Fortsatt ingen åpenhet 20 år etter massakren i Kina

Kinesiske myndigheter har lenge lovet en åpen og uavhengig etterforskning av den militære aksjonen mot de fredelige demonstrasjonene på og rundt Den himmelske freds plass i 1989. I praksis gjør styresmaktene i Beijing imidlertid fortsatt alt for å hindre at sannheten om det som skjedde i juni 1989 skal bli kjent. I forkant av 20-årsdagen for demonstrasjonene har myndighetene imidlertid intensivert sin forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater.

Fortsatt fengslet

Informasjon om hvor mange som ble drept og hvor mange som ble fengslet blir fortsatt holdt hemmelig. Uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner anslår at minst 20 og kanskje så mange som 200 enkeltindivider fortsatt sitter i fengsel for sin deltakelse i 1989-demonstrasjonene.

- Den Nasjonale Folkekongress kan vise vei ved å kreve en sannferdig oversikt over de som døde, de som ble fengslet og de som fortsatt sitter i fengsel som følge av protestene, sa Amnesty International i et åpent brev sendt til Folkekongressens formann, Wu Bangguo, den 13. mai 2009. (Følg denne lenken for å skrive under appellen til Folkekongressen.)

- Bør løslates umiddelbart

- Mange av de som fortsatt sitter fengslet ble den gang dømt for ”kontrarevolusjonære forbrytelser”, en straffebestemmelse som ble tatt ut av Kinas straffelov allerede i 1997, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge. - De kinesiske myndighetene bør løslate disse fangene umiddelbart, som et første skritt mot å ta ansvar for det som skjedde for 20 år siden.

Ikke alle som sitter fengslet i sammenheng med demonstrasjonene på Den himmelske freds plass deltok i protestene for 20 år siden. Kinesiske myndigheters pågående undertrykkelse av en åpen diskusjon rundt det som fant sted, innebærer at mange har blitt dømt etter 1989 for simpelthen å ha deltatt i diskusjoner eller lagt ut dikt på internett til minne om massakren.

Fortsatte arrestasjoner

Fengsling er ikke den eneste metoden kinesiske myndigheter bruker for å kneble den offentlige debatten rundt hendelsene i 1989. De prominente lederne av Tiananmen mødregruppen, Ding Zilin og Jiang Peikun, blir ofte utsatt for trakassering og vilkårlige arrestasjoner.

- Midt i den globale finanskrisen har kinesiske myndigheter demonstrert sitt ønske om å anta lederskap i å stabilisere verdensøkonomien. Når det gjelder å beskytte menneskerettighetene har imidlertid Kina konstant skuffet i forhold til å leve opp til verdens forventninger. Antallet personer som fortsatt sitter fengslet etter hendelsene på Den himmelske freds plass for 20 år siden er en bekreftelse på at det fortsatt råder en mangel på forpliktelse overfor menneskerettighetene i Kina, sier Egenæs.

Økt trakassering

I de siste dagene har kinesiske myndigheter trappet opp trakasseringen av kjente menneskerettighetsforkjempere for å hindre dem i å uttale seg om massakren på Den himmelske freds plass.

For eksempel:

· Zeng Jinyan, kona til den prominente samvittighetsfangen Hu Jia, ble stoppet av fem politimenn da hun ville forlate leiligheten sin sammen med parets lille datter. Politimennene dyttet henne tilbake i leiligheten og slo fast at hun ikke kunne forlate huset de nærmeste dagene.

· HIV/AIDS-aktivist Wan Yanhai ble hentet av politiet og satt på et tog til en by langt i nord for å ”forhindre mulig konflikt”.

· To politimenn bevokter huset til Mao Hengfeng, en kjent aktivist mot tvangsabort, i Shanghai. Hun har fått beskjed at hun ikke får gå ut før 20-årsmarkeringen er over.

Kinesiske myndigheter har i tillegg stengt tilgangen for kinesere til webstedene Twitter, Flickr og e-posttjenesten Hotmail for å hindre kommunikasjon mellom menneskerettighetsaktivister.

Følg denne lenken for å skrive under Amnestys online-appell for en offentlig gransking av hendelsene fra juni 1989.