Darfur: Amnesty International i kriserespons

Azza Ahmed Ibrahim fra Tsjad er på flukt, og knekker sammen mens hun forteller sin historie til Amnestys etterforsker i Goz Beida.
Å være i en kriserespons betyr at Amnesty-systemet har kastet seg rundt, omprioritert oppgaver og ansatte, og satt Sudan øverst på dagsorden. Det betyr også intens lobby-virksomhet og fortløpende medlemsaksjoner.
- Det er viktig at Amnesty bruker sine ressurser der de trengs mest, og der det faktisk finnes mulighet for endring. Amnesty må forholde seg til det som skjer - det er det som gjør organisajonen aktuell og relevant, sier Patricia Kaatee, Sudan-ansvarlig i Amnesty International Norge.
Hun legger til at situasjonen i Darfur har forverret seg dramatisk siden mai, men at det nå skjer en internasjonal mobilisering som forhåpentligvis kan føre til at det kommer en mer varig fredsløsning på plass.
- Vi kom ikke for moro skyld, vi kom fordi vi så blod renne som vann i landsbyen. De drepte alle mennene våre og lot oss bli hjelpeløse igjen. De brukte kviver for å kutte strupen på mennene og skjøt ned forsvarsløse folk. De har bedt oss flytte og vil sende oss til fem forskjellige steder.
En internt fordrevet kvinne forteller historien sin til en Amnesty etterforsker.
- De drepte de to sønnene mine, mannen min og broren min. De tok alt jeg hadde, så skjøt de meg. De tok alt jeg hadde.
Kvinne på flukt i Tsjad.
Press nytter
Så langt kan noe av presset ha nyttet. Nylig stemte FNs sikkerhetsråd for å sende minst
17 500 FN-soldater og 3000 politifolk til Darfur. Resolusjonen forutsetter at regjeringen i Khartoum aksepterer FN-styrken. Dette har regjeringen avvist. Kritikere av FN-resolusjonen i Khartoum sier den er drevet fram av «kolonialistiske motiver». Regjeringen er i gang med å sende 10 000 av sine egne soldater til regionen, men flere menneskerettighetsgrupper tror det bare vil gjøre alt verre.
- Den sudanske regjeringshæren har i løpet av de siste årene stått bak omfattende overgrep mot sivilbefolkningen i Darfur, ofte i samarbeid med den beryktede Janjawid-militsen: plyndringer, lemlestelser, voldtekter, drap. Senest i slutten av august utførte regjeringshæren et bomberaid i Nord-Darfur mens Janjawid gikk til angrep på omkringliggende landsbyer. Sivilbefolkningen har ingen grunn til å ha tillitt til at den samme hærstyrken plutselig skal kunne gi beskyttelse mot overgrep, sier Kaatee.
- Foregår det noen som helst form for forhandlinger med den sudanske regjeringen?
- Det er mange aktører, blant annet FN og Den afrikanske union, som forsøker å holde dialogen med Khartoum i gang, også norske myndigheter er på banen. Det er imidlertid usikkert om Khartoum lar seg påvirke før landets virkelig viktige støttespillere i Den arabiske liga, samt Russland og Kina kommer på banen, sier Kaatee.

Amnestys etterforsker Theo Murphy i samtale med internt fordrevne menn i Goz Beida.
- Hvordan kan vi se for oss utviklingen i Darfur de neste ukene? Hva frykter du mest og hva kan vi våge å håpe på av bedre tider?
- Det beste vi kan håpe på er at regjeringen i Khartoum går med på en utplassering av en FN-styrke i nærmeste framtid. I dag er dessverre ikke dette scenariet det mest sannsynlige. Den britiske organisasjonen Aegis Trust har advart mot at situasjonen i Darfur kan utvikle seg til et folkemord, og FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland varsler at situasjonen i Darfur i løpet av kort tid kan utvikle seg til en menneskeskapt katastrofe som kan resultere i hundretusenvis av drepte, forklarer Kaatee.
-Hvordan kan Amnestys medlemmer bidra på best mulig måte?
- De kan bidra ved å delta i Amnestys aksjoner rettet mot FNs sikkerhetsråd og regjeringen i Khartoum. Følg med pÅ www.amnesty.no. Mobiliser venner, naboer og andre til å delta i Darfur-aksjonene, skriv leserbrev til avisene, delta i markeringer og på møter.
Katastrofen i Korma
Skoleguttene Adam Mohamed Adam, Mudawi Adam Ali, og Hamid Ishaq. Kvinnene Khadija Abaker Musa, Maryama Hassan Omar, Kaltoum Adam Ahmad. Alle disse, og 66 andre, ble drept mellom 4. og 8. juli i År i Korma i Darfur. I tillegg ble 39 kvinner voldtatt. 103 mennesker ble skadet. Amnesty International har funnet frem til hvem de var og hva de het.
Angriperne var medlemmer av Minni Minawis fraksjon av den bevæpnede politiske gruppen the Sudan Liberation Army (SLA), som igjen er støttet av Sudans egne bevæpnede styrker og Janjawid-militsen.
Korma by er praktisk talt lagt øde. FN antar at 8000 mennesker ble gjort til interne flyktninger i løpet av disse dagene i juli.
Hva skjer i Darfur og østlige Tsjad?
Konflikten i Darfur startet våren 2003 da to opprørsgrupper, Sudan Liberation Army (SLA) and the Justice and Equality Movement (JEM) tok til våpen mot regjeringen i Khartoum med krav om økonomisk utvikling og selvstyre for Darfur-regionen.
Myndighetenes militære motoffensiv har vært kjennetegnet av omfattende overgrep mot sivilbefolkningen, inkludert drap, systematiske voldtekter og nedbrenning av landsbyer.
Over to millioner mennesker lever på flukt. Det anslås at 85.000 mennesker er drept som et direkte resultat av krigshandlingene. Ytterligere 200.000 mennesker kan ha mistet livet på grunn av sult og sykdommer forårsaket av krigen.
Konflikten har nå også spredd seg til østlige Tsjad. Tusenvis er drept, og mellom 50 000 og 75 000 mennesker er så langt drevet på flukt der.