Brevet fra Justisdepartementet til justitiarius ved Oslo Byrett var ikke til å misforstå. Det var ønskelig at 1996 ble innledet med en felleskampanje mot narkotikaforbrytelser og mot den stadig økende vinningskriminaliteten som fulgte dem.
Publisert: 5. des 2023, kl. 10:52 | Sist oppdatert: 13. Feb 2024, kl. 16:59
Faksimile AmnestyNytt 1996/1

Av Helge Lund, frilansjournalist

Vilt usannsynlig, selvsagt. Oslo er ikke Beijing. Vi må gå 120 år tilbake for å finne dødsstraff anvendt på en forbrytelse begått i fredstid her til lands. Men i dag holder det med 14 timers flyreise for å komme til et land som henretter flere mennesker enn resten av verden til sammen - og for stadig mindre forbrytelser.

Så la oss gå litt frem og tilbake mellom virkeligheten og fiksjonen at Oslo var Beijing. Første avsnitt i denne fortellingene er virkelig nok. Det er også saksforholdene som refereres: den halvmeter høye papirbunken som utgjør de 173 dommene som ble avsagt i Oslo Byrett i januar har i stor grad samme kriminelle mønster: narkotikamisbruk tvinger den tiltalte til å begå en lang rekke forbrytelser. Tyverier, innbrudd, ran og svindelforsøk...

Justitiarius og statsadvokaten bladde i tiltaler på statsadvokatens kontor: Det var ikke mangel på egnede kriminelle personer som ventet på at saken skulle opp for retten i begynnelsen av januar. Sant å si: problemet var snarere hvorfor de skulle velge noen og ikke andre til rettssaken på Bislett Stadion.

-Her har vi en fin en, sa statsadvokaten. -En vel 30 år gammel mann med en lang forhistorie som narkotikamisbruker ble pågrepet i Oslo sentrum i går etter å ba kjøpt heroin for 700 kroner.

Han satte seg til motverge, men ble selvsagt lagt raskt i bakken av politiet. Her er tiltalelisten denne gangen: åtte simple tyverier i matbutikker, ett tilfelle av heleri, ett trygdebedrageri på 1746 kroner, ett bedrageriforsøk mot en privatperson, ett tilfelle av legemsbeskadigelse ... - Og så vold mot politiet! tilføyde dommeren. -Nettopp. Slike personer er jo en trussel mot samfunnet, sa statsadvokaten. -Jeg foreslår at vi tar med ham. Vil du ha te, forresten?Dommeren nikket.

Lørdag 20.januar, kl. 14.15 presis, ble denne narkomane vaneforbryteren henrettet ved skyting på Bislett Stadion. Det var kaldt denne måneden, så det var noen færre tilskuere på Bislett enn det som var planlagt. Men noen tusen var da møtt frem.

Norsk virkelighet er heldigvis annerledes: Dommen i Oslo Byrett lød på fengsel i seks måneder.

- Hva med denne typen, spurte dommeren. -Tiltalte er domfelt 12 ganger tidligere og mangeårig heroinmisbruker. - Hva er det denne gangen, lurte statsadvokaten på. - Ikke så mye. Han er arrestert for besittelse av heroin og tiltalt for 16 småtyverier.- Vi tar ham med til Bislett sa statsadvokaten.

Lørdag 20. januar, litt over kl. 14.15, ble han henrettet ved skyting på Bislett Stadion. Staten sendte som vanlig regningen til familien på kr.1, for kulen som ble brukt til nakkeskuddet.

I virkeligheten ble denne heroinmisbrukeren dømt til 150 timers tjeneste under Kriminalomsorg i frihet. Dersom han ikke vedtok dette, ville dommen bli fem måneders fengsel. Men den domfelte var ikke i tvil: Han ville bruke tiden til å reise rundt på skoler og advare elever mot narkotika. Retten skrev da også at den tiltalte virket oppriktig motivert til å endre livsførsel.

- Her har vi en narkoman som står tiltalt for ran. Han har presset en kniv mot ansiktet til offeret og fått med seg en lommebok. Han ble pågrepet senere på kvelden da han var i ferd med å bryte seg inn i en bil. Ja, og så er han tiltalt for å ha solgt og oppbevart narkotika, selvsagt, sa dommeren. - Vi tar ham også, sa statsadvokaten. Dommeren la saken til side og bladde videre. Lørdag 20.Januar ble dødsdommen fullbyrdet i en sving på Bislett Stadion.

