Dødsstraffbulletin nr. 5 - 2017
Vil dødsstraff føre til flere drap? Death Penalty Information Center har undersøkt dette i USA. Konklusjonen er at dødsstraff ikke har noen innvirkning på antall drap.
Publisert:
10. okt 2017, kl. 11:38
|
Sist oppdatert:
10. okt 2017, kl. 11:40
40-årsjubileum
Det er snart 40 år siden Amnesty begynte å arbeide mot dødsstraff. Den gangen var det bare 16 land som helt hadde avskaffet dødsstraffen. Nå er tallet 105.
Dessuten er det 7 land som har kvittet seg med denne straffen for forbrytelser begått i fredstid, men beholdt den for bruk i krigstid. Hele 29 land har ikke henrettet noen på mer enn 10 år. Vi kan si at de har avskaffet dødsstraffen i praksis.
Dermed er det 141 land som langt på vei har avskaffet dødsstraffen enten i lovverket eller i praksis.
57 land henretter fremdeles fanger, men de viser en viss tilbakeholdenhet. I 2016 var det bare 23 land som virkelig henrettet noen.
Det er åpenbart at det går fremover når det gjelder kampen mot dødsstraff. Amnesty International har bidratt til dette.
I markeringen av jubiléet, retter Amnesty spesielt oppmerksomheten mot bruken av dødsstraff i Nord-og Søramerika. Venezuela var faktisk det første land i verden som avskaffet dødsstraffen. Det skjedde i 1863. Da FN ble opprettet I 1945, var det 8 land som helt hadde avskaffet dødsstraffen. 6 av dem var i Søramerika.
Siden 2009 er det i Nord-og Søramerika bare USA som har henrettet noen. Også i USA er dødsstraffen på tilbakegang. I 2016 var det «bare» 20 henrettelser der. Det laveste tall siden 1991.
Vi kan glede oss over alt det positive som skjer når det gjelder bruken av dødsstraff.
Gambia
Gambia er i ferd med å avskaffe dødsstraffen. President Adama Barrow holdt nylig en tale i FN. Like etterpå undertegnet han den Andre tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Hvis protokollen blir ratifisert av parlamentet, har landet forpliktet seg til å avskaffe dødsstraffen, i hvert fall i fredstid.
De siste henrettelsene i Gambia skjedde i 2012. Da ble ni personer skutt. Det var de første henrettelsene på 31 år.
(Kilde: Death Penalty Information Center 22.09.2017)
Iran
Alireza Tajiki ble arrestert bare 15 år gammel. Han ble dømt til døden for voldtekt og drap av en gutt. Nå var han blitt 21 år gammel og ble nylig henrettet.
Helt siden han ble arrestert, har han benektet å ha gjort det han var tiltalt for. Han har fortalt at han ble torturert, slik at han til slutt "tilsto". Denne tilståelsen ble senere brukt som bevis under rettssakene.
Iran har undertegnet og ratifisert FNs barnekonvensjon som uttrykkelig forbyr å dømme noen til døden for forbrytelser begått før fylte 18 år.
Til Nettavisen 18.08.2017 uttaler Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av Iran Human Rights, at Iran har henrettet fire mindreårige lovbrytere hittil i år, og 38 siden 2013.
(Kilde: Iran Human Rights 11.08.2017 og Amnestys internasjonale sekretariat 18.05.2016)
Nord-Korea
Nord-Korea har “dømt til døden” fire sørkoreanske journalister for anmeldelse av en bok som skal ha fornærmet Nord Korea. Boka var opprinnelig skrevet i 2015, men har kommet i et nytt opplag. Den beskriver fremveksten av et svart marked i Nord-Korea der man kan få kjøpt TV-filmer fra Sør-Korea og piratkopier av sørkoreanske moteartikler.
Det blir sagt i boka at folk som blir tatt med slike ting, kan slippe unna med å betale bestikkelser. I dommen står det at de tiltalte ikke har rett til noen anke. Henrettelsen kan skje når som helst og hvor som helst. Det er klart at disse fire journalistene ikke bør reise til Nord Korea.
