Fire menneskerettighetsseiere før sommerferien

1. Regjeringen foreslår lov mot handel med bosettinger

I juni har norske myndigheter innført sanksjoner og lagt fram et lovforslag om forbud mot handel med israelske bosettinger på det okkuperte palestinske territoriet. Dette er et viktig og etterlengtet gjennomslag både vi og andre har jobbet målrettet for over lang tid.

Forslaget viser at norske myndigheter er villige til å ta konkrete grep for å etterleve internasjonal rett, og til å reagere på Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk territorium.

Det sender et tydelig signal om at økonomisk aktivitet som bidrar til bosettingene, ikke er akseptabelt.

Samtidig er dette bare et første skritt. Skal Norge bidra til reell endring for palestinere, må det følges opp med sterkere og mer helhetlige tiltak.

Likevel er dette et viktig fremskritt.

Det viser at press virker - og at politiske myndigheter kan bevege seg når urett dokumenteres og løftes fram over tid.

2. Géza er frikjent

I fjor vinter startet vi å aksjonere for Géza Buzás‑Hábel i Ungarn, og planen var å løfte frem saken hans på prider over hele Norge i år!

Géza organiserte for femte år på rad en fredelig Pride-parade i byen Pécs i oktober 2025, selv om parlamentet i Ungarn i mars hadde vedtatt en ny lov som forbyr Pride-arrangementer og andre markeringer som fremstiller skeive på en positiv måte.

Til tross for forbudet gikk paraden som planlagt, og samlet rundt 5 000 deltakere.

Kort tid etter startet politiet etterforskning av Géza for å ha organisert en ulovlig pride, i februar 2026 ble han formelt tiltalt.

Dersom han ble dømt, risikerte han opptil ett års fengsel.

Men, sammen tok vi til motmæle og over 6 500 mennesker signerte aksjonen rettet mot påtalemyndighetene i Ungarn for å kreve at anklagene ble frafalt. Og det virket:

4. juni 2026 vedtok påtalemyndighetene å frafalle tiltalen mot Géza.

Dette er en viktig seier - ikke bare for én person, men for retten til å være skeiv og synlig, organisere seg og kjempe for rettighetene til lhbt+-personer i Ungarn.

Géza har I ettertid sagt til Amnesty International:

“I cannot give into fear and let anyone take away our rights. I would like to send the message to everyone that you should not be scared. Thank you very much for supporting me and my case.”

3. Tommy Olsen slipper utlevering

En av sakene som har engasjert dere aller mest denne våren er saken om menneskerettighetsforsvareren Tommy Olsen fra Tromsø. Som mange av dere vet, så dokumenterer han hvordan greske myndigheter og kystvakten tvinger båtflyktninger tilbake til sjøs i stedet for å ta dem imot.

I 2022 startet greske påtalemyndigheter etterforskning av Tommy. Han anklages blant annet for å ha startet og være medlem av en internasjonal kriminell organisasjon, menneskesmugling og spionasje, med en strafferamme på opptil 20 års fengsel.

Dette er anklager Amnesty mener er grunnløse og et forsøk på å skremme ham og andre fra å gjøre lignende arbeid.

I desember i fjor utstedt greske myndigheter en europeisk arrestordre på Tommy, og 11 februar i år ble han informert om at norske myndigheter mottok en begjæring om å utlevere ham til Hellas. I mars ble Tommy pågrepet av politiet i Tromsø, Tingretten besluttet at han kunne utleveres til Hellas, og han ble satt i varetekt.

Men etter omfattende engasjement fra blant annet oss kom en viktig seier:

15. mai besluttet Lagmannsretten at Tommy Olsen ikke skal utleveres til Hellas.

Retten slo fast at arbeidet hans er lovlig i Norge og beskyttet av ytringsfriheten.

Samtidig er ikke saken helt over. Den europeiske arrestordren står fortsatt ved lag, og saken pågår fremdeles i Hellas. Det betyr at Tommy fortsatt ikke kan reise ut av Norge og til noe land i Europa.

Denne delseieren viser hvor viktig det er å stå opp for mennesker som dokumenterer og varsler om overgrep. Saken handler ikke bare om én person - men om beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere og retten til å hjelpe mennesker i nød.

4. Bedre forhold i norske fengsler

I 2023 jobbet aktivister over hele Norge for bedre soningsforhold i norske fengsler, særlig for psykisk syke innsatte.

Som et resultat av innsatsen leverte vi i slutten av kampanjeperioden over 14 000 signaturer til Justisdepartementet.

Det bidro til at det over statsbudsjettet for 2024 ble bevilget:

• 85 millioner til styrking av kriminalomsorgen
• 35 millioner øremerket til bemanning for å forhindre isolasjon
• 5 millioner ekstra til kvinner som soner

Nå har vi igjen gode nyheter, da stortinget har fulgt opp enda flere av kravene fra kampanjen vår.

Det er nå vedtatt at innsatte har lovfestet rett til minst åtte timers utlåsing fra cella hver dag og tilgang til meningsfulle aktiviteter. Dette skal redusere utfordringene med isolasjon i fengsel, og blant annet sikre innsatte daglig fellesskap med andre innsatte,og fengslenes bruk av utelukkelse skal kontrolleres.

Dette er viktige skritt mot mer humane soningsforhold i Norge - og et tydelig eksempel på hva innsatsen vår fører til.