Etiopia: Forbrytelser mot menneskeheten i sonen Vest-Tigray 

Kampanjen mot tigrinske sivile har pågått siden november 2020. Den er preget av drap, voldtekter, massefengslinger og tvangsforflyttinger - som utgjør krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Dette kommer frem i en fersk rapport fra Amnesty International og Human Rights Watch.

© © AFP/Getty Images

Etiopiske myndigheter har sterkt begrenset tilgangen og uavhengig granskning av regionen, og holder kampanjen med etnisk rensing i stor grad skjult.

Rapporten 'We Will Erase You From This Land': Crimes Against Humanity and Ethnic Cleansing in Etiopia's Western Tigray Zone, dokumenterer at:

• Nyoppnevnte tjenestemenn i Vest-Tigray og sikkerhetsstyrker fra naboregionen Amhara har systematisk fordrevet flere hundretusen tigrinske sivile fra hjemmene sine.
  
• Dette har skjedd gjennom trusler, ulovlige drap, seksuell vold, omfattende vilkårlig frihetsberøvelse, plyndring, tvangsforflyttinger og fornektelse av humanitær hjelp.
  
• Disse utbredte og systematiske angrepene mot den tigrinske sivilbefolkningen, som utgjør krigsforbrtyelser og forbrytelser mot menneskeheten, har blitt begått med samtykke og muligens aktiv deltakelse fra etiopiske regjeringsstyrker.
  

– Siden november 2020 har amhariske tjenestemenn og sikkerhetsstyrker gjennomført en nådeløs kampanje med etnisk rensing for å tvinge tigrayene i Vest-Tigray fra sine hjem, sier Kenneth Roth, administrerende direktør for Human Rights Watch.

Han fortsetter:

– Etiopiske myndigheter har standhaftig benektet den sjokkerende bredden av forbrytelsene som har utfoldet seg og har grovt forsømt å gjøre noe med dem.

Den etiopiske regjeringen bør sikre umiddelbar og vedvarende tilgang til regionen for humanitære organisasjoner, løslate alle som er vilkårlig arrestert, og undersøke og straffeforfølge de ansvarlige for overgrep.

Enhver avtale mellom partene i den væpnede konflikten, bør omfatte utplassering av en internasjonal fredsbevarende styrke under ledelsen av Den afrikanske union /AU) til sonen Vest-Tigray for å sikre beskyttelse av alle lokalsamfunn mot overgrep.

Sonen Vest-Tigray, en fruktbar administrativ enhet i den etiopiske regionen Tigray, har vært gjenstand for økende konflikter om grensetrekning og tilhørighet siden 1992. To uker etter starten på den væpnete konflikten i Tigray i november 2020 kom Vest-Tigray under kontroll av den etiopiske regjeringshæren (ENDF) og allierte styrker og militser fra Amhara-regionen.

Under de første offensivene utførte etiopiske føderale og allierte styrker krigsforbrytelser mot tigrinske lokalsamfunn, blant annet gjennom unteromrettslige henrettelser og artilleriangrep mot byer uten å skille mellom sivile og militære mål. Dette tvang titusener til å flykte til nabolandet Sudan og til andre deler av Tigray. Tigrinske militser og lokale innbyggere utførte også krigsforbrytelser mot etniske amharere, både lokale innbyggere og migrantarbeidere, under en massakre i byen Mai Kadra – den første omfttende massakren i denne konflikten som ble offentlig dokumentert.

I de påfølgende månedene gjennomførte nyutnevnte administratorer i Vest-Tigray og Amhara Special Forces – en regional paramilitær styrke – en kampanje med etnisk rensing mot etnisk-tigrinske innbyggere i sonen.

Slik foregikk etterforskningen

I løpet av 15 måneder intervjuet etterforskere fra Amnesty International og Human Rights Watch mer enn 400 personer.

Det ble blant annet gjennomført personlige intervjuer av tigrinske flyktninger i Sudan og fjernintervjuer av tigrinske og amhariske innbyggere av Vest-Tigray og Amhara som hadde blitt utsatt for eller var vitne til overgrep.

Etterforskerne analyserte også medisinske og rettsmedisinske rapporter, rettsdokumenter, satellittbilder og fotografiske og videobevis som bekreftet vitnenes beskrivelser av alvorlige overgrep.

Kampanje med etnisk rensing

Amhariske regionale sikkerhetsstyrker, militser og nyutnevnte myndigheter gjennomførte en koordinert kampanje med målrettet forfølgelse av etniske tigrayere fra slutten av 2020.

I flere byer over hele Vest-Tigray ble det satt opp skilt som beordret tigrayene å forlate stedet, og lokale administratorer diskuterte sine planer om å fjerne tigrayene i åpne møter. En tigrinsk kvinne fra byen Baeker beskrev truslene hun ble utsatt for av Fanos, en irregulær amharisk milits: "De fortsatte å si hver kveld: 'Vi vil drepe deg ... Gå ut av området. " Pamfletter dukket opp som ga tigrayene 24-timers eller 72-timers ultimatum for å stikke eller bli drept.

Myndighetene opprettet interneringsleire der flere tusen tigrayere ble utsatt for langvarig frihetsberøvelse og overgrep. Amnesty International og Human Rights Watch mener at det fortsatt holdes tusenvis av tigrayere internert under livstruende forhold.

Sivile hardt rammet

Sikkerhetsstyrkene brukte også gjengvoldtekter, sammen med andre verbale og fysiske overgrep, bortføringer og seksuelt slaveri. En 27 år gammel tigrinsk kvinne fortalte at et medlem av en militssa til henne mens hun ble gjengvoldtatt: "Dere tigrayere burde forsvinne fra landet vest for [Tekeze-elven]. Du er ond, og nå renser vi blodet ditt."

