- Når riksadvokaten nå har beordret etterforskning av Aker Kværner støtter det Amnestys vurdering av at det norske selskapet har medvirket til tortur gjennom sin virksomhet på Guantanamo, sier konstituert generalsekretær, John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.
Publisert: 12. Mar 2007, kl. 15:59 | Sist oppdatert: 12. Feb 2024, kl. 15:20

Riksadvokaten har sendt saken om Aker Kværners virksomhet på Guantanamo til det nasjonale statsadvokatembetet. Det betyr at riksadvokaten har tatt klagen på henleggelse av saken til følge, og mener at etterforskning av det norske selskapets virksomhet knyttet til den amerikanske fangeleiren på Guantanamo-basen kan begynne.

Riksadvokaten har foretatt sin endelige vurdering av om etterforskning kan iverksettes etter blant annet å ha mottatt en juridisk betenkning fra Amnesty International Norge, foretatt av advokatfirmaet Stabell og co. Der er konklusjonen klar: Aker Kværner kan stilles til strafferettslig ansvar for brudd på norsk lov.

Bryter norsk lov

Fangebehandlingen på Guantánamo skjer og har skjedd på en måte som er ulovlig i henhold til norsk lov, og som norske myndigheter har fordømt. Aker Kværner har driftet fasiliteter i fangeleiren, på en måte som må anses å være i strid med norsk lov. Selskapet kan tiltales og holdes strafferettslig ansvarlig i henhold til straffelovens regler om foretaksstraff.

Se mer om utredningen her

Viktig sak

- Det er betryggende at riksadvokaten vurderer at det faller innenfor norsk lov å etterforske et selskap som tjener penger i en sammenheng der tortur og mishandling finner sted. Vi ser denne beslutningen som en delseier i kampen mot tortur. Beslutningen betyr at norske selskaper kan stilles strafferettslig til ansvar etter norsk lov for tortur eller medvirkning til tortur overalt i verden, kommenterer John Peder Egenæs.

Ingen norske selskaper er tidligere straffeforfulgt for medvirkning til tortur. Amnesty ser derfor på denne saken som en svært viktig sak å få prøvd for retten:

- Vi ønsker å skape en presedens som gjør det mulig å holde norske selskaper straffeansvarlige dersom de direkte eller indirekte bidrar til brudd på menneskerettighetene i utlandet, sier Egenæs.