Fredsforhandlinger i Colombia: Realistiske optimister

Nylig mottok en rekke organisasjoner som står bak den nasjonale bevegelsen for ofre for statlige overgrep (Movimiento Nacional de Víctimas e Crímenes de Estado) trusler fra paramilitære grupper om at de nå blir oppfattet som ”militære mål”.

Over hele Colombia utsettes urfolk som ønsker å stå opp for sine rettigheter for trakassering og forfølgelse. Tusenvis har demonstrert mot den økte trusselen som gruvesektoren, oljesektoren og andre økonomiske interesser utgjør mot deres rettigheter og tradisjonelle landområder. Paramilitære og statlige sikkerhetsstyrker reaksjon på protestene har vært bruk av dødstrusler, skarp ammunisjon og vold.

Den demonstrerende urbefolkningen ble i ett område beordret av paramilitære styrker om å returnere til sine hjem innen 24 timer, hvis ikke ville demonstrantene bli oppfattet som militære mål og utsettes for sosial rensing.

Amnesty mener colombianske myndigheter må sørge for at dødstruslene, den overdrevne maktbruken og volden mot demonstrantene og menneskerettighetsforkjemperne stanses. All overdreven maktbruk må etterforskes og de ansvarlige må stilles for en sivil, ikke militær, rett. Konflikten mellom FARC og den colombianske staten går hardest utover den sivile befolkningen.

Fremgang i fredsforhandlingene?

Langt borte fra skuddlinja fortsetter fredsforhandlingene mellom colombianske myndighetene og FARC geriljaen på Cuba. De seks hovedtemaene som diskuteres i fredsforhandlingene er jordreform, politisk deltagelse, våpenhvile, narkotikaspørsmål, ofrenes rettigheter og implementeringen av fredsavtalen. Det er nå litt over et år siden fredsforhandlingene ble offentliggjort og delegasjonen var samlet i Norge. Partene har delvis blitt enige om jordreform og nylig ble det annonsert om enighet vedrørende spørsmålet om politisk deltagelse. Det colombianske sivilsamfunnet forteller at partene likevel har en lang vei å gå for å få på plass en fredsavtale.

Gjennom Det norske Menneskerettighetsfond gir Amnesty direkte støtte til lokale organisasjoners kamp mot straffefrihet for overgrep begått av Colombias militære. Gruppene består av familiemedlemmer og pårørende av ofre for utenomrettslige henrettelser, tortur og forsvinninger som krever at sannheten om overgrepene kommer frem og at de ansvarlige straffes. Til tross for sterkt press og stadige angrep og trusler som følge av dette arbeidet, oppnår de viktige resultater i Colombiansk og internasjonalt rettssystem. Med den foreslåtte reformen av justissektoren blir dette arbeidet ytterligere vanskeliggjort.

Sikkerhetsstyrkenes rolle etter en fredsavtale

Elena Rey Maquieira Palmer er menneskerettighetsforkjemper og jobber i Bogotá som konsulent for Det norske menneskerettighetsfond og FOKUS. Hun problematiserer de enorme militærstyrkene i landet og deres rolle i etterkant av fredsforhandlingene. Palmer forteller at trusler mot menneskerettighetsforkjempere vanligvis kommer fra statens sikkerhetsstyrker, Las fuerzas armadas, som har mye makt i det colombianske samfunnet.

- Colombia er i teorien et demokratisk land, men sikkerhetsstyrkene har mye makt, spesielt nå i fredsforhandlingsprosessen kommer dette frem, de er blant annet tilstede ved fredsforhandlingene gjennom representanter, forteller Palmer.

- Sikkerhetsstyrkene har systematisk utført menneskerettighetsbrudd og det er nødvendig å oppløse og demokratisere styrkene for at dette ikke skal gjentas, sier Palmer.

Aktivisten mener både menneskerettighetsbruddene fra FARC og staten må få konsekvenser, men at den enorme størrelsen på sikkerhetsstyrkene fører til en høyere andel menneskerettighetsbrudd.

- Det colombianske samfunnet er lei av å leve i krig, vi trenger å se en framtid, derfor er det viktig at våpnene legges ned og at demokratiske kanaler brukes, påpeker Palmer.

Økt straffefrihet for sikkerhetsstyrker

Mens fredsforhandlingene pågår og menneskerettighetsbrudd fortsetter, forsøker den colombianske regjeringen å gjennomføre en reform som i følge Amnestys etterforsker i Colombia, vil føre til økt straffefrihet for militærstyrkene.

- Myndighetene har gjentatte ganger bekreftet sin forpliktelse om å kjempe mot straffefrihet, men denne reformen vil øke Colombias allerede svært omfattende straffefrihet, sier Marcelo Pollack.

Reformen vil øke mulighetene for å stille ansvarlige for menneskerettighetsbrudd for en militær og ikke sivil domstol. Dette kan i større grad beskytte de ansvarlige.

- Gjennom den 50 år gamle konflikten har militære domstoler spilt en sentral rolle i å systematisk beskytte medlemmer av sikkerhetsstyrkene som er innblandet i menneskerettighetsbrudd, reformen vil gjøre det enda vanskeligere å holde medlemmene av de væpnede styrkene og politiet ansvarlig for brudd på menneskerettigheter, sier Pollack.

Amnesty mener det er viktig for fredsprosessen at myndighetene forhindrer amnesti for de ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd og brudd på menneskeheten, både for FARC, paramilitære og medlemmer av de colombianske sikkerhetsstyrkene.


En forhastet fredsavtale?

Ifølge norsk-colombianeren Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, har støtten til fredsprosessen sunket i den colombianske befolkningen. Skretteberg betegner det colombianske sivilsamfunnet som realistiske optimister.

Hun forteller at tiden er i ferd med å renne ut for president Santos. På den ene siden står FARC geriljaen, som har kjempet mot myndighetene i femti år. FARC har ikke dårlig tid. På den andre siden står regjeringen med Santos i spissen. Dersom Santos ønsker å stille til gjenvalg våren 2014, kan resultater fra en fredsavtale være avgjørende for valgresultatet. Dette hastverket kan gi konsekvenser.

International Crisis Groups rapport ”Transitional Justice and Colombia’s Peace Talks” fra august 2013, støtter oppfatningen om at en forhastet fredsavtale kan gå utover avtalens holdbarhet i etterkant. Rapporten forteller at begge sider kan gå med på en avtale som ikke møter internasjonale standarder for ofrenes rettigheter. En slik kortsiktig og enkel løsning kan tilfredsstille korte politiske mål, men kan ha uheldige langsiktige konsekvenser, heter det i rapporten.