aker Kværner ASAs virksomhet på Guantánamo. Dersom Riksadvokaten henlegger saken vil Amnesty arbeide for en endring av norsk lov for å forhindre straffrihet for ­norske selskaper.

Av Beate Slydal som er politisk rådgiver i Amnesty International Norge med menneskerettigheter og næringsliv som ett av sine spesialområder.

Publisert i AmnestyMagasinet 2007/4