Colombia:På randen av borgerkrig

- Faren for at det bryter ut full borgerkrig i Colombia er overhengende og økende, konkluderte Irene Khan etter sitt første besøk i landet. Omstendighetene rundt massakren i Chocó og forslag fra flere av presidentkandidatene tyder på sterk motvilje mot å beskytte sivilbefolkningen. Det kan bli katastrofalt.
Publisert: 29. Mai 2002, kl. 12:48 | Sist oppdatert: 25. Sep 2008, kl. 01:11

Etter at fredsforhandlingene mellom regjeringen og den største geriljaorganisasjonen, FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia) brøt sammen 20. februar i år, har den allerede prekære menneskerettslige og humanitære situasjonen i landet blitt enda verre. Paradoksalt nok hører vi nesten aldri om dette i norske eller europeiske medier. Amnesty vil bryte muren av taushet.

6. - 8. mai besøkte derfor generalsekretær Irene Khan Colombia for blant annet å møte kandidatene til presidentvalget senere samme måned. Da ble menneskerettigheter for første gang et tema i valgkampen. Amnesty slutter seg til anbefalingene til FN og Høykommissæren for menneskerettigheter og Irene Khan krevde at colombianske myndigheter bekjemper straffefrihet for drap og andre brudd på menneskerettighetene, bryter alt samarbeid mellom hæren og de paramilitære, og sørger for at observatører, menneskerettighetsorganisasjoner og humanitære organisasjoner kan bevege seg fritt i konfliktområdene.

Samtidig sendte Amnesty International Norge og flere andre norske organisasjoner et åpent brev til statsminister Kjell Magne Bondevik med oppfordring til norske myndigheter, som medlem av vennelandsgruppen for den nå brutte fredsdialogen i Colombia, om å kreve at partene i konflikten respekterer menneskerettighetene og den humanitære folkerett, og at de vender tilbake til forhandlingsbordet.

Fanget i skuddlinjen

Det er først og fremst sivilbefolkningen som lider under den væpnede konflikten. Tusenvis av mennesker lever i frykt for å bli bortført, «forsvunnet» eller drept, og Colombia er blant de land i verden med flest mennesker på flukt i sitt eget land. De stridende parter nekter å sørge for befolkningens sikkerhet, og går til angrep på sivile med påstander om at de sympatiserer med motparten. Hæren har tette bånd til de paramilitære og det pågår en kampanje av drap, trusler og trakassering mot fagforeninger og sivile organisasjoner med åpenbart formål å svekke arbeidet til Colombias menneskerettighetsforkjempere.

Siden 1985 har mer enn 60.000 mennesker mistet livet i konflikten, de fleste er sivile. I begynnelsen av mai brøt det ut kamper mellom de paramilitære og FARC-geriljaen i Chocó i det vestlige Colombia. Sivilbefolkningen ble fanget i skuddlinjen og flere søkte tilflukt i den lokale kirken. Det viste seg å bli skjebnesvangert. FARC-geriljaen kastet en bombe inn i kirken og minst 108 mennesker ble drept. Omlag 40 av dem var barn.

Liten optimisme foran valget

I slutten av mai er det valg og i august vil den nye presidenten og den nyvalgte nasjonalforsamlingen ta over. Men det er lite optimisme å spore blant menneskerettighetsforkjempere i forkant av valget. Kandidaten som i skrivende stund ligger an til å vinne valget, Álvaro Uribe Vélez, skal offentlig ha uttrykt sin støtte til de paramilitære og han går inn for å trappe opp kampen mot geriljaen. Francisco Campo i menneskerettighetsorganisasjonen Credhos er svært skeptisk.

- Jeg har liten tro på at den nye regjeringen vil ta menneskerettighetene på alvor og iverksette tiltak som virkelig beskytter sivilbefolkningen, sier han på telefon fra Barrancabermeja. Som uredd talsmann for menneskerettighetene har Campo flere ganger mottatt drapstrusler. I februar i år igangsatte Amnesty en URGENT-aksjon på hans vegne, etter at han ble erklært som «militært mål» av de paramilitære.

- Slik internasjonal støtte, oppmerksomhet og press mot myndighetene er helt avgjørende for at colombianske menneskerettighetsforkjempere skal kunne utføre sitt arbeid, det redder våre liv, sa Campo da han besøkte Norge i april i fjor. I den sterkt forverrede situasjonen er økt internasjonal støtte viktigere enn noen sinne. Det er viktig at både frivillige organisasjoner og de enkelte lands myndigheter viser tydelig at de følger utviklingen, muren av taushet må rives.

For å lese mer om situasjonen i Colombia, brevet til Bondevik og delta i aksjoner, se www.amnesty.no og www.amnesty.org

For å lese tidligere intervju med Francisco Campo, se AmnestyNytt nr. 2, juni 2001

Ole A. Werring er Colombia-koordinator i AI Norge