Colombia: Sivilbefolkningen og frivillige trekkes stadig dypere inn i konflikten

Slik oppsummerte Amnesty Internationals generalsekretær Irene Khan situasjonen, etter at hun besøkte Colombia den 6.-9.mai i år. Khan ledet en AI-delegasjon, som blant annet hadde som mål å sette menneskerettigheter på dagsorden i den da pågående valgkampen. AI lykkes delvis med dette ved at kandidatene stilte til et felles møte med Khan som fikk bred pressedekning i Colombia. Dette var første gang menneskerettigheter var tema i valgkampen.

Hardere linje

Valgkampens hovedtema har vært å bedre den generelle sikkerheten i landet. Dette betyr i praksis å intensivere kampen mot opprørsgruppene. Dette gjøres med stadig sterkere støtte fra USA, som nå har vedtatt at anti-narkotika midler som er tilført landet gjennom den omdiskutert Plan Colombia, nå skal kunne brukes i kampen mot geriljagruppene.

To av presidentkandidatene har tatt til orde for at opptil én million av Colombias førti millioner innbyggere skal brukes aktivt som informanter for regjeringshæren. Dette er ytterst problematisk, ettersom det er likelydende med å trekke dem direkte inn som parter i konflikten. Allerede er det et utbredt problem at sivilbefolkningen beskyldes for å støtte den ene eller andre parten, og flere blir daglig drept som følge av dette. Av de 60.000 som har mistet livet i konflikten siden 1985, er om lag 80 % sivile.

Liten respekt for menneskerettighetene

Begge parter i konflikten, de væpnede styrkene, alliert med de paramilitære, og geriljagruppene, viser en total mangel på respekt for menneskerettighetene. Til en viss grad kan overgrepene se ut til å være systematiske, og ledd i en bevisst strategi for å kue befolkningen.

De siste årene har det vært et økende problem at menneskerettighetsaktivister har blitt forfulgt i Colombia. Tidligere har dette vært et fenomen som har vært uuttalt fra de ansvarlige, og spesielt utbredt i uoversiktlige områder og på landsbygda. Den senere tiden har vi hatt flere tilfeller av at medlemmer av menneskerettighetsorganisasjoner i de større byene har blitt utsatt for trusler. De paramilitære styrkene har offentlig utpekt forsvarere av menneskerettighetene som militære mål. Colombias hovedstad Bogotá har fram til det siste vært regnet som en ’Safe Haven’, noe som har ført til at flere organisasjoner har drevet sin virksomhet derfra, men nå regnes heller ikke dette som et trygt sted. Amnesty International har lagt ned sitt lokale kontor i Bogotá.

Også fagforeningsledere har blitt et viktigere mål for de paramilitære. Hittil i år er mer enn femti fagforeningsmedlemmer drept. Amnesty International har nå gående flere Urgent-aksjoner gjeldende både forsvarere av menneskerettighetene og representanter for fagforeninger i Colombia. Se www.amnesty.no for mer informasjon, Urgent-aksjoner og brevforslag.

Et av hovedproblemene bak den manglende respekten for menneskerettighetene er den utbredte straffefriheten. Bare et fåtall trusler, drap og forsvinninger blir etterforsket, og sjelden blir noen dømt for dette.

Ny regjering – nye muligheter

I mars var det valg til ny nasjonalforsamling i Colombia, og i mai var det presidentvalg. De nye styresmaktene tar over i august, og det er nå viktig å legge press på dem, og vise tydelig at det internasjonale samfunn bryr seg, og holder situasjonen under oppsikt. For å øke det norske engasjementet i dette har Amnesty International Norge sammen med flere andre norske organisasjoner sendt et åpent brev til statsminister Kjell Magne Bondevik. Der ber vi norske myndigheter benytte muligheten som ligger i det kommende regjeringsskiftet til å få Colombia til å implementere gjentatte anbefalinger fra FN i forbindelse med den prekære menneskerettighetssituasjonen og den humanitære krisen i landet.

Generalsekretærene i Amnesty Internationals seksjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland har gått sammen om et leserbrev, som de har sendt til de største colombianske avisene. Her krever de at presidentkandidatene forplikter seg til å jobbe for å sikre hele befolkningens rettigheter, og etterlyser snarlige tiltak når den kommende presidenten tar over i august.