Historien om Raif Badawi og Norge

Publisert: 19. Mar 2014, kl. 15:46 | Sist oppdatert: 19. Mar 2014, kl. 15:46

Marsipankake med sjokoladebokstaver. Dramatisk gateteater. Fakkeltog. Bunadskledd leikaring. En hangglider. Et linotrykk.

Historien om norske aktivister og den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi er ikke unik i Amnesty-sammenheng, men den er likevel rørende fin.

På små og store steder og gjennom et vell av ulike uttrykk kjemper norske Amnesty-aktivister en iherdig kamp for å løslate en fengslet saudi-arabisk mann. Hvorfor tar denne kampen så mange former? Troen på at oppmerksomhet skaper engasjement og at søkelys inn i en fengselscelle kan gjøre en forskjell. Vissheten om at internasjonalt press virker inn på beslutningstakere.

Det er grunnen til at aktivister i Sandnes serverte marsipankake på torget med Raif Badawi - i solidaritet skrevet med små sjokoladebokstaver.

Det er grunnen til at ekstremsportere kastet seg utfor fjellskjenter, padlet nedover skummende stryk og longboardet i 100 kilometer i timen med ulike bokstaver. Tilslutt stavet de Free Raif Badawi da de møttes i låven til Ekstremsportvekogeneral og Amnesty-aktivist Jon Gjerde på Voss.

Det er grunnen til at skoleelever i videregående skoler over hele landet har skrevet låt-tekster til Lars Vaulars neste store hit. Det rappes Hva sa vi? Raif Badawi og 600 pisk, litt av en risk.

Det er grunnen til at et 40-talls mennesker går i fakkeltog gjennom Sandnes' gater med bildet av bloggeren på staker. Det synges Til Ungdommen og taktfast hamring i stokker gir rytmen til dramatisk gateteater.

http://www.youtube.com/watch?v=C4VjIr6VObs&list=UUi1dWZzHLdhe0-h7_rHx_zg

Rett etter markeringen endret kona til Raif Badawi, Ensaf Haider, profilbildet sitt på Facebook til bildet av fakkeltoget. Etter fengslingen av mannen fikk hun og barna status som kvoteflyktninger og opphold i Canada. Derfra drifter hun Raif Badawis Facebook-konto og Twitter-konto og liker og kommenterer alt som deles i sosiale medier.

Aktivismeformene og kreativiteten er den samme, men nett og sosiale medier har hvisket ut den geografiske avstanden og gjort kontakt mellom aktivister mye enklere. Sammen inspirerer de hverandre til å fortsette og holde trykket oppe.

Hvordan føles det hele for kona Ensaf, som ser denne flommen av aktivisme i alle mulige varianter på nett? Og for Raif, som får formidlet alle aktivitetene gjennom de som besøker han i fengselet?

Vi intervjuet Ensaf via Skype om dette til et undervisningsopplegg. Det ble en tårevåt samtale både for Ensaf, aktivist Lisa og arabisk-oversetteren Manal.

Et lite inntrykk av hvordan det oppleves for Raif, får vi gjennom svaret han har formidlet til Amnesty-aktivist Nancy Herz. Under markeringen i Sandnes leste hun opp en hilsen fra ham til norske aktivister.
https://www.youtube.com/watch?v=fP_yUECk-eU

Kona til Raif var rask til å like og dele filmen av opplesningen av takketalen, som en av aktivistene i salen tok opp og la ut.

Historien om Raif Badawi og norske aktivister er en påminnelse om verdien av andre menneskers engasjement for en som sitter fengslet. Om solidariteten mellom fremmede mennesker fra ulike steder i verden med felles tro på de samme verdiene. Om at ingen handling er for liten. Alt som gjøres i kampen for et fengslet enkeltmenneske har en verdi for den det gjelder.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan skrive saken: Raif Badawi møter aktivister i Sandnes.

 Kristin Rødland Buick er nettredaktør og sosialemedie-ansvarlig i Amnesty. Hun er lidenskapelig opptatt av sosiale mediers mulighet til å bygge bevegelsen av menneskerettighetsforkjempere verden over.