Hver dag blir mennesker henrettet av staten. Her forteller vi hvorfor Amnesty er mot dødsstraff - i alle tilfeller.
Publisert: 21. jul 2016, kl. 14:04 | Sist oppdatert: 20. Apr 2020, kl. 19:42
Hver dag blir mennesker henrettet av staten som straff for et spredt spekter av forbrytelser. Noen ganger henrettes folk for handlunger som ikke burde vært ulovlige. I noen land kan det være for hvem du er sammen med, i andre er det forbeholdt mord og terror.

Noen stater henretter mennesker som var under 18 år da forbrytelsen ble begått, andre bruker dødsstraffen mot mennesker som lider av psykiske problemer. Før folk blir drept er de ofte fengslet i årevis mens de venter på henrettelsen. De vet ofte ikke når de skal dø, eller om de vil se familien en siste gang.

Dødsstraffen er grusom, umenneskelig og nedverdigende. Amnesty er mot dødsstraff i alle tilfeller - uavhengig av hvem som er tiltalt, forbrytelsen, spørsmålet om skyld eller uskyld og henrettelsesmetoden.

Amnesty International har jobbet for å stanse henrettelser siden 1977, da bare 16 land hadde avskaffet dødsstraffen i lov eller praksis. I dag har tallet steget til 140 - nesten to tredjedeler av landene i verden.

Vi vet at vi sammen kan få slutt på dødsstraff.

Amnesty krever at:

  • Land som fortsatt bruker dødsstraff stanser alle henrettelser umiddelbart.
  • Land som har sluttet å utføre henrettelser fjerner denne straffen fra lovverket permanent.
  • Alle dødsdommer blir omgjort til fengselsdommer.


Hvorfor dødsstraff er galt

Det er en rekke grunner til at kampen mot døsstraff er sentral i Amnestys arbeid:

Brudd på menneskerettighetene. Å dømme noen til døden nekter dem retten til liv - som er nedfelt i Menneskerettighetserklæringen.

Feil forekommer. Dødsstraff er den ultimate og ugjenkallelige straffen: Faren for å henrette en uskyldig person, kan aldri bli borte. Siden 1973, for eksempel, har 150 fanger i USA ventet på dødsstraffen for senere å bli frikjent. Andre har blitt henrettet på tross av alvorlig tvil om deres skyld.

Virker ikke avskrekkende. Land som tar i bruk dødsstraff hevder ofte at dødsstraff avskrekker folk fra å begå kriminelle handlinger. Denne påstanden har gjentatte ganger blitt avkreftet, og det finnes ikke bevis på at dødsstraffen er mer effektiv til å begrense kriminalitet enn fengselsstraff.

Brukes ofte i urettferdige rettssystemer. Noen av landene som henretter, har svært urettferdige retssystemer. De tre landene som henretter flest - Kina, Iran og Irak - utsteder dødsdommer etter urettferdige rettssaker. Mange dødsdommer er utstedt etter "tilståelser" som har blitt innhentet gjennom tortur.

Diskriminerende. Det er mer sannsynlig at du blir dømt til døden hvis du er fattig eller tilhører en etnisk eller religiøs minoritet, grunnet diskriminering i rettssystemet. I tillegg har fattige og marginaliserte grupper mindre tilgang til den juridiske bistanden de trenger for å forsvare seg.

Brukes som politisk våpen. I noen land, for eksempel Iran og Sudan, bruker myndighetene dødsstraff til å straffe politiske motstandere.

Les mer:
- Dødsstraffrapport 2015: Høyeste antall henrettelser på 25 år
- Spørsmål og svar om dødsstraff (engelsk)


Dødsstraff bryter følgende menneskerettigheter:
Retten til liv og retten til frihet fra tortur, som er definert i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

De følgende internasjonale lovene forbyr dødsstraff med unntak av krigstider:
FNs annen valgfrie protokoll til konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Protokoll nummer 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Protokollen til Den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen om avskaffelse av dødsstraff.
Les mer her.

Selv om internasjonal lov sier at dødsstraff kan bli brukt mot de mest ekstreme forbrytelsene, mener Amnesty at dødsstraff aldri er svaret.