Dilemma-workshop hos Hydro

Siden 2002 har Amnesty Norge og Hydro hatt en menneskerettighetssamarbeidsavtale. Som blant annet innebærer at Amnesty holder foredrag og workshops for de ansatte om næringslivets samfunnsansvar.

Torsdag i forrige uke holdt Amnestys politiske rådgiver Beate Ekeløve-Slydal en dilemma-workshop for 50 ansatte.

-Det å diskutere konkrete og realistiske dilemmaer bidrar til å skjerpe ens fokus på hvilke valg man står overfor, konsekvensene av ens valg og ikke minst hvilke verdier det er som skal veie tyngst for selskapet, sier Ekeløve-Slydal.

Samarbeidet i ti år

Leder for Hydros CSR-avdeling, André Fey, var den som ønsket velkommen til workshopen, før ordet gikk til Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. Han fortalte om sitt langvarige Amnesty-medlemskap og om Hydros arbeid for å promotere menneskerettighetene hos partnere og underleverandører i utlandet der han brukte Kina som eksempel.

Han oppfordret også alle sine medarbeidere til å engasjere seg som bøssebærere i årets TV-aksjon.

Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs understreket i sin presentasjon at selskapers menneskerettighetsansvar går lenger enn til fabrikk- og kontordøren, og at Hydro også må bry seg om det de ser og hører selv når dette gjelder forhold som ligger utenfor selskapets kjernevirksomhet.

Egenæs takket Hydro for ti år med godt samarbeid, og roste Hydro for at de aldri har vært redde for å slippe Amnesty inn i selskapet og for å la Amnesty møte og diskutere med de ansatte i Hydro.

Dilemma fra virkeligheten

Dilemmaene Ekeløve-Slydal presenterte var realistiske situasjoner som Hydro som et transnasjonalt selskap ville kunne stå overfor i forbindelse med sin virksomhet verden over.

Det ene dilemmaet de ansatte skulle diskutere omhandlet svindel og tortur i Russland, og var inspirert av hendelsen selskapet Hermitage Capital Management ble utsatt for i 2007. De Hydro ansatte skulle se for seg at deres Moskva-kontor ble utsatt for en politirazzia og svindlet for 25 millioner dollar av russisk politi, og at Hydros russiske advokat som avslørte svindelen ble fengslet og torturert.

Det andre dilemmaet deltakerne skulle drøfte var en fiktiv hendelse ved Hydros fabrikk i Reynosa i Mexico. Her skulle deltagerne se for seg at meksikanske myndigheter hadde pålagt dem å benytte lokalt politi til vakthold rundt deres installasjoner. Hydros lokale leder i Reynosa får vite at flere av politimennene som skal være ansvarlige for vaktholdet på Hydros eiendom også er involvert i narkotikakarteller og vold mot migranter

Deltagerne på workshopen ble delt inn i grupper på seks for å diskutere hva Hydro burde gjøre i disse situasjonene, for så å presentere sine forslag til løsninger i plenum

Konstruktive løsningsforslag

Alle sider av begge sakene ble grundig diskutert, blant annet fordeler og ulemper ved å involvere media, og hvor de kunne søke assistanse. Både departementer og samarbeid med andre store selskaper i regionen ble foreslått som mulige løsninger

- All honnør til de Hydro-ansatte! De hadde diskusjoner og kom med løsningsforslag som var prinsipielle, konstruktive, modige og ansvarlige. Rett og slett forbilledlig, understreker Ekeløve-Slydal.

Hydro uttrykker nulltoleranse for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon i sin Corporate Social Responsibility policy, og havnet på topp ti-listen i Amnestys næringslivsundersøkelse for 2011. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge norske selskapers beredskap for å unngå å krenke menneskerettighetene.

NÆRINGSLIVETS SAMFUNNSANSVAR:

• Amnesty mener selskapene selv har ansvar for å sikre at de verken direkte eller indirekte bryter med menneskerettighetene.
• Det er myndighetene som har det overordnede juridiske ansvaret for at menneskerettighetene følges, og bør derfor opprette nasjonalt bindende retningslinjer og en Ombudsmann for bedrifters samfunnsansvar.
• Amnesty er opptatt av å ha en dialog med næringslivet og mener det er et viktig virkemiddel for å bidra til å styrke selskapers vilje og evne til å følge opp sitt samfunnsansvar.

Q&A: Amnesty og næringslivet