Dødsstraff, lotteri over liv og død

Andrew Lavern Smith ble henrettet med en giftnål i armen natt til 19. desember i South Carolina.

I samme måned som FNs menneskerettighetserklæring fylte 50 år, nådde USA en annen milepæl: Henrettelsen av Anderw Lavern Smith var nummer fem hundre siden dødsstraffen ble gjeninnført i 1976.

I USA venter mer enn 3 300 personer på at myndighetene skal ta deres liv. Det er det høyeste antallet dødsdømte fanger i noe land i verden. Noen av disse er uskyldige. I løpet av de siste 20 årene har mer enn 70 dødsdømte blitt løslatt etter at dommene deres har blitt omgjort. Noen av dem var bare timer fra å bli henrettet. Hvor mange uskyldige som har mistet livet vil man aldri få vite.

USA er ett av svært få land som også henretter ungdomsforbrytere. Bare Iran, Nigeria, Pakistan, Saudi Arabia og Yemen gjør det samme. Internasjonale konvensjoner forbyr dødsstraff mot personer som var under 18 år da forbrytelsen ble begått, fordi man anser at barn ikke har nådd full forståelse av sine handlinger.

Også mentalt tilbakestående blir henrettet i USA. Dette er et brudd på internasjonale standarder. USA har henrettet mer enn 30 mentalt tilbakestående fanger siden 1989. En av dem var Ricky Ray Rector som ble henrettet i 1992. Hans forståelse av den forestående henrettelsen var så liten at han lot være å spise desserten etter sitt siste måltid fordi han ville "spare den til senere".

Dødsstraffen i USA brukes vilkårlig, urettferdig og rasistisk. Fattige får sjelden en rettferdig rettergang, fordi de offentlig oppnevnte og dårlig betalte advokatene som forsvarer dem er uerfarne, inkompetente, likegyldige eller fiendtlig innstilt ovenfor sine klienter. Kenneth Mosley ble av sin egen advokat i en henvendelse til juryen kalt et "ynkelig, ubetydelig og klynkende menneske" under sin rettssak i 1997.

Hvorvidt den tiltalte blir dømt til døden eller ikke avhenger ofte av om man har råd til en god advokat, om man er sort eller hvit, om aktor eller dommer står foran gjenvalg og vil fremstå som "tough on crime". Et uforholdsmessig stort antall dødsdømte er fra etniske minoriteter. En undersøkelse viser at en svart person dømt for drapet på en hvit har 15 ganger så høy risiko for å bli dømt til døden som en svart person dømt for drapet på en svart. Selv om bare 12 prosent av USAs befolkning er svarte opptar de hele 42 prosent av cellene på "death row".

Menneskerettighetene er tildelt alle mennesker, de beste og de verste, de er ikke fordeler som myndighetene deler ut for god oppførsel eller trekker tilbake hvis noen har gjort noe galt. De fleste som sitter på "death row" er dømt for brutale forbrytelser, og ønsket om gjengjeldelse er forståelig. Men myndighetene kan ikke fordømme og forby drap gjennom selv å ta liv. Ved å henrette dem man anser har mistet retten til livet, sender myndighetene et signal til befolkningen om at det å drepe er akseptabelt. Dette signalet brutaliserer samfunnet i sin helhet.

USA står i økende grad alene i sin beslutning om å utføre henrettelser. Bare fire land - USA, Kina, Iran og Saudi Arabia - stod for mer enn 84 prosent av alle verdens henrettelser i 1997. Og til tross for at dødsstraff ikke har vist seg å redusere kriminaliteten mer effektivt enn andre straffemetoder, øker USA takten på henrettelsene med et skremmende tempo.

Det er på tide at USA, en selvproklamert leder i beskyttelsen av menneskerettigheter, slutter seg til de mer enn 100 land som har avskaffet dødsstraffen.