Det absolutte forbudet mot tortur: Krekar kan ikke tvangsreturneres
Hvorfor er det ikke lov å returnere en nord-iraker til sitt hjemland til tross for at han har et rettskraftig utvisningsvedtak fra Norge?
Publisert:
6. Jan 2015, kl. 16:00
|
Sist oppdatert:
25. Mar 2015, kl. 14:56
Amnesty mener det ville være en grov forbrytelse å returnere mullah Krekar til Nord-Irak.
For mer enn sju år siden bekreftet Norges høyesterett myndighetenes vedtak om å utvise ham fra Norge av hensyn til rikets sikkerhet.
Det at Norge likevel ikke kan returnere Krekar uten å begå et alvorlig brudd på både internasjonal og norsk lov, har gang om gang skapt debatt.
Ingen retur til tortur
Problemet er at han med stor sannsynlighet vil bli utsatt for tortur om han returneres og her er internasjonal rett entydig.
- Få menneskerettsbestemmelser i internasjonal rett er så absolutte som forbudet mot tortur. Uansett situasjonen og hva man ønsker å oppnå er det aldri lov å utsette noen for tortur, heller ikke indirekte gjennom å utlevere eller tvangsreturnere vedkommende til mulig tortur, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Forbudet mot å utlevere noen til tortur er helt uavhengig av eventuell flyktningestatus. En person som er blitt nektet eller fratatt asyl eller annen oppholdsrett i Norge kan fortsatt ikke sendes tilbake til et land der han eller hun risikerer tortur.
I europeisk, og dermed også norsk rett, gjelder det samme forbudet også for utlevering eller tvangsretur av en person til et sted der han eller hun risikerer dødsstraff.
Utbredt bruk av tortur i Nord-Irak
Det er godt dokumentert at myndighetene i Nord-Irak bruker tortur både omfattende og systematisk, særlig mot mistenkte terrorister. Nordirakiske anti-terrorbestemmelser tillater til og med mishandling av anholdte i visse tilfeller.
I en Amnesty-aksjon for en fange i Nord-Irak fra 2010 står det "Et stort antall mennesker er anholdt uten tiltale eller dom, mistenkt for å tilhøre eller sympatisere med islamistiske grupper, særlig Ansar al-Islam. De fleste av dem har blitt utsatt for tortur eller annen mishandling, og flere har "forsvunnet". Situasjonen har på ingen måte blitt bedre siden da.
Nord-Irak bruker også fortsatt dødsstraff. Det hadde kanskje vært mulig for Norge å inngå en bindende avtale med styresmaktene i Nord-Irak om at mullah Krekar ikke skal dømmes til døden.
Amnesty mener imidlertid at på det nåværende tidspunktet kan ingen avtale hindre at mullah Krekar vil bli utsatt for tortur hvis han returneres.
- Den som krever at mullah Krekar skal tvangsreturneres uansett oppfordrer dermed til intet annet enn en svært alvorlig forbrytelse både under norsk og internasjonal rett, sier John Peder Egenæs.
Hvem er mullah Krekar?
Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mullah Krekar ankom i Norge som flyktning i 1990-tallet. Han er mistenkt for å ha vært en av lederne i den ekstremistiske gruppen Ansar al-Islam som skal ha ansvar for tortur, drap og andre forbrytelser i Nord-Irak.
Prinsippet om non-refoulement og forbudet mot tortur
Artikkel 2 i FNs torturkonvensjon slår fast at "Ingen særlige omstendigheter av noen art, hverken krigstilstand eller trussel om krig, intern politisk ustabilitet eller annen offentlig krisesituasjon kan påberopes for å rettferdiggjøre tortur.", og artikkel 3 i samme konvensjon sier at "Ingen konvensjonspart skal utvise, sende tilbake («refouler») eller utlevere en person til en annen stat når det er skjellig grunn til å tro at vedkommende vil være i fare for å bli utsatt for tortur."
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har i mange kjennelser fulgt den samme linjen i sin fortolkning av forbudet mot tortur i artikkel 3 av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Denne konvensjonen er del av den norske menneskerettighetsloven og dermed overordnet andre norske lover og bestemmelser.