I virkelighetens Oslo var det dissens i byretten. Fagdommeren mente at dommen burde være betinget, men de to lege meddommerene gikk innfor seks måneders ubetinget fengsel og slik ble det.

- Denne saken er opplagt, sa dommeren, da han kom til tiltalen mot en mann som nå var i trettiårene, og som hadde misbrukt heroin siden han var 18 år. - Han er tiltalt for to ran, flere grove innbrudd, heleri, vold og kjøp og oppbevaring av narkotika. Alt dette er begått etter at han ble løslatt på prøve under sine fjerde fengselssoning. - Ingen debatt, sa statsadvokaten. Det betydde enda en dødsdom på Bislett Stadion denne tredje lørdagen i januar.

I virkeligheten sa Oslo Byrett at det var nødvendig å reagere med en «betydelig straff» mot denne personen. Han fikk ett års fengsel.

- Dette var en grov narkotikaforbrytelse, sa dommeren, han bladde i papirene til en som hadde oppbevart et kvart kilo amfetamin da han ble pågrepet. Fra han var 16 år og til nå, 20 år senere, hadde han 30 dommer i Sverige og Norge. Da politiet grep ham, var han på flukt. Han rømte under permisjon fra sitt trettiende fengselsopphold. - Dette må ta slutt, utbrøt statsadvokaten. Slik ble det. Det tok slutt lørdagen på Bislett Stadion, sammen med de fire andre som dommeren og statsadvokaten hadde plukket ut.

Dommen ble streng, også i virkelighetens Oslo Byrett: to og et halvt års fengsel.

Møtet med statsadvokaten var ferdig. De hadde blitt enige om 5 mennesker som skulle dømmes i en rettssak på Bislett Stadion, lørdag 20.januar. Alle fikk dødsstraff, og den ble fullbyrdet umiddelbart i påsyn av flere tusen mennesker. Dommeren og statsadvokaten kunne ha tatt mange flere, men hensikten var ikke først og fremst å straffe den enkelte. Hensikten var det som på juridisk kalles generalpreventive hensyn. Da holder det med fem forbrytere. De var enige om at de hadde planlagt en god, avskrekkende kampanje. Men for dommeren ventet flere saker denne dagen:

Han administrerte først en sak mot en profesjonell butikktyv og heler. Kvinnen ble grepet da hun nasket tøy i en klesforretning, og da politiet ransaket leiligheten hennes, fant de varer til en verdi av mellom 200.000 og 300.000 kroner. - Her er det nødvendig å statuere et eksempel, sa dommeren da han forkynte dommen. -Forbrytere som deg er i ferd med å korrumpere samfunnet vårt. Det kan ikke fortsette slik. Retten dømmer deg til døden ved skyting. Noen dager senere ble benådning avslått, og fire timer etterpå ble hun henrettet i Bredtvekt kvinnefengsel.

Den virkelige byretten dømte denne kvinnen til fengsel i åtte måneder, hvorav fire måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år...

Så kan man spørre seg: Har denne fiksjonen noe med kinesisk virkelighet å gjøre? Amnesty Intenationals «Death Penalty Log» gir vel svaret: Side opp og side ned med avsagte (og svært ofte fullbyrdede) dødsdommer. La bare ett eksempel være Wu Hongyuan, som ble henrettet 25. januar i fjor, dømt for gjentatte tyverier av motorsykler. Han ble 20 år gammel.

I 1995 ble kinesere henrettet for disse lovbruddene:

Forgiftning av buskap, mord, mordforsøk, drap, drap på tiger, væpnet ran, ran, voldtekt, legemsfomærmelse, overfall, gjentatte tyverier, tyveri, innbrudd, kidnapping, salg av kvinner og barn, organisert prostitusjon, hallikvirksomhet, organisert pomografi, publisering av pomografi, gatebråk og hærverk, alvorlig forstyrrelse av offentlig orden, forårsake eksplosjoner, ødeleggelse eller skade på offentlig eller privat eiendom, "kontrarevolusjonær" sabotasje, brannstiftelse, narkotikavirksomhet, korrupsjon, underslag, bestikkelse, svindel, spekulasjon, forfalskning, salg av merverdi skattekvitteringer, skattesnyteri, tyveri eller ulovlig fabrikasjon av våpen, ulovlig våpenbesittelse eller salg av våpen og ammunisjon, tyveri eller handel med nasjonale skattereller kulturminner, salg av falske penger og utpresning.

Publisert i AmnestyNytt 1996/1