Er en verden uten dødsstraff en utopi?

Når man arbeider i en organisasjon som har som mål å avsløre overgrep og urettferdighet, blir man ofte tvunget til å fokusere på problemer i stedet for fremgang.

Når vi i Amnesty International i dag publiserer vår årlige oversikt over dødsstraff og henrettelser i verden, er det derfor hyggelig å kunne begynne med de gode nyhetene: Dødsstraffen er på tilbakegang.

I løpet av fjoråret var det bare 20 av 198 land som utførte henrettelser; en nedgang på over en tredjedel i løpet av det siste tiåret.  Nitti prosent av FNs medlemsland har stoppet henrettelser, og 140 land har avskaffet dødstraffen både i lovverket og i praksis.

Les saken og last ned rapporten "Death sentences and executions 2011

Dødsstraff er unntakene

Da Amnesty International for 35 år siden startet en verdensomspennende kampanje mot dødsstraff  ved å fremme prinsippet om at statlig sanksjonert drap er galt uansett forbrytelse, gjerningsmann eller henrettelsesmetode - var det bare en liten minoritet på 16 land som hadde avskaffet dødsstraffen. I dag er forholdet snudd helt på hodet; de få statene som fremdeles tviholder på dødsstraffen er unntakene.

Foruten Hviterussland og USA var alle europeiske stater, tidligere sovjetrepublikker og hele det amerikanske kontinent henrettelsesfrie land i 2011. Også landene i Stillehavsområdene var uten dødsstraff, bortsett fra fem nye dødsdommer i Papua Ny Guinea.

Stans henrettelsen av Thomas Arthur - signér Amnesty-aksjonen!

Denne massive omveltningen skyldes menneskerettighetsaktivister som i tiår har hatt mot til å stå opp mot undertrykkelse. Den skyldes politikere og myndigheter med vilje til å agere på tvers av politiske og populistiske strømmer. Og den skyldes uredde advokater, journalister og akademikere som avslører sannheten.

Virker dødsstraffen preventivt på voldelige forbrytelser? Det finnes ikke overbevisende dokumentasjon for det. Land som har avskaffet dødsstraffen har ofte en lavere drapsstatistikk enn de som ikke har avskaffet den. Stater som sanksjonerer drap, godkjenner bruk av vold og kan nøre opp under enda mer vold og gjengjeldelser.

Rettferdighet, ikke hevn

Hva så med folkelig støtte for henrettelser? Slik støtte går ofte mer i bredden enn i dybden.  Så fort politikerne erstatter støtten til dødsstraff med gode argumenter for alternative straffemetoder, forsvinner også ofte støtten for henrettelser.

Og hva så med ofrene; fortjener de ikke en endelig avslutning på saken?  Jo, folk som har vært utsatt for grusomme forbrytelser fortjener rettferdighet, men rettferdighet skal ikke være et ønske om hevn. Mord er galt, uansett om det begås av en person eller av en stat.

Fra graven er det ikke mulig å anke. Staten Illinois i USA avskaffet dødsstraffen i 2011 etter erkjennelse om at det hadde funnet sted en rekke justismord. Derfor er det ikke rart at noen mener det avgjørende spørsmålet om man støtter dødsstraffen eller ei, ikke er hvorvidt man er villig til å henrette, men om man er villig til å henrette en uskyldig.

Tviholder på dødsstraff

Noen forsvarer dødsstraffen av regionale, religiøse eller kulturelle årsaker. Men blant de landene som har avskaffet dødsstraffen, finner vi land fra alle verdens regioner, religioner og kulturer.

En liten gruppe isolerte land tviholder allikevel på dødsstraffen. Kina, Iran, Saudi-Arabia og Irak står alle sammen om å fortsette med henrettelser, med Kina og Iran som de absolutte verstingene. I en særstilling kommer USA, den eneste staten på det amerikanske kontinentet og i G8-gruppen av verdens økonomisk ledende land, som fremdeles henretter. Sammen med Nord-Korea, Somalia og Jemen er disse statene ansvarlig for flest henrettelser hvert år. Metodene er halshugging, henging, giftsprøyte og skyting.

I Midtøsten, i landene Irak, Iran, Saudi-Arabia og Jemen, hadde man en bratt stigning i antall henrettelser i fjor, nesten 50% flere enn i 2010. Tallene kan tyde på at den arabiske våren både er en seier og en utfordring for menneskerettighetene. Dessverre viser det seg at i redsel for at våren skulle spre seg, har flere regimer strammet nettet for å kneble og skremme sine motstandere. Den økte bruken av dødsstraff i regionen er trolig en del av dette bildet.

Urettferdige rettssaker

Det er også verdt å merke seg at i nesten alle land der folk ble dømt til døden eller henrettet, skjedde dette etter urettferdige rettssaker. I Hviterussland, Kina, Iran, Irak, Nord-Korea og Saudi-Arabia falt dødsdommene ofte på grunnlag av «tilståelser» etter press og tortur, og som et ledd i å bli kvitt uønskede individer.

Det er altså ikke rom for selvtilfredshet. Hver eneste henrettelse er én for mye. 2011 viste oss imidlertid at den generelle utviklingen går mot avskaffelse av dødsstraffen, og en eller annen gang i framtiden vil fenomenet bare eksistere i historiebøkene.

Denne bloggen er skrevet av Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International, og  John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.