FN kritisk til arbeidet mot voldtekt i Norge

FN har igjen stilt spørsmål rundt omfanget av voldtekt i Norge og mangelfulle tiltak. 
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 5. nov 2012, kl. 13:48 | Sist oppdatert: 5. nov 2012, kl. 13:48
Under møtet "Problemer med voldtektsdebatten" på Globaliseringskonferansen kunne Patricia Kaatee rapportere at FN igjen stilte spørsmålstegn ved den norske voldtektslovgivningen. Hun er politisk rådgiver i Amnesty International Norge og kom direkte fra Geneve og Norges høring for FNs komité mot tortur.

- FNs komité mot tortur bemerket blant annet at det synes å være en mangelfull respons fra myndighetene til å forebygge, etterforske og straffe voldtekt, sa Kaatee.

FNs Kvinnekomité har gjentatte ganger kritisert Norge for mangelfull innsats når det kommer til å forebygge, etterforske og straffe voldtekt. Ofrene for overgrep sikres ikke nødvendig oppfølging og kompensasjon lød FNs Kvinnekomités rapport fra februar 2012. De pekte på hvordan voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett. Norsk lov definerer fremdeles voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, ikke ved manglende samtykke.

Skuffet over norsk respons

Torturkomiteen FN stilte flere gode spørsmål under høringen, men Kaatee var skuffet over responsen til den norske delegasjonen:

- Diskusjonen var preget av bortforklaringer fra den norske delegasjonen. Norske myndigheter hevdet eksempelvis det var forskningsmessig belegg for at den dramatiske økningen av voldtektsanmeldelser var et resultat av at flere kvinner nå anmelder voldtekt, ikke at flere kvinner faktisk blir voldtatt.

- Det er sjokkerende hvordan representanter for norske myndigheter kan sitte i en FN-høring og snakke usant, sa Kaatee.

- FN etterlyste en endring av lovending i norsk voldtektslovgivning. De ba også om en lovfesting av minst et overgrepsmottak i hvert fylke under høringen. Den norske delegasjonen svarte ifølge Kaatee at de skulle vurdere en omformulering av voldtektslovgivningen, selv om de ikke trodde det vil gjøre noen praktisk forskjell.

Kaatee var oppgitt over delegasjonens mangelfulle innsikt i eksisterende utfordringer.

- Vi har eksempler på voldtektssaker som har endt med frikjennelse selv om retten har funnet det bevist at kvinnen har uttrykt tydelig motstand fordi bruk av trusler og tvang ikke kunnet bevises. I tillegg er det viktig i det forebyggende arbeid, blant annet i møte med ungdom, å kunne slå fast at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, understreker Kaatee.


Internasjonalt perspektiv

Overlege Helle Nesvold fra Voldtektsmottaket understrekte viktigheten av et internasjonalt perspektiv og kunne bekrefte FNs kritikk av Norges voldtektsarbeid.

Nesvold pekte på nødvendigheten av holdningsskapende og forebyggende arbeid. Hun ønsker at Norge skal være et foregangsland, men helseaspektet og informasjonsbehovet neglisjeres ifølge overlegen. - Politiet og helsevesenet kan gjøre et mye bedre arbeid. Norsk helsevesen er blant annet ikke trent i å dokumentere for retten, sa Nesvold.

Voldtektsmyter

Anne Bitsch, forfatter av boka ”Bak lukkede dører” og stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning pekte på hvordan det er en utbredt oppfatning i Norge at om en voldtekt ikke innebærer "overfall", så er det ingen voldtekt. Her har vi et holdningsproblem.

- I likestillingslandet Norge har vi en rekke voldtektsmyter, sa Bitsch. Ifølge forskeren er det en tendens til at ofrene tar skylden for overgrepet selv, samtidig som media og lokalsamfunnet legger skylden på offeret. Noen ofre er mer "verdige" enn andre. Norske gutter som voldtar noen de kjenner kan lettere tilgis ifølge Bitsch.

Gjennomsyrer rettsapparatet

Dette holdningsproblemet gjenspeiler seg i rettssystemet der tiltalte blir frikjent, enten fordi det ikke er involvert vold, eller fordi fornærmede ikke fremstår som et "verdig offer". Bistandsadvokat Hege Salomon beskrev hvordan disse holdningene gjør at voldtektsofre hun bistår får problemer med å bli trodd fordi retten vektlegger utenforliggende forhold som at fornærmede fremstiller seg på uanstendig vis.

Panelet er enige om at Norges voldtektsproblematikk er en klar indikasjon på at vi har en lang vei å gå for å oppnå likestilling i Norge.