Hun er en av altfor få. Kvinne med en stemme som blir hørt og en posisjon som lukter makt. De siste årene kjenner vi henne som skarp politisk kommentator i NRK
Publisert: 17. nov 2004, kl. 13:00 | Sist oppdatert: 20. des 2023, kl. 16:00

Av Stein Tore Bergestuen

Bente Engesland har jobbet som journalist de siste 20 årene. Blant annet 12 år i Aftenposten, som leder av politisk avdeling, men også som reporter med hovedfokus på MR- og humanitære spørsmål.

Bente Engelsland

- Jeg husker godt den første utenlandsreisen min. Den gikk til Tyrkia og til møter med blant andre representanter for Amnesty International. Formålet med reisen var å se nærmere på overgrepene mot kurderne. Det var i 1987. Dessverre er dette like aktuelt i dag. EU bruker det som et pressmiddel overfor Tyrkia.

Engesland sier hun alltid har vært engasjert i menneskerettighetsspørsmål. Enten hun har sett overgrep på nært hold i Kaukasus eller kommentert USAs behandling av fanger i krigen mot terror.

- Amnestys siste rapport om amerikansk tortur av fanger er enormt viktig. Den er oppsiktsvekkende og sjokkerende. Vi får håpe at Amnestys troverdighet kan være med på å løfte dette spørsmålet høyt på dagsorden. Troverdigheten er nemlig Amnestys sterkeste kort.

Engesland mener AI balanserer støtt mellom betingelsesløs kamp for enkeltmenneskets rettigheter og politiske diskusjoner på den andre siden.

- Det er viktig at Amnesty også i framtiden holder fokus på enkeltmenneskets ufravikelige rett og ikke henfaller til trivielle politiske diskusjoner som kan ødelegge troverdigheten og posisjonen til organisasjonen. En organisasjon jeg har den dypeste respekt for.

Engesland er likevel kjapp med å legge til at Amnestys ønske om innflytelse og oppmerksomhet aldri må komme i konflikt med den grundigheten som til nå har kjennetegnet organisasjonen.

Som politiker var Engesland opptatt av å ikke binde seg til noe. Nå som seniorrådgiver i Burson og Marsteller er dette mindre problematisk og hun er nå medlem i Amnesty. Vi ønsker henne velkommen!

Publisert i AmnestyNytt 2004/4