Forslag til appell 8. mars

Til tross for at kvinner og menn i Norge likestilte på mange måter er så er omfanget av voldtekt og andre former for seksuelle overgrep mot jenter og kvinner fremdeles svært høyt. I følge en ny rapport fra NKVTs har hele én av fem kvinner i Norge opplevd voldtekt ved bruk av trang og makt, sovevoldtekt, eller begge. Det er et skremmende stor tall, og det er viktig at dette blir tatt på alvor, også i det forebyggende arbeidet mot voldtekt og seksuelle overgrep.

Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem, og et omfattende folkehelseproblem. Voldtekt er også et alvorlig brudd på jenters og kvinners menneskerettigheter. Det fører blant annet til at jenter og kvinner i Norge opplever at deres faktiske bevegelsesfrihet blir sterkt begrenset. Det er ikke mulig å oppnå likestilling før jenter og kvinner kan være trygge både hjemme og ute.

Det er på tide med et offensivt forebyggende og holdningsskapende arbeid som kan knuse voldtektsmytene som fremdeles tvinger voldtektsutsatte kvinner til taushet. Det er på tide å sikre at alle overgrepsmottak kan tilby voldtektsutsatte tilpasset behandlingstilbud av høy kvalitet, inkludert et tilfredsstillende rettsmedisinske undersøkelser. Og det er på tide å få vedtatt en samtykkebasert voldtektsbestemmelse som fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, slik at flere voldtektsutsatte jenter og kvinner får en reell mulighet til å kunne få oppreisning og rettferd i retten.

I oktober 2021 bekreftet den nye regjeringen i sin politiske plattform, Hurdalsplattformen, at vi også skal få en samtykkelov i Norge.

19. desember 2022 la Straffelovrådet, et juridisk ekspertorgan under Justis- og beredsskapsdepartementet, frem forslag til en ny voldtektsbestemmelse.

Forslaget til Straffelovrådets er dessverre ingen samtykkelov.

Straffelovrådets forslag stiller det krav om at den som blir utsatt for et overgrep må uttrykke sin motvilje i ord eller handling før det kan defineres som en voldtekt.

Men et samtykke til sex er langt mer enn retten til å si nei. Samtykke til sex er en bekreftelse på frivillig deltagelse. En samtykkebasert voldtektsbestemmelse gir den som initierer sex et ansvar for å forsikre seg om at den andre parten faktisk også ønsker og vil. Det er dessverre ikke dette som Straffelovrådet legger til grunn i sitt forslag til ny voldtektsbestemmelse.

Mennesker reagerer forskjellig når de utsettes for seksuelle overgrep. Noen prøver å rømme, andre slåss for å forsvare seg. Den mest vanlige reaksjonen for kvinner er at kroppen «fryser», slik at det blir umulig å røre seg. Andre vil bevisst forholde seg passive mens overgrepet pågår for å få minst mulig skade.

Til tross for dette mener Straffelovrådet at seksuell omgang med en person som ikke har samtykket i å ha sex og som forholder seg passiv ikke er så alvorlig at det bør straffes som voldtekt.

Retten til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse tilsier at et samtykke ikke kan forutsettes eller tas for gitt. Et samtykke skal alltid vurderes i lys av de omkringliggende omstendigheter, slik at det kan utelukkes at det er gitt i en situasjon preget av utnyttelse, press eller tvang.

Så lenge vi ikke har en samtykkelov som gjør det klart at den som initierer sex har et ansvar for å sikre at den andre part samtykker, så har vi et dårligere normativt utgangspunkt for det forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Så lenge vi ikke har en samtykkelov, så vil voldtekstmyter som legger skyld og ansvar på den som er utsatt heller enn den som begår overgrepet fortsette å florere.

Så lenge vi ikke har en samtykkelov, så vil alt for mange voldtektsanmeldelser henlegges uten etterforskning, eller ende med en frifinnelse i retten.

Den som tier samtykker ikke - bare ja er ja!