Egyptiske kvinners kamp mot trakassering

I seks dager fra 19. november i fjor brukte Egypts opprørspoliti brutal vold for å stanse demonstrasjoner i Mohamed Mahmoud Street i Kairo. 51 mennesker ble drept. Den egyptisk-amerikanske midtøstenkorrespondenten Mona Eltahawy brakk begge armene da hun ble angrepet av en gruppe menn.

”Fem eller seks menn omringet meg, klådde og tok på brystene mine, grep tak i underlivet mitt, og jeg mistet tellingen på hvor mange hender som prøvde å komme inn i buksene mine”, fortalte hun etterpå.

Diskusjonen om kvinners situasjon i Egypt går for fullt på Twitter. Særlig i sommer, etter at en gruppe kvinner som demonstrerte mot kjønnsbasert vold og trakassering ble utsatt for nettopp dette, trakassering og vold på grunn av sitt kjønn.

19.november i år, ett år etter opptøyene i Mohamed Mahmoud Street, marsjerte kvinnene igjen. Altahawy twitret om det på forhånd:

"Opptøyene i Mohamad Mahmoud Street forandret livet mitt. Jeg er tilbake i Kairo for å markere jubileet med mine med-egyptere. Ikke sikker på om jeg kan twitre det jeg føler, men jeg er her".

Etter markeringen twitret hun igjen:

"På markeringen spurte en gruppe unge kvinner og menn som gjenkjente meg fra taggingen i NYC om hvorfor jeg hadde kommet til Muhamed Mahmoud idag. Jeg fortalte dem at i fjor, da de brakk armene mine, knuste de ikke viljen min, men hjertet mitt. Jeg kom tilbake for å gråte og reparere hjertet mitt".

Jomfrutester
Overgrepene mot kvinnelige demonstranter ble for alvor kjent etter at 17 kvinner som demonstrerte på Tahrir-plassen ble arrestert av militæret og anholdt i fire dager. I løpet av disse dagene ble de banket opp, skjelt ut, utsatt for elektriske støt og tvunget til jomfrutester. De ble også truet med straffeforfølgelse som prostituerte. Militæret uttalte i etterkant at de utførte testene for unngå å bli mistenkt for voldtekt.

Amnesty Internasjonal anser jomfrutesting som tortur når utført under tvang. En som stod frem i ettertid og anmeldte overgriperne, var Samira Ibrahim. Hun saksøkte militæret og uttalte at hun ikke ville gi opp rettighetene sine som kvinne og som menneske.

– Han (”legen” som utførte undersøkelsen) tok jomfrudommen min. Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive det for deg, sa Ibarahim under et intervju med Global Post i fjor.

I desember 2011 slo en sivil dommer fast at jomfrutester av kvinnelige fanger er ulovlig. Litt etter frikjente en militærdomstol ”legen” som hadde utført testen på Samira. Kampen hennes er ikke over, og hun har tatt saken videre til en internasjonal domstol.

Hånd i hånd
Da Amnesty Norges seniorrådgiver og Midtøsten og Nord-Afrika ekspert, Ina Tin var på besøk i Egypt tidligere i år, møtte hun Samira Ibrahim og opplevde den heltestatusen Samira har fått blant mange politisk aktive, fordi hun våget å gå til sak mot militæret. Hennes ansikt pryder flere grafittimalte vegger i byen.

– Da Samira tok meg beskyttende i hånda for å leie meg, en utenlandske kvinne, sikkert over Tahrir-plassen, kom mange bort til henne for å gi henne sin støtte og uttrykke beundring for hennes mot, forteller Tin.

Positive trekk
Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange kvinner som har blitt angrepet på Tahrir-plassen, ifølge nyhetsbyrået AP. En av grunnene til dette er at politiet velger å holde seg unna plassen og alle demonstrasjoner, og at kvinner kvier seg for å anmelde. Lederen for Egypts National Council for Women, Mervat Tallawy, uttalte tidligere i år at egyptiske kvinner i gjennomsnitt blir seksuelt trakassert syv ganger per 200 meter de beveger seg.

– Det positive er at det er en diskusjon rundt dette, sier Tin. Hun mener at det tidligere har vært for tabubelagt for egtyptiske kvinner å stå frem som ofre for kjønnsbasert vold og trakassering.

Et forvridd kvinnesyn
Dalia Ezzat, en midtøstenobservatør fra Toronto, skrev på Twitter 12. november:

”Egypternes toleranse for seksuell trakassering stammer ikke fra generell godhjertethet, men snarere fra deres kvinnesyn”.

En gruppe unge gutter som ble intervjuet av BBC i september, på Qasr al-Nil broen som leder inn til Tahrir-plassen, fortalte at den sikreste måten for en kvinne å unngå overgrep, er ved å ikle seg niqab, som ikke er tettsittende eller viser noen som helst antydninger til kvinnelige former. Og helst hansker og solbriller også.

”Om hun har på seg en tettsittende niqab, legger hun opp til det” var det en av guttene som sa under intervjuet, og la vekt på at det ikke var guttenes feil, men jentenes.

Økt trakassering
25. januar 2011 stod menn og kvinner side om side på Tahrir-plassen i Kairo for å bekjempe president Mubarak. I løpet av de over tre ukene demonstrantene okkuperte plassen, ble det ikke rapportert om ett eneste overgrep. Nå rapporterer flere og flere kvinner som deltar i det offentlige rom om trakassering.

Tin mener det kan ha sammmenheng med at menn ikke har taklet at kvinner har benyttet den nyvunne friheten etter Murbaraks fall. Gjennom trakassering tvinger de kvinner bort fra gatene og tilbake til hjemmene.

I en artikkel i As-Safir (oversatt av Al-Monitor) skriver den egyptiske forfatteren og samfunnskritikeren Alaa Al-Aswany at fram til 1970-tallet var kvinner likestilt med menn. De kunne gå utildekket på gaten, bade på strendene og gå med miniskjørt. Mens nå blir kvinner sett på som "nytelsesmaskiner" som kun er der for å reprodusere og innfri mannens behov.

Al-Aswany mener adskillelsen ellers i samfunnet, hvor menn og kvinner ikke kan omgås, som på skolen, i moskeen og på arbeidsplassen, bygger opp under denne frustrasjonen og fører til at menn ikke vet hvordan de skal forholde seg til kvinner:

“Vi kan ikke hindre seksuell trakassering med mindre vi klarer på gjenopprette respekten for kvinner, og med mindre vi lærer oss å se kvinner som personer på lik linje med menn når det kommer til muligheter, rettigheter, følelser og verdighet. Kun da vil vi stoppe å forfølge kvinner på grunn av deres kropper, eller stirre på deres ben. Kun da vil vi oppdage det som er vesentlig mye viktigere: At hun er et menneske”.