Festbrems?

En bekjent av meg har sagt at vi i Amnesty ødela noe av moroa da vi kritiserte kinesiske myndigheter under Bejing-OL. Han mente vi var en festbrems. Han satt igjen med en dårlig smak i munnen under åpningssermonien, for John Peder Egenæs hadde nettopp tordnet om grove menneskerettighetsbrudd på nyhetene.

På en måte har han rett. Jobben min, og jobben til Amnesty, er å synliggjøre medaljenes bakside og å løfte menneskerettighetsbrudd frem i lyset. Vi tillater ikke at land bruker store idrettsarrangementer til å renvaske seg, mens de fortsetter å bryte menneskerettighetene. Derfor gjennomførte vi aksjoner over hele verden i forkant av OL i Beijing for å aksjonere for Hu Jia og andre som lider under kinesiske myndigheters undertrykkelse. Og derfor kommer vi til å fortelle om menneskerettighetsbrudd i Sør-Afrika, og om de som lever i skyggen av Soccer City.

På en måte tar han også feil. Amnesty mener aksjoner mot menneskerettighetsbrudd og idrettsglede kan kombineres. Vi gleder oss til finter, hælspark og kraftfulle frisparkperler. Vi gleder oss til folkefesten, gledeshylene og fortvilelsen som hører med. Samtidig må vi tåle å bli minnet om at noen mennesker hver eneste dag må tåle at deres menneskeverd og grunnleggende rettigheter blir krenket.

Her er en hyllest til vår tids store forsvarere. Forsvarskjemper i kampen mot menneskrettighetsbrudd, og i kampen om fotballens gjeveste pokal.

For å se flere gode forsvarsspillere, se her.

Randi Hagen Eriksrud er kampanjeleder i Amnesty International i Norge.