Myndighetene i Vest-Tigray innførte begrenset også bevegelsesfriheten, adgang til humanitær hjelp, bruken av det tigrinske språket og tilgang til jordbruksland for å tvinge tigrayene til å dra.

Amhariske sikkerhetsstyrker, og noen steder eritreiske styrker som også var til stede i Vest-Tigray, plyndret avlinger, husdyr og utstyr, og på den måten fratok tigrayene det de trengte for å kunne overleve.

En 63 år gammel bonde fra landsbyen Division så på da en gruppe menn ødela hjemmet hans. En av mennene fortalte ham: "Dette er ikke ditt land. Du har ikke rett på noe her."

Mange tigrinske lokalsamfunn, som sto overfor sult og trusler, følte at de ikke hadde noe annet valg enn å dra. I andre tilfeller tok lokale myndigheter i bruk lastebiler eller busser for å utvise titusenvis av tigrayere og sende dem østover mot sentrale Tigray.

Denne koordinerte kampanjen fortsatte i flere måneder. Innen mars 2021 hadde titusenvis av tigrayere flyktet eller blitt utvist. Overgrep og fordrivelser eskalerte igjen i november 2021, da titusenvis av eldre og syke tigrayere, unge mødre og barn ble utvist, mens amhariske styrker tok tusenvis av voksne menn til fange, og skjøt på de som prøvde å flykte.

Massakre ved broen over Tekeze-elven

I januar 2021 samlet Amhara-militser kjent som Fanos og lokale innbyggere seg og tok flere titalls mannlige tigrinske innbyggere i byen Adi Goshu til fange.

Medlemmer av den væpnete gruppen Amhara Special Forces samlet og henrettet rundt 60 tigrinske menn ved Tekeze-elven. Vitner og de få mennene som overlevde tror at drapene var et hevnangrep etter at amhariske styrker hadde led store tap under kampene med tigrinske styrker kvelden før.

– Da de skjøt på oss, falt jeg først, og så så jeg at også de andre foran meg ble skutt og falt, fortalte en 74 år gammel overlevende. – Så falt de bak meg på meg og tildekket meg... Etter det sa de: 'Tigrayerne dør ikke lett, skyt igjen'.

Massakren førte til en masseflukt av tigrayere fra Adi Goshu.

Dødsfall på interneringsleire

Tidligere fanger fortalte at mange mennesker døde i interneringsleire drevet av amhariske styrker og Fano-militsen.

Noen døde som følge av tortur, fornektelse av medisinsk behandling og mangel på mat og vann, mens andre ble drept av vaktene. En 72 år gammel bonde fortalte: "De [amhariske vakter] fortsatte å fortelle oss at tigrayene fortjener å bli sultet ... i hjel."

Både etiopiske regjeringsstyrker og regionale amhariske myndigheter har benektet påstandene om etnisk rensing i Vest-Tigray. 25. februar skrev Amnesty International and Human Rights Watch til den etiopiske regjeringen og amhariske og tigrinske regionale myndigheter om sine funn. I skrivende stund er det bare Amharas regionale regjering som har svart.

Krigsforbrytelser

I en væpnet konflikt er alle parter forpliktet til å respektere internasjonal humanitærrett – krigens lover.

Amhariske regionale styrker og styrker tilknyttet den etiopiske regjeringen i sonen Vest-Tigray har begått krigsforbrytelser som mord, tortur, voldtekt, deportasjon, tvangsforflyttinger og tvungen forsvinning.

Når slike forbrytelser inngår som et ledd i et utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning for å fremme en bestemt politikk eller statlige interesser, utgjør det forbrytelser mot menneskeheten.

Hva må skje?

Den etiopiske føderale regjeringen og dens internasjonale og regionale partnere bør ta konkrete skritt for å beskytte alle lokalsamfunn i Vest-Tigray, blant annet ved umiddelbart å frigjøre alle tigrayere som er vilkårlig berøvet sin frihet der, og tillate uavhengig monitorering for å beskytte sivilbefolkningen.

24. mars kunngjorde regjeringen en humanitær våpenhvile. Uavhengig av om en våpenhvile er på plass, bør Etiopias føderale og regionale myndigheter tillate uhindret, uavhengig og vedvarende humanitær hjelp.

I tillegg oppfordrer Amnesty International og Human Rights Watch den etiopiske regjeringen til å demobilisere og avvæpne alle militsstyrker som har begått overgrep i Vest-Tigray, og sikre at medlemmer av Amhara Special Forces og etiopiske føderale styrker som har vært involvert i alvorlige overgrep blir fjernet fra disse styrkene. Sivile tjenestemenn, inkludert midlertidige myndigheter i Vest-Tigray, og medlemmer av sikkerhetsstyrkene som er mistenkt for å ha deltatt i alvorlige overgrep, bør suspenderes i påvente av etterforskning.

Enhver avtale mellom konfliktpartene bør legge til rette for en umiddelbar utplasseringen av en AU-ledet internasjonal fredsbevarende styrke i Vest-Tigray med mandat til å bruke makt for å beskytte sivilbefolkningen. Dette er avgjørende for å fremme menneskerettigheter, tillate levering av humanitær hjelp og bidra til å beskytte risikoutsatte lokalsamfunn i Tigray. Etiopias internasjonale og regionale partnere bør støtte disse kravene.

Les rapporten her: