Colombia: Økt vold mot aktivister
Den væpnede konflikten i Colombia har vart i snart 50 år. Pågående fredsforhandlinger og ny retorikk fra myndighetene lover godt, men når straffefriheten råder på bakken blir kampen for å beskytte menneskerettighetene tøff.
Publisert:
31. Mar 2013, kl. 09:00
|
Sist oppdatert:
4. Jun 2013, kl. 17:17
Siden 1965 har den Colombianske regjeringen ligget i væpnet konflikt med de venstreorienterte geriljagruppene FARC og ELN. På regjeringshærens side kjemper flere mer eller mindre uavhengige paramilitære grupper. Begge sidene av konflikten har blitt anklaget for brudd på Genève-konvensjonen og menneskerettighetene. Men disse sakene blir sjeldent etterforsket av myndighetene, og folket i landet opplever at deres rettigheter blir oversett i kampen om makt og landområder.
Den 23. april skal menneskerettighetssituasjonen i Colombia opp til høring i FNs menneskerettighetsråd. Claudia Erazo og Victor Tobón jobber begge for menneskerettighetsorganisasjoner i Colombia og har bidratt til skyggerapporten fra sivilsamfunnet. Parallelt med at de turnerer Europa og Oslo med rapporten, opptrer Norge som mekler i fredsforhandlingene mellom den Colombianske regjeringen og FARC-geriljaen. Erazo håper på en fredsavtale, men tror ikke avtalen vil være mer enn et steg på veien mot et rettferdig Colombia.
- Fred er det øverste målet. Selv om det forhandles frem en avtale mellom FARC og regjeringen, vil ikke dette gi fred i Colombia. Det vil kanskje føre til mindre vold, men det viktigste er at myndighetene begynner å ta overgrep mot Colombias innbyggere på alvor, sier hun.
Angrepene mot aktivister øker
Siden Colombia sist var oppe til høring i menneskerettighetsrådet har det vært et regjeringsskifte i landet. Juan Manuel Santos ble valgt til president i 2010, og virket mer dedikert til å beskytte menneskerettighetene til Colombias innbyggere enn sin forgjenger. Men det gjenstår å se tegn til faktiske endringer på bakkenivå.
-Den store endringen er retorisk. Nå erkjennes det at det er en væpnet konflikt i landet, og ofrene for denne konflikten blir også anerkjent. Den forrige presidenten kalte det hele for en kamp mot terror. Dette er positive steg, men endringene synes ikke nede på bakken, sier Erazo.
Forskjellen mellom retorikk og politikk synes i rapportens statistikk. Tilfeller av vold mot menneskerettighetsforkjempere har økt med 57 prosent i perioden 2008 – 2012. 188 aktivister har blitt drept. Bare i 2012 ble 69 menneskerettighetsforkjempere og fire journalister drept for sitt arbeid.
Bak drap og trusler mot aktivister står de paramilitære gruppene i landet, som fortsatt opererer som en del av staten, ifølge Tobón. Myndighetene begynte en demobilisering av disse gruppene i 2003. Men det som skjedde var at gruppene bare ble "resirkulert", og oppsto igjen under nye navn.
–Paramilitære grupper står fortsatt sterkt i 31 av Colombias 32 delstater. De bruker trusler for å påvirke lokal politikk, og har derfor mye av kontrollen i landet.
Gruppene finansieres gjennom narkotikatrafikk og menneskehandel.
99,9 % straffefrihet
Selv om endringene er mer ord enn handling, er den endrede retorikken viktig for Erazo og Tobón. For ved å anerkjenne at det finnes konflikt og ofre, anerkjenner en også at det finnes noen som er skyldige i overgrep.
- Av de 30 000 soldatene som skal ha lagt sine våpen ned under demobiliseringen, ble bare 13 dømt for menneskerettighetsbrudd begått i konflikten. Det er 0,04 prosent. De resterende 99,96 prosentene ble aldri etterforsket.
- Straffefriheten fører til at menneskerettighetsbruddene gjentas om og om igjen. Når overgrep ikke får noen konsekvenser, og noen ganger også belønning som vi så i "Falsos Positivos"-skandalen.
Tobón henviser til en sak som ble rullet opp mellom 2006 og 2010. Regjeringssoldater hadde bedt sivile møte opp på et øde sted med løfter om jobb. Da de kom frem, ble de skutt av soldatene og kledd opp i uniformer lignende de geriljasoldatene brukte. På den måten kunne regjeringssoldatene innkassere belønninger utlovet for hver drepte geriljasoldat.
-Straffefriheten for de som har begått grove menneskerettighetsbrudd er kanskje det største problemet i Colombia. Folket føler at det ikke er noe rettferdighet, at myndighetene overser dem. Det blir vanskelig med endringer hvis ingen blir holdt ansvarlig for menneskerettighetsbruddene som skjer, forteller Claudia Erazo.
Forventer forbedringer
Anbefalingene som gis til de colombianske myndighetene gjennom FNs menneskerettighetsråd er ikke bindende, og Colombianske myndigheter velger selv hvordan de vil jobbe videre med det rådets medlemsland og det de ulike rapportene anbefaler. Men denne typen høringer viser at verdenssamfunnet følger med, og forventer å se forbedringer for menneskerettighetene når neste femårsperiode er over.
-Verdenssamfunnet bidrar til å forbedre situasjonen ved å fortsette å følge med, holde øynene oppe, og fortsette å utøve press på den colombianske regjeringen, sier Tobón.
