Hva kan Norge gjøre for Syria?

I dag er det ett år siden syrere tok til gaten i protest mot knebling og forfølgelse. Det var i byen Deraa det hele startet - med krav om at barn som var blitt arrestert ble løslatt.

Nå, ett år etter, ønsker vi å vise solidaritet med modige syrere som i ett år har demonstrert for å oppnå frihet og respekt for menneskerettighetene og som har risikert livet, selv for å begrave sine drepte. Amnesty har navn på over 6500 syrere som er blitt drept. FN opererer med enda høyere tall. De fleste er drept av sikkerhetsstyrker i forbindelse med demonstrasjoner. Med opptrappingen av volden den seneste tiden, har det også kommet rapporter om overgrep og drap begått av væpnede opposisjonsgrupper. En utvikling som er dypt foruroligende og fullstendig uakseptabel.

Sjokkerte vitner

Vi markerer ettårsdagen fordi vi i likhet med mennesker over hele verden er sjokkerte vitner til de forbrytelser mot menneskeheten som foregår i Syria. Vi er også sjokkerte vitner til en verden som ennå ikke har maktet å komme det syriske folk til unnsetning. Vi markerer dagen i et forsøk på å motvirke følelsen av avmakt. Vi markerer dagen i protest mot Syrias makthavere som har valgt å svare ropet om rettferdighet med den grusomste og mest hensynsløse vold.

Be Russland stanse våpeneksporten til Syria - signér aksjonen vår her!

Ingen uavhengige observatører slipper inn i Syria, men Amnesty International samler kontinuerlig inn informasjon om situasjonen gjennom et omfattende kontaktnett i Syria og utenfor landet og gjennom intervjuer med syriske flyktninger i nabolandene Tyrkia, Jordan og Libanon.

Grusom tortur

I går la vi frem en rapport som dokumenterer tortur i et omfang og av en grusomhet uten sidestykke. Amnestys rapporter om Syria har gjennom tiår vært grusom lesning, om rutinemessig tortur i syriske fengsler, om systematisk knebling av ytringsfriheten og om et allestedsnærværende etterretningsvesen. Men rapportene det siste året har ikke vært til å bære. Nå er ikke torturen lenger rutinemessig, nå er den vanvittig i sin intensitet og oppfinnsomhet. I høst dokumenterte Amnesty hvordan arresterte blir torturert til døde, ja selv barn har lidd slike skjebner.

Siden har Amnesty pekt på hvordan leger og helsearbeidere er blitt tvunget til å velge mellom å angi sine skadde pasienter eller selv å bli arrestert hvis de nekter.  Rapporten som ble offentliggjort i går med den talende tittelen «Jeg ville dø» dokumenterer de 31 ulike metodene som syriske torturister nå bruker mot arresterte demonstranter. Jeg skal spare dere for groteske detaljer, men bare nevne ett eksempel. På 18 år gamle Khaled brukte torturistene en knipetang for å rive bort huden på hans ben.

Denne rapporten dokumenterer at tortur og annen mishandling er del at et omfattende og systematisk angrep mot sivilbefolkningen som representerer forbrytelser mot menneskeheten.

Stoppet av Kina og Russland

Et overveldende flertall av FNs medlemsland har samlet seg om en klar fordømmelse av volden som skjer i Syria, mens Sikkerhetsrådet hittil er blitt stoppet av Kinas og Russlands veto. Stormaktsinteresser står foreløpig i veien for at verdenssamfunnet samler seg om en felles politikk overfor et syrisk regime som har mistet enhver legitimitet. I likhet med det meste av verden krever Amnesty full stans i blodbadet, at Assad stanser angrep mot sivile, at humanitær bistand får slippe inn i de hardt prøvede byene og at alle som er arrestert for å bruke sin ytrings- og forsamlingsfrihet blir løslatt umiddelbart og betingelsesløst.

Men Amnesty har også appellert til det internasjonale samfunnet helt siden starten. Verden kan og må ta tre skritt:

• Sikkerhetsrådet må overføre situasjonen i Syria til den internasjonale straffedomstolen, som betyr å be domstolen starte etterforskning av de forbrytelser mot menneskeheten som finner sted - hvilket kan føre til arrestordre mot de som har ansvaret for forbrytelsene.
• Amnesty har også tatt til orde for en total våpenembargo mot Syria.
• Dessuten krever vi at alle Assad-regimets midler i utlandet blir frosset.

Dette er gjennomførbare og konkrete skritt for å fjerne mulighetene for å fortsette drapsbølgen.

Norge må bidra

Alle analyser av utviklingen i Syria peker i gal retning: Opptrapping av volden til fullskala borgerkrig, faren for oppsplitting av landet etter religiøse og etniske skillelinjer, regionale interesser som vil rive landet i stykker. Det er vanskelig å se håp. Når alt kommer til alt, er det kanskje det at vi i fellesskap markerer denne dagen, det som representerer et håp. Nemlig at folk i mange land krever ansvarsfull handling fra politiske ledere. Når russerne begynner å presse Putin kan mye skje.

Signér aksjonen - be Russland stanse våpeneksporten til Syria!

I mellomtiden må vi kreve at våre myndigheter gjør mer for å bidra. Støres gode dialog med sin russiske kollega blir ofte fremhevet. Nå må han bruke denne dialogen til å argumentere for endring i Russlands holdning til Syria. Det kan på sikt ikke være i Russlands interesse å holde sin hånd over en diktator som har mistet enhver legitimitet og som er blitt isolert av det meste av verden.

Norge må også arbeide aktivt for en total våpenembargo og ikke minst: Norge må bidra til å lindre den humanitære krisen. Det betyr både å bistå de nabolandene som nå tar imot store mengder flytninger, Tyrkia, Jordan og Libanon, men det betyr også å ønske syriske flyktninger velkommen til Norge.

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International i Norge.