«Ikke se på oss, Amnesty-folk!»

- Jeg har fått litt av barnetroen min tilbake, sier Renie Thorleifsson. - At jeg som journalist kan bruke kreftene mine til å bidra til mer rettferdighet i verden. Å få lov å jobbe for Amnesty på denne måten er flott!
Christian Borch nikker bifallende og skyter inn:
- Jeg har arbeidet med øst-vest-forholdet og etterkrigsspenningen i en årrekke. Menneskerettigheter har vært sentrale spørsmål hele veien. Jeg har lært Amnesty å kjenne som en organisasjon som er i stand til å utrette noe. Den er troverdig og fri for egeninteresser og korrupsjon.
Borch mener NGOene spiller en sentral rolle: - Utviklingen har brakt oss dit at NGOene i dag kan utrette mye mer enn politikerne. Og blant NGOene er Amnesty International en spydspiss, sier han.

Begge journalistene i NRK jobber nå sammen med et større team som har én eneste jobb frem til 24. oktober: Å lose seks timers maratonsending vellykket i havn. Veggen i møterommet er et to ganger tre meter stort lappeteppe av tider, studioopptak, geografiske hopp, programsekvenser, og artistinnslag. Elementene har fått ulik størrelse og farge. Og skifter til stadighet plass, innrømmer de to. Prosessen er i gang, ideer diskuteres og prøves ut, og underveis kommer programlederne under huden på Amnesty. De garvede NRK-journalistene vil gjerne kommentere Amnestys etterforskningsmetoder.
- Amnestys dokumentasjon og kildebruk er imponerende, sier Renie Thorleifsson. - Det arbeidet som gjøres er som gravende journalistikk. Det krever mange kilder, og utpreget kildekritikk.
De henter frem eksemplet med Kina som bruker Amnesty-rapporter for å kritisere USA, og vise versa, som et bilde på organisasjonens soliditet og troverdighet.

- Amnesty har ikke bygget opp en tung organisasjon, men et verdensomspennende nettverk, sier Borch og legger til at han er veldig fascinert av drivkraften i organisasjonens arbeid:
- Det er dette rare motsetningsforholdet mellom det veldige engasjementet, det følelsesmessige, og så det nøkterne utløp for engasjementet: De korrekte brevene, det tålmodige skrivearbeidet som medlemmene gjør, år etter år.
Renie Thorleifsson er slått av Amnestys størrelse: - Amnesty har et enormt, internasjonalt nettverk, det har overrasket meg. Det var tankevekkende å se hvordan Amnesty-grupper i Sør-Korea sitter og jobber med brudd på menneskerettighetene i USA.

Hvordan vil de levendegjøre Amnestys verden for seerne?
- Vi vil vise at menneskerettighetsproblemene angår deg og meg, visualisere det, sier Renie Thorleifsson. - Det er bare 50 år siden overgrepene skjedde her i landet også. Vi må skape den magefølelsen hos folk som sier at «dette kunne vært meg». Samtidig skal vi skape giverglede gjennom å vise at det nytter.
Da trekker hun frem Amnestys arbeidsmetoder: Tålmodig brevskriving, direkte aksjoner, hasteaksjoner og verdensomspennende kampanjer.
- I Sør-Korea fikk jeg et klart bilde av gleden ved arbeidet, at det nytter, sier hun.
Christian Borch er opptatt av Amnestys forebyggende arbeid og nevner undervisning i menneskerettigheter og bidraget til oppbygging av en menneskerettskultur på Balkan.

- Det viktigste blir å vise hvordan Amnesty jobber så folk skal vite hvordan pengene vil bli brukt, sier Renie Thorleifsson.
- Og vise hvilke problemer Amnesty jobber med, skyter Chritian Borch inn med kraft.

Christian Borch har vært i London og truffet Sir Chandler, en av Amnestys femste talsmenn innen business og etikk, tidligere toppsjef i Shell. Han beskriver levende hvordan denne eldre herren sto og dirret av engasjement foran TV-kameraet, og hevdet at næringslivet ikke eier moral.
- Det eneste som nytter, siterer Borch Sir Chandler, - er folkelig engasjement som presser de store, multinasjonale selskapene til å ta et ansvar for menneskerettighetene.
Også når det gjelder næringsliv og etikk, mener Borch det er NGOene som kan spille en vesentlig rolle, ikke politikerne. - Amnesty er den profesjonelle, internasjonale samvittigheten, sier han.

Hvordan mener programlederne Amnesty-medlemmer best bidrar til TV-aksjonen?
- Ikke se på oss, svarer Renie Thorleifsson kjapt, - Stå på, vær ute og samle inn penger!
Chrisian Borch har ett ønske for søndagen: Høljende regnvær og to grader celsius.

Men da glemte han å minne Amnesty-folk over det ganske land på å iføre seg varme, vannavstøtende ytterplagg denne søndagen i oktober - siden medlemmenes oppgave ikke er i sofakroken, men ute blant tusener av bøssebærere!
God jakt 24. oktober!