Frykter bølge av henrettelser i USA

Det har vært full stans i henrettelser i USA siden 25. september da høyesterett vedtok å behandle bruken av trekomponents giftsprøyte som henrettelsesmetode. Alle de 36 statene som har dødsstraff i lovverket, bruker vanligvis giftsprøyte ved henrettelser.

I de 29 ukene fra 25.september til nå har det vært full henrettelsesstans, men dødsdømte har fortsatt kunnet anke saker i rettssystemet. Vanligvis henrettes gjennomsnittlig en til to personer ukentlig i USA, det vil si rundt 40 til 60 personer i denne perioden.

Amnesty er nå redd for at myndighetene vil starte en storaksjon for å få bukt med opphopningen av mennesker som har vært gjennom siste ankeinstans i rettssystemet og venter på dato for henrettelsen. Det kan bety at mellom 40 og 60 mennesker nå står i umiddelbar fare for å bli henrettet i tillegg til det gjennomsnittlige, ukentlige antallet.

- Dette er en trist dag. Ikke bare fordi høyesterett gir grønt lys til en makaber praksis, men også fordi vi frykter at mennesker nå blir henrettet hver dag i tiden som kommer, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Med syv mot to stemmer kom høyesterett fram til at henrettelse med trekomponents giftsprøyte ikke er i strid med grunnloven som forbyr såkalte umenneskelig og uvanlig avstraffelsesmetoder.

Redsel og smerte i dødsøyeblikket

Joseph Clark ble henrettet i Ohio i desember 2006. Det tok 22 minutter før personalet som skulle henrette ham fant en åre å sette kanylen i. Kort tid etter at injiseringen startet kollapset blodåren og Clarks arm begynte å hovne opp. Han løftet hodet opp fra senga og sa: «det virker ikke, det virker ikke!» Gardiner ble da trukket for rundt senga mens personalet arbeidet i nye 30 minutter for å finne en annen åre.

Dødsdømte risikerer å gå igjennom ulidelige smerter over lengre tid, ofte i en så neddopet tilstand at de ikke engang kan kommunisere smerten til helsepersonell.

Signaleffekt

Amnestys har i det siste sett tendenser til at flere stater nå involverer medisinsk personell og benytter giftsprøyter som et forsøk på å få henrettelsene til å fremstå som kliniske og humane.

- Kjennelsen i amerikansk høyesterett kan ha en uheldig signaleffekt til for eksempel Kina, som i økt grad benytter giftsprøyte som henrettelsesmetode, sier Egenæs.

Han understreker at bruken av giftsprøyter ikke løser problemet med dødsstraff.

- Statlige henrettelser er like grusomme og umulige å gjøre om på, uavhengig av hvilken metode som benyttes.

Nylig la Amnesty fram dødsstraff-statistikk for 2007, der det kom fram at det er bare fire land i verden som henretter flere mennesker enn USA, nemlig Kina, Iran, Saudi-Arabia og Pakistan.

Forspilt sjanse

- USA har nå forspilt en gylden sjanse til å behandle spørsmålet om bruk av dødsstraff er noe som hører hjemme i et vestlig demokrati i 2008. Det er synd å se at syv mennesker i høyesterett fortsatt er for å drepe i lovens navn, sier Egenæs.

Han velger likevel å se på vedtaket som en mulighet til å sette dødsstraff på den amerikanske dagsorden på nytt.

- Vi får håpe at avgjørelsen skaper en ny offentlig diskusjon om dødsstraff, og at presset fra det amerikanske folket tilslutt blir så stort at myndighetene på nytt må revurdere denne middelalderske avstraffelsesmetoden.

Kontaktpersoner i Amnesty International Norge:

John Peder Egenæs, generalsekretær: 911 00 676

Kristin Rødland Buick, informasjonsrådgiver: 920 93 173