FNs menneskerettighetsråd:
Colombia:
Den 23. april skal menneskerettighetssituasjonen i Colombia opp til høring i FNs menneskerettighetsråd. Claudia Erazo og Victor Tobón jobber begge for menneskerettighetsorganisasjoner i Colombia og har bidratt til skyggerapporten fra sivilsamfunnet. Parallelt med at de turnerer Europa og Oslo med rapporten, opptrer Norge som mekler i fredsforhandlingene mellom den Colombianske regjeringen og FARC-geriljaen. Erazo håper på en fredsavtale, men tror ikke avtalen vil være mer enn et steg på veien mot et rettferdig Colombia.
- Fred er det øverste målet. Selv om det forhandles frem en avtale mellom FARC og regjeringen, vil ikke dette gi fred i Colombia. Det vil kanskje føre til mindre vold, men det viktigste er at myndighetene begynner å ta overgrep mot Colombias innbyggere på alvor, sier hun.
Angrepene mot aktivister øker
Siden Colombia sist var oppe til høring i menneskerettighetsrådet har det vært et regjeringsskifte i landet. Juan Manuel Santos ble valgt til president i 2010, og virket mer dedikert til å beskytte menneskerettighetene til Colombias innbyggere enn sin forgjenger. Men det gjenstår å se tegn til faktiske endringer på bakkenivå.
-Den store endringen er retorisk. Nå erkjennes det at det er en væpnet konflikt i landet, og ofrene for denne konflikten blir også anerkjent. Den forrige presidenten kalte det hele for en kamp mot terror. Dette er positive steg, men endringene synes ikke nede på bakken, sier Erazo.
Forskjellen mellom retorikk og politikk synes i rapportens statistikk. Tilfeller av vold mot menneskerettighetsforkjempere har økt med 57 prosent i perioden 2008 – 2012. 188 aktivister har blitt drept. Bare i 2012 ble 69 menneskerettighetsforkjempere og fire journalister drept for sitt arbeid.
Bak drap og trusler mot aktivister står de paramilitære gruppene i landet, som fortsatt opererer som en del av staten, ifølge Tobón. Myndighetene begynte en demobilisering av disse gruppene i 2003. Men det som skjedde var at gruppene bare ble "resirkulert", og oppsto igjen under nye navn.
–Paramilitære grupper står fortsatt sterkt i 31 av Colombias 32 delstater. De bruker trusler for å påvirke lokal politikk, og har derfor mye av kontrollen i landet.
Gruppene finansieres gjennom narkotikatrafikk og menneskehandel.
99,9 % straffefrihet
Selv om endringene er mer ord enn handling, er den endrede retorikken viktig for Erazo og Tobón. For ved å anerkjenne at det finnes konflikt og ofre, anerkjenner en også at det finnes noen som er skyldige i overgrep.
- Av de 30 000 soldatene som skal ha lagt sine våpen ned under demobiliseringen, ble bare 13 dømt for menneskerettighetsbrudd begått i konflikten. Det er 0,04 prosent. De resterende 99,96 prosentene ble aldri etterforsket.
- Straffefriheten fører til at menneskerettighetsbruddene gjentas om og om igjen. Når overgrep ikke får noen konsekvenser, og noen ganger også belønning som vi så i "Falsos Positivos"-skandalen.
Tobón henviser til en sak som ble rullet opp mellom 2006 og 2010. Regjeringssoldater hadde bedt sivile møte opp på et øde sted med løfter om jobb. Da de kom frem, ble de skutt av soldatene og kledd opp i uniformer lignende de geriljasoldatene brukte. På den måten kunne regjeringssoldatene innkassere belønninger utlovet for hver drepte geriljasoldat.
-Straffefriheten for de som har begått grove menneskerettighetsbrudd er kanskje det største problemet i Colombia. Folket føler at det ikke er noe rettferdighet, at myndighetene overser dem. Det blir vanskelig med endringer hvis ingen blir holdt ansvarlig for menneskerettighetsbruddene som skjer, forteller Claudia Erazo.
Forventer forbedringer
Anbefalingene som gis til de colombianske myndighetene gjennom FNs menneskerettighetsråd er ikke bindende, og Colombianske myndigheter velger selv hvordan de vil jobbe videre med det rådets medlemsland og det de ulike rapportene anbefaler. Men denne typen høringer viser at verdenssamfunnet følger med, og forventer å se forbedringer for menneskerettighetene når neste femårsperiode er over.
-Verdenssamfunnet bidrar til å forbedre situasjonen ved å fortsette å følge med, holde øynene oppe, og fortsette å utøve press på den colombianske regjeringen, sier Tobón.
FNs menneskerettighetsråd:
- Ble opprettet i 2006
- Et organ under FN som jobber for å beskytte og styrke menneskerettighetene.
- Norge er ett av 47 medlemmer
- Rådet går igjennom og vurderer menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden over en fireårsperiode. 48 land blir vurdert hvert år.
- Alle medlemslandene gis mulighet til å komme med sine anbefalinger til myndighetene i landet som er oppe til høring. Anbefalingene baseres på én rapport fra FN, én fra de landets myndighetene og en fra toneangivende grupper i sivilsamfunnet. Rapportene baserer seg på den siste femårsperioden, og hvert femte år skal situasjonen på nytt opp til høring i rådet.
Colombia:
- Væpnet konflikt siden 1965.
- Regjeringshæren kjemper med paramilitære grupper mot venstreorienterte geriljagrupper.
- De uavhengige gruppene finansieres hovedsaklig gjennom narko-trafikk og menneskehandel.
- Mellom fire og seks millioner mennesker er internt fordrevne som følge av konflikten.
- 69 menneskerettighetsaktivister og fire journalister ble drept i fjor for sitt arbeid for åbeskytte menneskerettighetene.