Det nytter:Godt Nytt

Usbekistan: Henrettelse stoppet

"Dere har reddet livet til sønnen min, og livet er uvurderlig. Med kjærlighet og respekt, Irina Arutyunyants, mor til den reddede Vazgen Arutyunyants, født i 1977."

Etter mer enn et og et halvt år på dødsgangen fikk Vazgen Arutyunyants (24) 15. januar beskjed om at hans dødsdom var omgjort. Omgjøringen følger press fra lokale og internasjonale menneskerettighetsgrupper og inngripen fra FNs menneskerettighetskomite.

Samme kveld som Vazgen fikk beskjeden, ble han ført fra sin celle på dødsgangen til et tog mot hovedstaden Tashkent. Da Vazgens mor, Irina, møtte sønnen sin på stasjonen, kunne han fremdeles ikke tro at han skulle få leve. Hun fortalte til Amnesty: "Vazgen kunne bli henrettet når som helst. Hver gang vaktene åpnet celledøren, var han forberedt på å bli henrettet. Da de førte ham ut av cellen 15. januar, trodde han de førte ham til henrettelsen. Da jeg møtte han på stasjonen, skalv han. Han kunne ikke tro han skulle få leve. Fra nå av vil vi feire 15. januar som hans andre fødselsdag."

I et brev til Amnesty skriver Irina: "Takket være dere og arbeidet deres, besluttet høyesterett å omgjøre dødsdommen til min sønn. Jeg takker Gud for at dere sto oss bi i en slik vanskelig tid i våre liv. Min takknemlighet er bunnløs. La Gud gi dere og familiene deres helse. Dere har reddet livet til sønnen min, og livet er uvurderlig. Med kjærlighet og respekt, Irina Arutyunyants, mor til den reddede Vazgen Arutyunyants, født i 1977."

Vazgen Arutyunyants ble dømt til døden i mai 2000 for drap under skjerpende omstendigheter og ran. Vazgen hevdet sin uskyld og fastholdt at han etter arrestasjonen ble slått til han ikke kunne stå oppreist i et forsøk på å få ham til å tilstå.

Sverige: Utvisning utsatt

En egyptisk kvinne og hennes fem barn gikk 18. desember 2001 i dekning da deres søknad om flyktningstatus i Sverige ble avslått. En måned senere ble utvisningen utsatt, og kvinnen er ikke lenger i dekning.

18 desember 2001 gikk Hanan Ahmed Fouad Àbd al-Khaleq og hennes fem barn i dekning. Årsaken var at svenske myndigheter avslo hennes søknad om flyktningstatus, samt at de returnerte hennes mann, Ahmed Husein Mustafa Kamil Agiza til Egypt. Dagen etter ble den første av tre Urgent Actions på vegne av al-Khaleq og hennes familie sendt ut.

Til tross for at svenske myndigheter anerkjente at Agiza ville stå i fare for rettsforfølgelse, valgte de likevel å utvise ham. Dette ble gjort på grunnlag av hans antatte forbindelser til organisasjoner ansvarlige for ’terrorhandlinger’. Amnesty International fortsetter å arbeide på Agiza’s vegne (se side 12)

I Egypt er koner til menn mistenkt for å tilhøre islamske organisasjoner blitt utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd, inkludert tortur. Dette for å få dem til å gi opplysninger om sine ektemenns påståtte aktiviteter, eller for å presse mennene til selv å tilstå. Al-Khaleq har fremmet en klage til FNs torturkomité. I klagen hevder hun at Sverige ville krenke hennes rettigheter ifølge torturkonvensjonen ved å returnere henne til et land hvor hun vil stå i fare for å bli torturert.

Som følge av en anmodning fra FNs torturkomité om at al-Khaleq ikke må returneres til Egypt før man vet hvor hennes mann befinner seg, samt hvordan han er blitt behandlet, ble utvisningen av henne utsatt 18. januar.

Togo: Samvittighetsfange løslatt

"På grunn av deg, snakker folk om dette landet."

Dette uttalte Togos statsadvokat til studentaktivist og samvittighetsfange Houndjo Mawudzro, før han ble løslatt 28. november 2001. Statsadvokaten refererte til appellene som myndighetene i Togo hadde mottatt fra Amnesty Internationals URGENT-nettverk.

Mawudzro ble arrestert første gang 4. september, men ble senere løslatt uten at det ble tatt ut tiltale mot ham. Etter løslatelsen sendte han ut en pressemelding der han beskrev torturen han var blitt utsatt for under forvaringen.

