Bilde
Folket i Georgia kjemper mot regjeringens autoritære vending. Hundretusener protesterer for nærmere tilknytning til Europa fremfor Russland.
Hva skjer i Georgia?

Protesterer mot myndighetene

Siden 28. november 2024 har folk i Georgia kontinuerlig protestert mot undertrykkende lover og regjeringens forsøk på å sette EU-tiltredelsesprosessen på pause.

Demonstrantene frykter at myndighetene vil føre landet nærmere Russland.

Mens den globale mediedekningen av de georgiske protestene i stor grad har forsvunnet, har myndighetene intensivert angrepet på demonstranter og tydd til bruk av uforholdsmessig makt, arrestasjoner, tortur og kjønnsbasert vold.

«Myndighetene i Georgia gjør alt for å unngå ansvar for bruddene de begår. Mens de forbyr demonstranter å bruke masker, sender de uidentifiserbart politi for å slå og provosere oss. Dette må stoppe!»
Demonstrant i Tbilisi, Georgia

Georgiske myndigheter oppmuntrer til straffrihet ved å ikke straffe politivolden. Dette er i strid med Georgias konstitusjonelle og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Det internasjonale samfunnet må stå i solidaritet med det georgiske folk og bidra til å beskytte retten til å protestere!

Ane Tusvik Bonde fra Amnesty Norge møtte flere av dem som har vært utsatt for myndighetenes undertrykkelse i Georgia under en reise i mars 2025. I videoen under forteller hun om myndighetenes voldsbruk mot sine egne - for eksempel at selv folk som bare hadde servert kaffe gratis til demonstrantene, ble banket opp.

En eksistensiell kamp

Mens verdens øyne ser en annen vei, er det stadig skumlere å være sivil og ha meninger i Georgia. Politivolden eskalerer stadig, blant annet viser Amnestys etterforskning at politiet har blandet giftige kjemikalier i tåregass brukt mot fredelige demonstranter.

Likevel slutter ikke folk å protestere mot den autoritære vendingen landet er i ferd med å ta. Som aktivisten Mariam sier i videoen under:

Jeg tenker at vi kjemper en eksistensiell kamp akkurat nå. Det handler om hvorvidt vi skal fortsette å være et demokrati eller gå den autoritære veien.
Mariam, LHBT-aktivist

Kvinner som protesterer, er særlig utsatt for seksualisert vold, noe Kristinas historie er et stygt eksempel på. Signer aksjonen for henne under!

Hvordan jobber Amnesty i Georgia?

Selv om media har vært mer opptatt av andre regioner i senere tid, har Amnesty jobbet iherdig for situasjonen i Georgia. I slutten av 2024 ble over 500 demonstranter arrestert. Mer enn 300 av dem rapporterte at de var utsatt for mishandling og tortur. Dette dokumenterte Amnesty i rapporten Georgia: Elections marred by severe reprisals and risk of further violence.

Amnesty har observert rettsaker for aktivister og journalister som er blitt fengslet, og avdekket at de ikke har fått rettferdig rettergang. En av dem er skuespilleren Andro Chichinadze, som sitter fengslet for å ha deltatt i protestene. Amnesty har aksjonert for saken hans.

En annen av demonstrantene som ble fengslet og torturert i varetekt, er Saba Skhvidtaridze. Saba ble jaget av politiet, arrestert i en tunnel og torturert gjennom natten, bare for å ha deltatt i demonstrasjoner. Etter dette risikerte han 11 års fengsel. Men etter at Amnesty globalt engaserte seg i saken hans, ble tiltalen endret. Han endte opp med en dom på to års fengsel.

Familien takker Amnesty for å ha belyst torturen sønnen ble utsatt for, og mener dette spilte en stor rolle for endring av tiltalen.

Etter Amnestys dokumentasjon av vold og tvungen nakenvisitering av kvinner, kom det georgiske justisdepartementet med en instruks om at politiet ikke lenger skulle gjennomføre nakenvisitering av kvinner ved razziaer og arrestasjoner. Likevel har Amnesty rapportert om fortsatte fysiske angrep på kvinner. Les Amnestys rapport om kjønnsbasert vold mot kvinner her.

Amnesty krever at all vold og tortur etterforskes, og at de som står bak menneskerettighetsbruddene stilles til ansvar.