Dødsstraff i USA: Helt Texas

Utsettelsen av Frances Newtons henrettelse 1. desember kan likevel markere et skille i dødsstraffpolitikken i Texas. Hvis vi skal være veldig optimistiske. Siden gjeninnføringen av dødsstraff har Texas rukket å ta livet av 338 personer. Det er flere enn de fem neste statene på lista til sammen. I Texas finnes forresten ikke alternativet, livstid uten mulighet til prøveløslatelse.

Som følge av de mange henrettelsene, er det som regel fra Texas vi hører om de verste historiene også. Amnestys medlemmer kjenner til Frances Newton, som fikk 120 dagers utsettelse 1. desember i fjor, to timer før hun skulle henrettes. Mye tyder på at hun er uskyldig dømt, og hun er ikke alene.

HØYESTERETT VS TEXAS

Hver stat i USA har sin egen straffelov. For eksempel har 38 stater dødsstraff i lovverket, mens 12 stater har avskaffet dette. Den føderale høyesterett kan gripe inn hvis noe i straffeloven er i strid med konstitusjonen. Høyesterett har gjort det flere ganger. I 1972 ble dødsstraffen faktisk opphevet fordi Høyesterett mente deler av rettsbehandlingen var i strid med konstitusjonen. Statene skyndte seg å gjøre om sin straffelov, og i 1976 ble det igjen gitt klarsignal til henrettelser. Den første henrettelsen skjedde året etter.

2002 vedtok Høyesterett at det var i strid med konstitusjonen å henrette psykisk utviklingshemmede. Guvernøren i Texas, Rick Perry, erklærte kjekt at det ikke var noen psykisk utviklingshemmede på death row i Texas. Dette blir oppfattet som en klar neglisjering av Høyesteretts avgjørelse. Rent generelt ser det ut til at Texas ikke tar særlig hensyn til hva Høyesterett måtte mene.

I 2004 ble tre dødsstraffer fra Texas anket til den føderale høyesterett, og hver gang led den lavere domstol et sviende nederlag. Høyesterettsdommerne er ofte uvanlig klare i ordbruken når de karakteriserer rettsbehandlingen i Texas. Sandra Day O’Connor skrev om en ankedomstol: ”De bare later som de følger prinsippene i ankeforskriftene og utsteder dommer som ikke har grunnlag i avgjørelser tatt i Høyesterett”. Eller som tidligere hoveddommer John J. Gibbons uttaler om den samme ankedomstolen: ”De ser rett og slett bort fra Høyesterett.” Og legger til: ”Det kan ikke bli slik at en lavere rett direkte trosser avgjørelser tatt i Høyesterett”. De handler rett og slett i strid med loven. Ikke bare det, de drives av en eller annet uforståelig kraft, for å henrette så ofte som mulig.

Jusprofessor Eric M. Freedman ved Hofstra Universitet sier: ”Når det gjelder dødsstraffsaker har

ankedomstolen stadig overgått seg selv med å finne begrunnelser for å forsvare ting som ikke kan forsvares”.

USKYLDIG DØMT

De siste 30 årene er 118 uskyldige fanger i USA frikjent etter først å ha blitt dømt til døden. Enkelte hevder dette i seg selv viser at rettssystemet i USA fungerer. Men virkeligheten er en annen. Det er nemlig mer vanlig at rettssystemet stritter imot dersom det blir snakk om å ta opp igjen en sak. Og hvis en sak omsider blir gjenopptatt, skyldes det som regel at frivillige idealister har jobbet natt og dag for ”sin” fange. Spesielt har jusstudenter ofte tatt som prosjektoppgave å granske saker som har ført til dødsstraff. Noen ganger har disse studentene påvist at den dømte må være uskyldig.

Når frivillige må inn for å påvise at en rettsavgjørelse er feil, kan man kanskje diskutere om rettssystemet fungerer. Det hører også med i bildet at de 118 fangene som var uskyldig dømt til døden, hadde sittet gjennomsnittlig over åtte år i dødscelle før de ble frikjent.

USKYLDIG HENRETTET

Det store spørsmålet er om noen uskyldige er blitt henrettet i USA de siste 30 årene. Mye tyder på at det har skjedd. Todd Willingham fra Texas ble henrettet i februar 2004. Han ble i 1992 dømt for ildspåsettelse med døden til følge. Hans tre barn omkom i brannen. Han hevdet hele tiden at han var uskyldig dømt. Like før henrettelsen uttalte han: ”Det eneste jeg vil si, er at jeg er dømt for en forbrytelse jeg ikke har begått. Jeg har sittet i dødscelle i 12 år for noe jeg ikke har gjort”. Noen journalister satte seg fore å granske denne saken. De engasjerte fire branneksperter som gikk nøye gjennom bevismaterialet. Alle konkluderte med at brannen bare var en vanlig brann, den var ikke påsatt. Et av jurymedlemmene i den opprinnelige rettssaken uttalte: ”Visste noen om dette før henrettelsen? Nå må jeg leve med dette resten av mitt liv. Kanskje mannen var uskyldig”.

Siden 1992 er det registrert seks henrettelser av menn som trolig var uskyldige, tre av dem var fra Texas.

Begge foto: Tommy Næss