Tortur er også forbudt i følge norsk straffelov, §117a, og tjenestemenn som utfører eller medvirker til tortur skal straffes med fengsel opptil 15 år.
For mer enn sju år siden bekreftet Norges høyesterett myndighetenes vedtak om å utvise ham fra Norge av hensyn til rikets sikkerhet.
Det at Norge likevel ikke kan returnere Krekar uten å begå et alvorlig brudd på både internasjonal og norsk lov, har gang om gang skapt debatt.
Ingen retur til tortur
Problemet er at han med stor sannsynlighet vil bli utsatt for tortur om han returneres og her er internasjonal rett entydig.
- Få menneskerettsbestemmelser i internasjonal rett er så absolutte som forbudet mot tortur. Uansett situasjonen og hva man ønsker å oppnå er det aldri lov å utsette noen for tortur, heller ikke indirekte gjennom å utlevere eller tvangsreturnere vedkommende til mulig tortur, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Forbudet mot å utlevere noen til tortur er helt uavhengig av eventuell flyktningestatus. En person som er blitt nektet eller fratatt asyl eller annen oppholdsrett i Norge kan fortsatt ikke sendes tilbake til et land der han eller hun risikerer tortur.
I europeisk, og dermed også norsk rett, gjelder det samme forbudet også for utlevering eller tvangsretur av en person til et sted der han eller hun risikerer dødsstraff.
Utbredt bruk av tortur i Nord-Irak
Det er godt dokumentert at myndighetene i Nord-Irak bruker tortur både omfattende og systematisk, særlig mot mistenkte terrorister. Nordirakiske anti-terrorbestemmelser tillater til og med mishandling av anholdte i visse tilfeller.
I en Amnesty-aksjon for en fange i Nord-Irak fra 2010 står det "Et stort antall mennesker er anholdt uten tiltale eller dom, mistenkt for å tilhøre eller sympatisere med islamistiske grupper, særlig Ansar al-Islam. De fleste av dem har blitt utsatt for tortur eller annen mishandling, og flere har "forsvunnet". Situasjonen har på ingen måte blitt bedre siden da.
Nord-Irak bruker også fortsatt dødsstraff. Det hadde kanskje vært mulig for Norge å inngå en bindende avtale med styresmaktene i Nord-Irak om at mullah Krekar ikke skal dømmes til døden.
Amnesty mener imidlertid at på det nåværende tidspunktet kan ingen avtale hindre at mullah Krekar vil bli utsatt for tortur hvis han returneres.
- Den som krever at mullah Krekar skal tvangsreturneres uansett oppfordrer dermed til intet annet enn en svært alvorlig forbrytelse både under norsk og internasjonal rett, sier John Peder Egenæs.
Hvem er mullah Krekar?
Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mullah Krekar ankom i Norge som flyktning i 1990-tallet. Han er mistenkt for å ha vært en av lederne i den ekstremistiske gruppen Ansar al-Islam som skal ha ansvar for tortur, drap og andre forbrytelser i Nord-Irak.
Prinsippet om non-refoulement og forbudet mot tortur
Artikkel 2 i FNs torturkonvensjon slår fast at "Ingen særlige omstendigheter av noen art, hverken krigstilstand eller trussel om krig, intern politisk ustabilitet eller annen offentlig krisesituasjon kan påberopes for å rettferdiggjøre tortur.", og artikkel 3 i samme konvensjon sier at "Ingen konvensjonspart skal utvise, sende tilbake («refouler») eller utlevere en person til en annen stat når det er skjellig grunn til å tro at vedkommende vil være i fare for å bli utsatt for tortur."
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har i mange kjennelser fulgt den samme linjen i sin fortolkning av forbudet mot tortur i artikkel 3 av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Denne konvensjonen er del av den norske menneskerettighetsloven og dermed overordnet andre norske lover og bestemmelser.
Tortur er også forbudt i følge norsk straffelov, §117a, og tjenestemenn som utfører eller medvirker til tortur skal straffes med fengsel opptil 15 år.