(Kilde: Afp, 31/08/2017 og Hands off Cain)
Saudi-Arabia
Hittil i år har Saudi-Arabia henrettet 100 personer. 40% av henrettelsene er knyttet til narkotikaforbrytelser. De forutgående rettssakene er gjerne svært urettferdige. De bygger ofte på «tilståelser» fremkommet etter tortur. De tiltalte får ikke oppnevnt forsvarer, og rettssakene foregår i all hemmelighet.
Myndighetene bruker dødsstraffen som et middel for å kvele all opposisjon. Religiøse minoriteter er også utsatt. Minst 33 shiamuslimer står i fare for å bli dømt til døden. De blir beskyldt for å true den nasjonale sikkerhet.
(Kilde: Amnesty International 2.oktober 2017)
USA
De senere år er det stadig færre dødsdømte fanger i USA. I april 2017 var antallet 2 843. I 2000 var det hele 3 593. Årsaken til denne minskningen er ikke henrettelser, for de har vært få de siste årene. Derimot har mange fått omgjort sin dødsdom til fengselsstraff ved ankebehandling.
I tillegg er det få som nå blir dømt til døden. I år 2000 ble hele 279 dømt til døden I 2016 var det 31 som fikk denne dommen.
Av de dødsdømte er 42% hvite, 42% svarte,13% latinamerikanere og 3% av annen etnisk bakgrunn.
Minoriteter er altså sterkt overrepresentert. Størst skjevhet er det i Texas der 74% av de dødsdømte tilhører etniske minoriteter.
Vil dødsstraff føre til færre drap? Death Penalty Information Center har analysert drapsraten i USA i tidsrommet 1987 til 2015. Det ble ikke funnet noen tegn på at dødsstraffen fører til færre drap. Drapsraten var høyere i delstater med dødsstraff enn i delstater som har avskaffet denne straffen.
I delstater som avskaffet dødsstraffen, ble det ikke flere drap enn tidligere.
Death Penalty Information Center konkluderte med følgende: “Drapsraten kan påvirkes av mange faktorer, men dødsstraff ser ikke ut til å være en av dem”
(Kilde: Death Penalty Information Center 12.09.2017 og Death Penalty Information Center 8.09.2017)
Det er snart 40 år siden Amnesty begynte å arbeide mot dødsstraff. Den gangen var det bare 16 land som helt hadde avskaffet dødsstraffen. Nå er tallet 105.
Dessuten er det 7 land som har kvittet seg med denne straffen for forbrytelser begått i fredstid, men beholdt den for bruk i krigstid. Hele 29 land har ikke henrettet noen på mer enn 10 år. Vi kan si at de har avskaffet dødsstraffen i praksis.
Dermed er det 141 land som langt på vei har avskaffet dødsstraffen enten i lovverket eller i praksis.
57 land henretter fremdeles fanger, men de viser en viss tilbakeholdenhet. I 2016 var det bare 23 land som virkelig henrettet noen.
Det er åpenbart at det går fremover når det gjelder kampen mot dødsstraff. Amnesty International har bidratt til dette.
I markeringen av jubiléet, retter Amnesty spesielt oppmerksomheten mot bruken av dødsstraff i Nord-og Søramerika. Venezuela var faktisk det første land i verden som avskaffet dødsstraffen. Det skjedde i 1863. Da FN ble opprettet I 1945, var det 8 land som helt hadde avskaffet dødsstraffen. 6 av dem var i Søramerika.
Siden 2009 er det i Nord-og Søramerika bare USA som har henrettet noen. Også i USA er dødsstraffen på tilbakegang. I 2016 var det «bare» 20 henrettelser der. Det laveste tall siden 1991.
Vi kan glede oss over alt det positive som skjer når det gjelder bruken av dødsstraff.
Gambia
Gambia er i ferd med å avskaffe dødsstraffen. President Adama Barrow holdt nylig en tale i FN. Like etterpå undertegnet han den Andre tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Hvis protokollen blir ratifisert av parlamentet, har landet forpliktet seg til å avskaffe dødsstraffen, i hvert fall i fredstid.
