Skriv et protestbrev

Et protestbrev er et brev du skriver til myndighetene i et land, hvor du ber dem følge menneskerettighetene og beskytte personer vi er bekymret for. Når du skriver et protestbrev er du med på å si fra om urettferdighet.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 26. okt 2018, kl. 12:24 | Sist oppdatert: 4. nov 2019, kl. 10:34

Det kan kanskje føles litt skummelt å skrive brev til myndighetene i et land? Ikke fortvil, vi har allerede laget noen ferdige brev for Skriv for liv 2019 som du kan signere.

Signering av protestbrev på Skriv for liv-stand.

Hvis du vil skrive et eget brev har vi laget noen tips til deg her:

1. Begynn alle brev med å skrive hvem brevet er til. Mottakeren kan for eksempel være en president, en justisminister, en politisjef, en fengselssjef - eller andre som har myndighet til å endre den urettferdige situasjonen. Du ser hvem du skal skrive til på case-cardet til hver sak som kan lastes ned i aksjonsveiledningen.

2. Bruk en høflig tiltaleform (Your Excellency, Dear Prime Minister, Dear Director m.m.)

3. Selv om du kanskje blir sint over ugjerningene til myndighetene, er det viktig at brevet har en høflig og respektfull tone. Hvis ikke kan brevet virke mot sin hensikt, og gjøre situasjonen verre for personen som er utsatt for menneskerettighetsbruddet.

4. Bruk navnet til personen du er bekymret for, si at du er bekymret og fortell kort hva som har skjedd. Er personen fengslet eller utsatt for trusler?

5. Skriv hva du oppfordrer myndighetene til å gjøre. Her er det lurt at du bruker kravene til Amnesty som grunnlag.

6. Brevet bør skrives på engelsk, eller på et språk som er forståelig for den som skal motta det.

7. Husk å skrive under med navnet ditt (Yours Sincerely, NAVN).

8. Send brevet til oss (så sender vi dem riktig sted): Grensen 3, 0159 Oslo.

DETTE KAN DITT PROTESTBREV BIDRA TIL:
Bilde
I 2012 ble Yecenia Armenta arrestert, torturert og brutalt voldtatt av politiet i Mexico. Hun var en del av Skriv for liv 2015 og saken hennes fikk massiv internasjonal oppmerksomhet. Aktivister sendte solidaritetsbrev og protestbrev i store mengder. I juni 2016 ble hun frikjent og løslatt. Som nylig løslatt, uttrykte hun stor takknemlighet for
alle som engasjerte seg i saken hennes.
  • Det kan føre til at noen blir løslatt fra fengsel.
  • Det kan gi folk beskyttelse.
  • Det kan føre til bedre fengselsforhold.
  • Det kan stanse en henrettelse.
  • Det kan stoppe tortur.
  • Det kan føre til at lover blir endret.
  • Det viser myndighetene at en hel verden følger med.
  • Det viser folk som er i fare, at de ikke står alene.
  • Det styrker mennesker i sin kamp mot overgripere.