En farlig ny tid
AMNESTYS 2005-RAPPORT: Løfter om en verden basert på grunnleggende menneskerettigheter brytes i så altfor mange land. Og krigen mot terror gjør vondt verre. Med FN som maktesløs tilskuer lever vi i en farlig tid, hevder Amnesty International, som offentliggjør sin årlige tilstandsrapport om menneskerettigheter i dag.
Publisert:
23. Mai 2005, kl. 22:41
|
Sist oppdatert:
25. Feb 2010, kl. 02:50
Det er et dystert bilde som tegnes. Det går i feil retning. Mange land fortsetter sin "krig mot terror". Resultatet er flere menneskerettighetsovergrep og en mindre sikker verden.
Menneskerettslig dobbeltmoral
- Det har oppstått en livsfarlig dobbeltmoral. Det tortureres for å unngå tortur, terrormistenkte utleveres til land som åpent bryter menneskerettighetene, og "forsvinninger" er ikke lenger et fenomen som er forbeholdt tradisjonelt brutale land.
Det sier fungerende generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs.
Brudd på menneskerettighetene skjer ikke bare i land som Syria, Colombia og Sudan. I frykt for terror og terrorister begås nye overgrep.
- Sverige har sendt mistenkte terrorister til Egypt, der de skal ha blitt torturert, Italia bryter internasjonale regler for behandling av flyktninger, og USA forsøker å vanne ut torturbegrepet, sier Egenæs.
Generalsekretær i Amnesty International, Irene Khan snakker om en farlig ny agenda.
- Regjeringer bryter sine menneskerettslig forpliktelser. En ny agenda er i emning. Med frihetens og rettferdighetens språk preges politikken av frykt og usikkerhet. Dette inkluderer kyniske forsøk på å omdefinere tortur.
Jente på flukt i Afganistan © AI
Maktesløst FN
Amnesty International mener vår verden nå er mindre sikker, etter snart fire år med kontinuerlig "krig mot terror". Ingenting tyder på at risikoen for terroristangrep er mindre verken i USA eller Europa. I tillegg til at menneskerettighetsbrudd fortsatt begås i stort monn over hele verden, har land som selv kritiserer andre for MR-brudd, havnet på samme liste.
Amnesty International kommer også med kraftig kritikk av FNs sikkerhetsråd, såvel som FNs menneskerettighetskommisjon.
- FN makter ikke å holde sine faste medlemmer i Sikkerhetsrådet ansvarlige. Se på USAs behandling av fanger i Afghanistan, Irak og på Guantánamo, Russlands våpeninteresser i Darfur og Kinas mange tusen henrettelser hvert år, påpeker Egenæs.
- For 60 år siden, i asken fra 2. verdenskrig, oppsto en ny verdensorden der FN sidestilte respekt for menneskerettigheter med fred, sikkerhet
og utvikling. I dag fremstår FN som maktesløse og uvillige til å presse sine medlemsland, sier Irene Khan.
De svake sviktes
Irene Khan lister opp hvordan det internasjonale samfunnet har sviktet de svakeste blant oss, i året som gikk.
Det internasjonale samfunnet har sviktet menneskene i Darfur,
mener Irene Khan © Evelyn Hockstein/Polaris
- I Darfur er den sudanske regjeringen ansvarlig for en humanitær katastrofe, og det internasjonale samfunnet sviktet innbyggerne ved å gjøre altfor lite, altfor sent. På Haiti har ledere som er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd opprettholdt sine maktposisjoner. I Den demokratiske republikken Kongo har titusner av kvinner, jenter og barn blitt voldtatt uten at myndighetene har grepet inn. Og til tross for forsøk på demokratiske valg fortsetter voldsspiralen i Afghanistan og spesielt i Irak.
Den positive utviklingen, sier Egenæs, er det ikke de forskjellige regjeringer og politikere som står bak. Når den amerikanske administrasjonen forsøker å lage et slags parallelt juridisk univers på Guantánamo, der vanlige regler ikke gjelder, så er det domstolene som setter ned foten. Når den britiske regjeringen vil vedta en meget streng terrorlovgivning, er det overhusets representanter som stanser det.
Ofre for massevoldtekter i Den demokratiske republikken Kongo får medisinsk behandling © AI
- Angrepene på sivile begått av opprørsgrupper i Irak, bombeeksplosjoner som terrorist-nettverk står bak i hele verden, og tragedier som
Beslan-massakren må møtes og bekjempes i tråd med internasjonale menneskerettighets-standarder. Ikke med nye overgrep, avslutter Egenæs.