De siste henrettelsene i Gambia skjedde i 2012. Da ble ni personer skutt. Det var de første henrettelsene på 31 år.
(Kilde: Death Penalty Information Center 22.09.2017)
Iran
Alireza Tajiki ble arrestert bare 15 år gammel. Han ble dømt til døden for voldtekt og drap av en gutt. Nå var han blitt 21 år gammel og ble nylig henrettet.
Helt siden han ble arrestert, har han benektet å ha gjort det han var tiltalt for. Han har fortalt at han ble torturert, slik at han til slutt "tilsto". Denne tilståelsen ble senere brukt som bevis under rettssakene.
Iran har undertegnet og ratifisert FNs barnekonvensjon som uttrykkelig forbyr å dømme noen til døden for forbrytelser begått før fylte 18 år.
Til Nettavisen 18.08.2017 uttaler Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av Iran Human Rights, at Iran har henrettet fire mindreårige lovbrytere hittil i år, og 38 siden 2013.
(Kilde: Iran Human Rights 11.08.2017 og Amnestys internasjonale sekretariat 18.05.2016)
Nord-Korea
Nord-Korea har “dømt til døden” fire sørkoreanske journalister for anmeldelse av en bok som skal ha fornærmet Nord Korea. Boka var opprinnelig skrevet i 2015, men har kommet i et nytt opplag. Den beskriver fremveksten av et svart marked i Nord-Korea der man kan få kjøpt TV-filmer fra Sør-Korea og piratkopier av sørkoreanske moteartikler.
Det blir sagt i boka at folk som blir tatt med slike ting, kan slippe unna med å betale bestikkelser. I dommen står det at de tiltalte ikke har rett til noen anke. Henrettelsen kan skje når som helst og hvor som helst. Det er klart at disse fire journalistene ikke bør reise til Nord Korea.
(Kilde: Afp, 31/08/2017 og Hands off Cain)
Saudi-Arabia
Hittil i år har Saudi-Arabia henrettet 100 personer. 40% av henrettelsene er knyttet til narkotikaforbrytelser. De forutgående rettssakene er gjerne svært urettferdige. De bygger ofte på «tilståelser» fremkommet etter tortur. De tiltalte får ikke oppnevnt forsvarer, og rettssakene foregår i all hemmelighet.
Myndighetene bruker dødsstraffen som et middel for å kvele all opposisjon. Religiøse minoriteter er også utsatt. Minst 33 shiamuslimer står i fare for å bli dømt til døden. De blir beskyldt for å true den nasjonale sikkerhet.
(Kilde: Amnesty International 2.oktober 2017)
USA
De senere år er det stadig færre dødsdømte fanger i USA. I april 2017 var antallet 2 843. I 2000 var det hele 3 593. Årsaken til denne minskningen er ikke henrettelser, for de har vært få de siste årene. Derimot har mange fått omgjort sin dødsdom til fengselsstraff ved ankebehandling.
I tillegg er det få som nå blir dømt til døden. I år 2000 ble hele 279 dømt til døden I 2016 var det 31 som fikk denne dommen.
Av de dødsdømte er 42% hvite, 42% svarte,13% latinamerikanere og 3% av annen etnisk bakgrunn.
Minoriteter er altså sterkt overrepresentert. Størst skjevhet er det i Texas der 74% av de dødsdømte tilhører etniske minoriteter.
Vil dødsstraff føre til færre drap? Death Penalty Information Center har analysert drapsraten i USA i tidsrommet 1987 til 2015. Det ble ikke funnet noen tegn på at dødsstraffen fører til færre drap. Drapsraten var høyere i delstater med dødsstraff enn i delstater som har avskaffet denne straffen.
I delstater som avskaffet dødsstraffen, ble det ikke flere drap enn tidligere.
Death Penalty Information Center konkluderte med følgende: “Drapsraten kan påvirkes av mange faktorer, men dødsstraff ser ikke ut til å være en av dem”
(Kilde: Death Penalty Information Center 12.09.2017 og Death Penalty Information Center 8.09.2017)