Etter 11. september:Amnesty møter taus frykt i Jemen

- En slik taushet har jeg aldri opplevd før, sier den erfarne Amnesty-etterforskeren Lamri Chirouf med ansvar for Jemen og Saudi-Arabia. - Vanligvis vil folk gjerne fortelle om brudd på menneskerettighetene i Jemen, men ikke nå.

Etter press fra USA skal rundt 500 mennesker ha blitt fengslet i kjølvannet av 11. september. Dette tallet er ikke bekreftet. I tillegg er flere tusen utenlandske statsborgere blitt fengslet og siden deportert, blant dem barn som studerte på de mange religiøse skolene i Jemen. De religiøse skolene er stengt under mistanke om forbindelse med al-Qaida-nettverket. Da Amnesty ankom Jemen var det ingen som snakket om dette.

Amnesty International er bekymret for at disse aksjonene, som er et ledd i kampen mot terrorisme, skjer uten rettssikkerhet for de fengslede og innebærer brudd på menneskerettighetene. De fengslede blir holdt uten kontakt med omverden og uten tilgang til advokat. Folk er arrestert uten arrestordre og sitter fengslet uten tiltale. Deportasjonene skjer uten at folk får prøvet sin sak og uten at de får kontakt med sine respektive ambassader.

Amnestys etterforskere møtte blant andre representanter for myndighetene som hevdet at de ikke hadde oversikt over eller ansvar for fengslingene siden de blir gjennomført av Jemens sikkerhetspoliti. Regjeringen i Jemen sa i møter med Amnesty at den vil sende en undersøkelsesdelegasjon til Guantánamo-basen på Cuba der også jemenittiske statsborgere sitter fengslet. Amnesty ba om at delegasjonen får i oppdrag å undersøke også de menneskerettslige aspektene ved fengselsforholdene på Guantánamo.

Stille

Tausheten Amnesty ble møtt med mener Lamri Chirouf skyldes flere forhold:

- Jemen utsettes for press fra USA i alliansen mot terrorisme og dette presset legges igjen på både journalister og familier til fengslede. Det er en reell frykt for et mulig amerikansk angrep mot Jemen. Dessuten er det liten sympati i befolkningen generelt for de fengslede som blir mistenkt for å være islamister med forbindelser til al-Qaida. Islamistene har i liten grad støttet opp under kampen for frihet og demokrati i Jemen, befolkningen mener derfor fangene får som fortjent. Av samme grunn har heller ikke pressen i Jemen vært videre aktiv.

Heller ikke de fengsledes pårørende oppsøkte Amnesty.

- Blant islamister blir Amnesty betraktet som en vestlig organisasjon, de ser i utgangspunktet med skepsis på vår virksomhet, sier Chirouf til AmnestyNytt.

Etterforskningsteamet fikk i stand et møte med en større gruppe journalister og konfronterte dem med den påfallende tausheten.

- Møtet ble en konstruktiv klargjøring av hvorfor Amnesty var i landet og hvordan organisasjonen arbeider. Vi forklarte at vi har en global strategi for å sikre at kampen mot terrorisme ikke fører til brudd på menneskerettighetene, og at vi koordinerer vår etterforskning med team i USA, Israel og andre steder. Vi understreket at vår oppgave er å sikre rettighetene til de som fengsles i kjølvannet av 11. september. Både de som sitter i fengsel i Jemen og de som blir sendt ut av landet risikerer tortur og dødsstraff.

Etter møtet med journalistene snudde stemningen totalt.

- Plutselig fikk vi oppslag i alle medier; TV, radio og aviser, og journalistene selv bidro med mange tips om fengslede og deres familier. Det var tydelig at vårt møte med journalistene ga nødvendig menneskerettighetsopplæring og klargjøring av Amnestys arbeid, sier Lamri Chirouf.

Amnesty i Jemen

Det er 14 Amnesty-grupper i Jemen som er regionens fattigste land. På tross av sparsomme ressurser deltar gruppene aktivt i Amnestys arbeid og både kvinner og menn fra ulike grupper i samfunnet er med.

Amnesty-teamet møtte representanter for gruppene, og leder for gruppen i Aden kjørte seks timer i buss til Sana’a for å møte delegasjonen og vise frem eksempler på gruppens aktiviteter. Medlemmene i Jemen er opptatt av å klare seg selv, men trenger hjelp til å komme opp på et nivå der det er mulig. I teamet deltok Jemen-koordinator fra Amnesty i USA, Alireza Azizi, og han tok med seg jemenittenes materiell til USA for å forsøke å skaffe midler til å utvikle deres arbeid.