Colombia: Fluktens ansikt
Fire millioner colombianere har reist til USA eller Europa. Nesten tre millioner fattige bølger frem og tilbake innenfor grensene som interne flyktninger. Fanget i kryssilden mellom de stridende partene. Nå presses stadig flere over grensene til nabolandene. Det er svært viktig å sette i verk tiltak for jenter og kvinner.
Publisert:
18. Nov 2004, kl. 13:30
|
Sist oppdatert:
25. Sep 2008, kl. 01:13
- Mange kvinner flykter etter at et mannlig familiemedlem er drept. Andre i frykt for at barna skal rekrutteres til konflikten. Mellom 60-70 prosent av kvinnene har vær utsatt for vold i Colombia, et svært høyt tall. Mye har en direkte årsak i den væpnede konflikten. Unge jenter blir tvangsrekruttert til de væpnede gruppene og mange utsettes for seksuelle overgrep, eller havner i prostitusjon, forteller Martha Skretteberg i Flyktningerådet. Hun kjemper for at flyktningene skal få en trygg fremtid i nabolandene. AmnestyNytt har møtt noen av kvinnene som flyktet til delstaten Apure i Venezuela.
Leticia Rodriguez (41)
"Jeg hadde et hjem, et hus. De drepte mannen min og jeg mistet alt, sier Leticia. Ektemannen var politimann, mistenkt for å være informant for geriljaen. Politiledelsen sa geriljaen drepte ham fordi han var blitt oppdaget", fortsetter Leticia, og rister på hodet. Hun tror politiet selv tok ektemannen av dage. Etter drapet kom ukjente menn hjem til henne. "De sa jeg måtte samarbeide, hvis ikke ville de ta barna mine. Men jeg visste ingenting", forteller hun. Mennene var sannsynligvis paramilitære, på jakt etter gerilja-sympatisører. Truslene fortsatte. For tre år siden flyktet hun.
Maria Paez (38)
Hele familier ble drept da para-militære angrep landsbyen til Maria Paez. "De drepte til og med en gravid kvinne", forteller hun. Familien forlot alt de eide, og flyktet hals over hodet. "Jeg savner familien min", sier Maria og gråter stille. Hun kom til Venezuela sammen med yngstedatteren for fire dager siden. Fire barn og ektemannen er i skjul i Colombia. Det var for farlig for alle å reise sammen. "Nå håper jeg noen kan hjelpe meg å finne dem og få dem hit."
Claudia Sanchez Sardinita (15)
Claudia er nybakt mor til 22 dager gamle Ana - født til et liv på flukt. For fire dager siden reiste Claudia og samboeren til det de håper blir en tryggere fremtid i Venezuela. "Pappa ble drept for to måneder siden. Han var tømmerhogger. De paramilitære drepte ham. De sa han samar-beidet med geriljaen. Mange uskyldige ble drept i landsbyen vår. Bare fordi geriljaen var i området, tror de paramilitære at vi alle er gerilja. Det gjør meg så sint", forteller den unge moren. Etter farens død ble hun selv truet på livet. Claudia flyktet til Venezuela for å finne trygghet.
Mauriz Miranda (20)
Mauriz sitter utenfor huset og prater med ektemannen. Plutselig kommer fem bevæpnede menn og tar ektemannen med seg. Senere får hun vite at han er død. "Jeg vil ikke tilbake til Colombia nå. Det er så mye vold", sier Mauriz og stryker seg over magen. Sønnen José Rodolfo (3) blir snart storebror. Det er fire måneder siden pappaen hans ble drept. Av hvem vil Mauriz ikke si. Sannsynligvis er hun redd for å bli beskyldt for å støtte den ene eller andre parten i konflikten. "Jeg er så lei meg. Jeg håper jeg får hjelp her i Venezuela. Det er vanskelig å ha ansvaret for to barn alene. Men det hjelper ikke å være deprimert. Man må bare stå på," sier hun.