Færre land utførte henrettelser i 2024 - likevel er tallet rekordhøyt

Antallet henrettelser steg med 32% fra 2023 til 2024. Det viser Amnestys ferske dødsstraffrapport «Dødsdommer og henrettelser i 2024».

Amnesty registrerte 1518 henrettelser i løpet av 2024. Dette er det høyeste tallet siden 2015. Samtidig var antallet på 15 land som gjennomførte henrettelser i 2024 det laveste noensinne.

© Mohd RASFAN / AFP

Iran og Saudi-Arabia henrettet flest

Økningen skyldes imidlertid først og fremst en drastisk økning i bruken av dødsstraff i to land, Iran og Saudi-Arabia:

• Iranske myndigheter henrettet minst 972 mennesker (sammenlignet med minst 853 i 2023).
• Myndighetene i Saudi-Arabia henrettet minst 345, dobbelt så mange som året før.

Sammen med Irak, der minst 63 ble henrettet (en firedobling fra 2023), står disse landene for over 90% av alle kjente henrettelser i 2024.

Amnestys oversikt inkluderer imidlertid ikke henrettelsestall for Kina, Vietnam, Nord-Korea og Afghanistan, der meningsfull statistikk om bruken av dødsstraff ikke er tilgjengelig. Vi må gå ut ifra at Kina i realiteten var det landet i verden som henrettet flest også i 2024.

Global trend for avskaffelse fortsetter

Til tross for tilbakeslag i enkelte land i Midtøsten, fortsatte den globale trenden mot avskaffelse av dødsstraff også i 2024. Amnesty registrerte henrettelser i 15 land – det laveste tallet siden organisasjonen begynte å føre statistikk over bruken av dødsstraff.

Parlamentet i Zimbabwe avskaffet dødsstraff i fredstid i 2024, mens en lovreform i Malaysia som fjernet obligatorisk dødsstraff for befatning med narkotika førte til at over 1000 dødsdommer ble omgjort.

I desember stemte mer enn to tredjedeler (130) av FNs medlemsland for en resolusjon i FNs generalforsamling som oppfordret alle land til en umiddelbar stans i henrettelser og på sikt en avskaffelse av dødsstraff. Bare 32 land stemte imot, deriblant USA som eneste NATO-land.

- Det er oppløftende å se at stadig flere land tar avstand fra dødsstraff som er den ultimate grusomme og umenneskelige straffen, sier Bergdis Joelsdottir, Politikk- og samfunnssjef i Amnesty Norge. Da Amnesty begynte sitt arbeid mot dødsstraff for 50 år siden, var det under 20 land i verden som hadde formelt avskaffet denne straffen. I dag er det 113, og mange flere som i praksis har sluttet å bruke den. Kampen mot dødsstraff er en av de store suksesshistoriene i det globale arbeidet for menneskerettighetene.

Dødsstraff som politisk våpen

Selv om det ikke finnes noe dokumentasjon som viser at dødsstraff er et effektivt virkemiddel mot alvorlig kriminalitet, brukes denne påstanden fortsatt av politikere rundt omkring i verden for å score billige poeng hos en befolkning som er bekymret for sikkerheten. Blant annet har USAs president Trump gjentatte ganger løftet frem dødsstraff som et virkemiddel for å beskytte mennesker mot «voldelige voldtektsmenn, mordere og monstre». På sin første dag som president signerte Trump en ordre om å trappe opp bruken av dødsstraff på føderalt nivå. I samme ordre beordret presidenten justisministeren til å sørge for at fengselsforholdene for tidligere dødsdømte som hadde fått dommen omgjort av president Biden var harde nok for å tilsvare «monstrositeten av forbrytelsen de har begått».

I flere land i Midtøsten blir dødsstraff brukt som middel for å kneble menneskerettighetsforkjempere og politiske motstandere, undertrykke minoriteter, og skremme befolkningen til taushet.

- Selv om de fleste henrettelsene i Iran er for befatning med narkotika eller drap, er det liten tvil om at den voldsomme økningen i bruken av dødsstraff i dette landet er ment som en maktdemonstrasjon overfor befolkningen og en advarsel om at regimet kan drepe hvem som helst og når som helst, sier Bergdis Joelsdottir.

Hun fortsetter:

- Det ser vi også gjennom statistikken som viser hvor sterkt overrepresentert kurdere og balutsjere er blant de som blir henrettet, etter at kvinne liv frihet-protestene var spesielt markante blant disse etniske gruppene. I Saudi-Arabia benytter myndighetene seg regelmessig av ulne anti-terrorlover for å stemple politiske motstandere og minoriteter som folkefiender og henrette dem.

Økning i henrettelser for narkotikarelaterte lovbrudd

Over 40 % av henrettelsene i 2024 ble utført for befatning med narkotika – i strid med internasjonal rett som tillater dødsstraff bare for forsettlig drap. I Iran var mer enn halvparten av henrettelsene relatert til narkotika. Andre land som henrettet mennesker for brudd på narkotikalover var Kina, Saudi-Arabia, Singapore og antakeligvis Vietnam.

I flere land, inkludert Maldivene, Tonga og Nigeria, prøver myndighetene å imøtegå kritikk av en feilslått narkotikapolitikk med forslag om å innføre dødsstraff for narkotikarelaterte lovbrudd.

- Dødsstraff for befatning med narkotika er ikke bare et brudd på internasjonal rett. Den forsterker også sosial diskriminering og rammer spesielt mennesker i fattigdom uforholdsmessig hardt, uten at det finnes noe bevis for at den har en effekt for å redusere salg og transport av narkotika, sier Joelsdottir.

- Henrettelser for narkotikarelaterte lovbrudd illustrerer godt mye av det som er galt med dødsstraff, legger hun til. Uansett hvor i verden den brukes, er dødsstraff først og fremst et våpen mot fattige, marginaliserte, eller et verktøy for autoritær undertrykkelse. Vi er glade for at det bare var 15 land som henrettet i 2024, men allikevel var det 15 for mange. Vi har gjort store fremskritt i kampen mot dødsstraff, men vi må fortsatt stå på for å vinne den.

Les hele rapporten her: