Et hån mot menneskerettighetene

De to henrettelsene som fant sted i Gaza og Vestbredden 13. januar vakte stor avsky hos Amnestymedlemmer.

De palestinske mennene, Alan Bani Odeh og Majdi Mikkawi, ble dømt til døden for samarbeid med det israelske militæret. Etter summariske retterganger fikk de ingen mulighet til å anke dommen.

Selv deltok jeg dagene før og etter henrettelsene i en Amnesty-delegasjon til Israel og de okkuperte områdene. Vi, som mange andre, appellerte direkte til president Yassir Arafat og en rekke fremstående palestinere, men henrettelsene ble likevel gjennomført.

Kritiske røster hørtes rundt omkring i verden. I de lokale mediene fordømte mange palestinske menneskerettighetsaktivister det som hadde skjedd. Men den sterkeste kritikken kom fra den israelske siden. For dem var henrettelsene enda et bevis på at palestinerne ikke er modne for selvstyre. Denne kritikken er et hån mot menneskerettighetene. Den kom samtidig med at mine kolleger og jeg holdt på å etterforske en grusom form for terror i de okkuperte områdene, nemlig en uttalt israelsk politikk med utenomrettslige henrettelser.

Av alle de hundretalls palestinerne som er drept siden slutten av september anser Amnesty at det israelske militæret har valgt ut minst ni personer i den hensikt å skaffe dem av veie. Vi undersøkte syv av disse utenomrettslige henrettelsene. Etter besøk på stedet og mange intervjuer med vitner og pårørende til de henrettede, kunne vi konstatere at i flere av disse tilfellene hadde det vært fullt mulig for det israelske militæret å arrestere palestinerne. Vi fant også at militæret har drept mange uskyldige som tilfeldigvis befant seg i nærheten da angrepene fant sted.

En av dem som ble drept med overlegg, var Hani Abu Bakra. Han hadde tidligere vært aktiv i Hamasbevegelsen, men nå kjørte han minibuss mellom sørog Nord-Gaza . 14. desember 2000 ga han skyss til syv passasjerer som var på vei til sine arbeidsplasser i Gaza by. De passerte en israelsk sikkerhetskontroll der en stridsvogn blokkerte veien. En soldat ba Hani Abu Bakra komme ut av minibussen. Innen han kom ut, begynte soldatene å skyte. Vitner beretter at soldatene bare stod noen meter fra minibussen og skjøt i tre eller fire minutter. Hani Abu Bakra døde og tre passasjerer ble alvorlig skadet. En av passasjerene døde senere på sykehuset.

Da vi senere møtte Daniel Reisner, øverste sjef for det israelske militærets juridiske avdeling, medga han at utenomrettslige henrettelser finner sted, og at de inngår i den israelske militære strategien. Reisner fortalte at beslutningen om hvem som skal drepes tas på høyeste nivå. Dette skaper en stemning preget av straffefrihet, der israelske soldater tror de kan drepe sivile palestinere uten at slike handlinger fordømmes og straffes. Reisner medga at drapet på to kvinner i forbindelse med angrepet på Hussein Abayat 11. november nok var en «feiltakelse». Ettersom det israelske militæret står overfor «en unik situasjon» behøver det ikke overholde verken humanitær rett eller menneskerettighetene, påsto Reisner.

Det er mulig at en eller flere av de som ble drept med overlegg har deltatt i den nye intifadaen, men det finnes ingen unnskyldning for israelernes strategi. Å avlive personer som ikke utgjør noen umiddelbar trussel, å henrette noen uten rettergang, å anvende hemningsløs vold der mange sivile blir skadet eller dør, fordømmer Amnesty skarpt.

Derfor spør jeg, med hvilken rett kritiserte den israelske regjeringen de palestinske myndighetene for de to henrettelsene som skjedde 13. januar?

Amnesty om Israel og Palestina

Fra 29. september 2000 til i dag har Amnesty hatt fire etterforskningsdelegasjoner i Israel og De palestinske områdene. Organisasjonen har siden oktober 2000 vært i full kriseberedskap og har fulgt utviklingen tett.

Amnesty har undersøkt grove brudd på menneskerettighetene på begge sider i konflikten. Den seneste etterforskningen har fokusert på vold mot sivile.

Amnesty konkluderer at begge parter gjør seg skyldig i grove brudd på menneskerettighetene. På palestinsk side har Amnesty påpekt: Ulovlige arrestasjoner, tortur, utenomrettslige henrettelser, brudd på internasjonale lover om våpenbruk for eksempel skyting mot boligområder, manglende rettssikkerhet i domstolene og henrettelser etter summariske rettssaker. På israelsk side brytes internasjonale lover om våpenbruk for eksempel skyting mot steinkastende barn, tortur og utenomrettslige henrettelser.

Amnesty foreslår, i likhet med andre, at en uavhengig etterforskningsgruppe med erfarne kriminaletterforskere snarest får i oppgave å etterforske de ulike voldshandlingene og avgjøre om nasjonale og internasjonale lover er brutt. Gruppen bør også ha myndighet til å foreslå hvordan ansvarlige skal rettsforfølges.

Amnesty foreslår også at det snarest utplasseres menneskerettighetsovervåkere i alle områder der volden foregår. Organisasjonen mener slike internasjonale overvåkere med full bevegelsesfrihet vil virke dempende på voldsbruken.

Amnnesty-medlemmer i Norge og andre land har først og fremst fokusert sine appeller og aksjoner om overgrep mot barn i denne konflikten. Vilkårlige arrestasjoner har også vært tema for appeller. Dessuten har Amnesty i Norge fremmet Amnestys synspunkter i møter med utenriksminister og medlem av Sharm el-Sheikh kommisjonen, Thorbjørn Jagland.

Se også Amnestys rapporter:

Excessive use of lethal force (SeptemberOctober 2000)

Mass arrests and police brutality (OctoberNovember 2000)

Killings and Disrupted Health Care in the Context of the Palestinian Uprising - Medical letter writing action