Colombia: Kjemper for rettferdighet for sine barn

Luz Marina Bernal leder bevegelsen Madres de Soacha, som kjemper de pårørendes kamp etter systematiske drap og henrettelser i Colombia. 
Publisert: 20. Apr 2016, kl. 13:21 | Sist oppdatert: 20. Apr 2016, kl. 15:43
Tirsdag 19. april fikk Amnesty International Norge besøk av Luz Marina, etter at hun ble invitert til Norge av Det norske menneskerettighetsfond. Hennes sønn, Leonardo Porras Bernal, var ett av ofrene i det som blir kalt «Falso positivos-skandalen». Til tross for at de ansvarlige for sønnens død nå er straffet, er den store majoriteten av sakene ikke løst.

3000 sivile drept
Mellom 2002 og 2008 drepte colombianske militærstyrker over 3000 sivile og presenterte likene som falne geriljasoldater, for å motta dusør. Det hele ble kjent som «Falso positivo-skandalen». Luz Marina Bernal er leder for bevegelsen Madres de Soacha, som oversettes til Mødrene fra Soacha, som kjemper de pårørendes kamp for rettferdighet. Hun er nå redd for at fredsforhandlingene som nå foregår på Cuba mellom den colombianske regjeringen og FARC (Revolutionary Armed Forces of Colombia) fører til en avtale som gjør at de ansvarlige ikke blir stilt til ansvar. Hun får støtte av Jose Miguel Vivanco, leder for Human Rights Watch America: – Avtalen er en sjakkmatt mot rettferdighet, sier Jose Miguel Vivanco til Human Rights Watch og fortsetter: – Antallet smutthull og uklarheter i avtalen kan gjøre at mange av de som er ansvarlige for drapene går fri.

– Imponerende arbeid
Latin-Amerika og Afrika-ansvarlig i Det norske menneskerettighetsfond, Torstein Taksdal Skjeseth var selv med på møtet med Luz Marina Bernal: – Det er ekstremt imponerende å se hvordan Luz Marina og mødrene i Madres de Soacha har snudd personlige tragedier til noe positivt, i form av mobilisering for rettferdighet for ofre for menneskerettighetsbrudd. Ettersom vi nærmer oss en endelig fredsavtale på Cuba er det spesielt viktig at Luz Marinas stemme blir hørt, for å sikre at ofrenes rettigheter blir ivaretatt.






Les Amnesty-rapporten fra 2010 om "Madres de Soacha" her.