Hvordan er det å være muslim eller jøde på nett i Norge etter 7. oktober 2023? Amnestys ferske undersøkelse viser hvordan språkbruken har endret seg det siste året.
Publisert: 24. sep 2024, kl. 14:27 | Sist oppdatert: 25. sep 2024, kl. 07:49

Sammen med analysebyrået Analyse & Tall har Amnesty International gjennomgått over tre hundre tusen kommentarer på TikTok og Facebook, for å se hvordan nordmenn deltar i debatten om Israel og Palestina. Analysen har tatt for seg perioden fra starten av 2023.

Skjermdumper av sosiale medier kommentarer
Eksempler på kommentarer vedlagt i rapporten. 

Språklige angrep har økt

Et av funnene er at etter 7. oktober 2023 økte andelen språklige angrep mot jøder og muslimer, og ren antisemittisme og islamofobi ble stående igjen etter moderering. Her ser vi en endring etter krigens start.

- Tiktok, som treffer et yngre publikum, har gjennomgående skarpere kanter og hardere fronter enn Facebook. Dette kan bidra til at spesielt unge jøder og muslimer føler seg utsatt og trekker seg fra samfunnsdebatten, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty.

Han fortsetter:

- Rapporten viser også kraftig økning i engasjementet i Midtøsten-debatten. Dette er ikke overraskende, og kunne vært positivt. Dessverre ser vi at debatten som oppstår er svært polarisert.

Fiendtlig uenighet

En stor del av ytringene kjennetegnes av tungt skyts mot meningsmotstandere. Forståelse, enighet og læring mellom meningsmotstandere er nærmest fraværende fra den offentlige samtalen på sosiale medier om konflikten i Midtøsten.

- At folk med ulike meninger diskuterer åpent, er en sentral del av ytringsfriheten og demokratiet. Men når uenighet i så stor grad går over i fiendtlighet, blir det en skyttergravsdynamikk som i liten grad åpner for økt forståelse og justering av egne meninger, sier Egenæs.

Det må tas grep

Amnesty mener at både myndighetene og plattformene må gjøre mer for å legge til rette for en god offentlig samtale og begrense hets. Plattformene må slutte å løfte de mest ekstreme ytringene, som fører til økt polarisering.

- Det er ikke nok å moderere i ettertid. I tillegg må myndighetene sørge for at folk som utsettes for hets og hat har et sted å gå til. Politiet trenger mer ressurser for å jobbe med det ytringene som er ulovlige, men i tillegg trengs et lavterskeltilbud for folk som opplever hets. Sist må vi legge til rette for arenaer som fremmer meningsbryting og gir rom for å stille de vanskelige spørsmålene. De sosiale mediene fungerer dårlig for dette i dag, sier Egenæs.