Debatt i Amnesty International

Sexarbeideres rettigheter står på dagsorden under Amnestys internasjonale rådsmøte i august.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 28. jul 2015, kl. 15:10 | Sist oppdatert: 15. sep 2015, kl. 16:24
Kvinner, menn og transpersoner i prositusjon er en sårbar og marginalisert gruppe på verdensbasis. Det er derfor svært viktig å sikre beskyttelse mot brudd på deres grunnleggende menneskerettigheter som utnyttelse, overgrep, og diskriminering.

Dette er grunnen til at Amnestys internasjonale rådsmøte (International Council Meeting – ICM) i Dublin 7.-11. august i år har satt sexarbeideres rettigheter på dagsorden.

Utkast til policy
Det foreligger nå et utkast til en ny internasjonal Amnesty-policy om sexarbeid, som blant annet anbefaler avkriminalisering av sexarbeid for å ivareta sexarbeideres rettigheter på en bedre måte.

Representanter for mer enn 70 nasjonale Amnesty-seksjoner fra alle verdenshjørner som møtes på ICM for å diskutere organisasjonens langsiktige strategi, skal også diskutere det fremlagte policy-utkastet til sexarbeid. ICM skal altså avgjøre om Amnesty skal ha en policy på sexarbeid og hva den konkret skal inneholde. Hva resultatet av debatten blir, skal avgjøres på demokratisk vis.

Før debatten på ICM har funnet sted kan Amnesty i Norge ikke delta i det offentlige ordskiftet om temaet, og vi håper på forståelse for dette. Vi respekterer imidlertid alle eksterne aktører som ønsker å påvirke debatten, og mottar alle innspill med takk.

Hva mener Amnesty i Norge?
Debatten om sexarbeideres rettigheter er en svært viktig, men komplisert diskusjon, og styret i Amnesty i Norge har ønsket å se hvordan debatten utvikler seg før man tar endelig stilling under avstemmingen på tirsdag 11. august.

Norges delegasjon til ICM består av seks personer fra styret og sekretariatet. Delegasjonens utgangsposisjon er at man ikke ser det formålstjenlig med en «one size fits all»-tilnærming som det nevnte policyutkastet foreslår, og at Amnesty heller bør vurdere situasjonen for sexarbeidere utfra kontekst og gjeldende lover og regler i det enkelte land. Situasjonen er for eksempel svært forskjellig mellom land hvor kriminalisering av sexarbeid legitimerer overgrep mot sexarbeidere og land hvor sexarbeidere kan forvente en bedre beskyttelse av myndighetene.

Denne posisjonen er basert på en vurdering gjort av et underutvalg av Amnesty i Norges styre, som i sin tur har hatt samtaler med flere eksterne aktører som både er for og mot avkriminalisering. I tillegg trakk man den samme konklusjonen etter at Amnesty i Norge holdt en rekke medlemsmøter, som også var åpne for eksterne, om temaet rundt om i alle regioner våren 2014.

Les hele tilbakemeldingen fra styret fra mai 2014 (denne tilbakemeldingen ble gitt på grunnlag av det daværende utkastet til policy om avkriminalisering. Policyforslaget som nå foreligger har endret seg en god del, men utgangsposisjonen til Amnesty i Norge forblir den samme i dag).

Bakgrunn
Diskusjonen på ICM kommer etter flere år med kartlegginger og konsultasjoner med både den internasjonale bevegelsen, nasjonale og internasjonale partnere og andre relevante organisasjoner. Til tross for beskyldninger om det motsatte har verken porno- eller sexindustrien vært involvert i denne prosessen. Amnesty har derimot gjennomført studier av forholdene, og involvert en rekke andre sentrale aktører, i et knippe utvalgte land; kvinne- og likestillingsorganisasjoner, forskere, politi- og påtalemyndigheter, i tillegg til organisasjoner som jobber med kvinner og menn i prostitusjon.

Amnesty, som verdens største menneskerettighetsorganisasjon, har ingen intensjon om å løpe porno- og sexindustriens ærend eller å bidra til en ytterligere seksualisering og objektifisering av kvinner. Den eneste genuine intensjonen med denne debatten er hvordan man skal ivareta menneskerettighetene til sexarbeidere på best mulig måte i en verden hvor prostitusjon er en realitet i alle land.




Les også:
Falske påstander om Amnesty