Han ble så arrestert igjen 7. november anklaget for "ærekrenkelse og falske beskyldninger". Denne andre arrestasjonen kom tilsynelatende som en reaksjon på pressemeldingen. Etter aksjoner fra URGENT-nettverket er Mawudzro igjen løslatt, men anklagen om "ærekrenkelse og falske beskyldninger" står fremdeles ved lag.

USA: Abu-Jamal slapp dødsdom

Dødsdommen mot Mumia Abu-Jamal ble omgjort 18. desember 2001. Amnesty hilser beslutningen velkommen, men mener fortsatt at rettssaken mot ham var urettferdig.

Dødsdommen ble omgjort på grunnlag av at dommerens instruksjoner til juryen i den opprinnelige straffeutmålings-saken var forvirrende og derfor feilaktig.

Amnesty International mener at Mumia Abu-Jamals rett til en rettferdig rettergang ble brutt i 1982, og at beslutningen 18. desember ikke tok opp dette grunnleggende spørsmål. Organisasjonen krever en helt ny rettssak for Abu-Jamal.

Nedtelling til viktig straffedomstol

Bare 14 lands ratifikasjoner gjenstår før den internasjonale straffedomstolen kan tre i kraft. Det er ventet å skje i løpet av 2002.

Etableringen av den internasjonale straffedomstolen har skutt fart det siste halvåret, og de nødvendige 60 ratifikasjonene vil antakelig være på plass før året er omme.

Domstolen skal være en permanent internasjonal domstol som kan føre saker mot personer over alt i verden anklaget for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Norge ratifiserte for to år siden.

Norske grupper i sving

Myanmar, Libya og Kina er de landene som mottar flest brev fra norske Amnesty-medlemmer som jobber i grupper med saker over lang tid.

Ved inngangen til 2002 arbeider 113 norske Amnesty-grupper og studentnettverk med totalt 159 langtidssaker. 40 prosent er saker fra Midtøsten og Nord-Afrika, og 30 prosent fra Asia. Afrika, det amerikanske kontinent og Europa er representert med ca. 10 prosent hver. Hver tredje langtidssak er fra landene Myanmar (tidl. Burma), Libya eller Kina.

Kampanjen mot tortur har engasjert 112

grupper som fortsatt er påmeldt. Videre deltar 45 grupper i dødsstraff-nettverket, og 25 grupper deltar i aksjonen på Colombia. Et forholdsvis nytt aksjonsnettverk her i Norge, er Human Rights Defenders Americas (HRD-Network).

Foreløpig er kun én gruppe påmeldt, men flere kan gjerne bli med. Nettverket aksjonerer mot overgrep mot menneskerettighetsforkjempere på det amerikanske kontinent. Det er et elektronisk nettverk, det vil si at påmeldte grupper mottar alt materiale per epost.

Mer informasjon om nettverket og påmelding, send en epost til: [email protected] .

USA:

18-åring reddet fra henrettelse

"Jeg mottok en haug med appeller hver dag". Det uttalte statsadvokat Mike Shannon til avisen Alexandria Town Talk.

Attenårige Joseph Ward er tiltalt for å ha drept den 25 år gamle lærerinnen Christina Smith i staten Louisiana. Ward var bare 17 år da mordet ble begått. Aktoratet annonserte tidlig i saken at de ville legge ned påstand om dødsstraff.

Internasjonal rett forbyr dødsstraff for mindreårige. Også Barnekonvensjonen forbyr dødsstraff mot mindreårige. Denne er vedtatt av 191 land, dvs alle verdens land med unntak av USA og Somalia.

Den lokale avisen "Alexandria Town Talk" rapporterte i november 2001 at saken var "gjenstand for en internasjonal kampanje", og siterte appellbrev sendt av Amnesty-medlemmer over hele verden. Statsadvokat Mike Shannon uttalte til avisen at han mottok "en haug med appeller hver dag".

28. januar 2002 endret statsadvokaten tiltalen fra overlagt drap til forsettlig drap. Dette betyr at Joseph Ward ikke kan dømmes til døden i en senere rettssak.

Både URGENT-nettverket og APPEAL-nettverket har aksjonert på vegne av Joseph Ward. Joseph Wards advokat har bedt om at hans takk blir formidlet til alle dem som sendte appeller. Man tror disse bidro til statsadvokatens avgjørelse.