Brud til bruk og kast

Av Kristin Rødland

Stadig mer av immigrasjonen til Norge skjer på grunn av kjærligheten. 3607 kvinner med utenlandsk statsborgerskap giftet seg med norske menn i 2001. 371 av disse var russiske, bare slått av Thailand med 430. Når det gjelder skilsmisser og separasjoner topper de russiske kvinnene statistikkene.

- Du får kalle meg Irina, sier hun. - Vi vet aldri hva han kan finne på.

Selv beskyttet av krisesenterets fire vegger, er den russiske 33-åringen livredd for hva hennes norske eksmann kan gjøre henne hvis han skulle lese denne artikkelen. Det er litt under ett år siden han kastet henne ut og hun tok med seg barna og søkte tilflukt på krisesenteret i Kirkenes.

De møttes da Irina kom til Kirkenes på en todagers ferie med fergen fra Murmansk. Hun hadde hørt at Norge var så pent og stille. På spørsmålet om hva hun falt for hos eksmannen svarer hun nettopp det. - I Norge er det så rolig og stille, så trygt.

De neste fem årene ble verken rolige, stille eller trygge. - Før vi giftet oss viste han seg fra sin beste side. Norske menn gjør ofte det. Han kom fra en liten plass og folk kjente hverandre godt. Han hadde store alkoholproblemer og hadde vært både voldelig og utro mot norske jenter på hjemstedet før. Men det visste jo ikke jeg. Når han ble full, slo han meg, når han var edru, husket han ingenting. Da jeg var gravid i syvende måned med tvillingene våre, drakk han seg så full at han løp rundt i huset med kjøttkniven og ropte «jeg skal drepe, jeg skal drepe.» Om det gjaldt meg eller noen andre vet jeg ikke.

Høytidene var de verste. Irina pleide å grue seg til hver høytid for da visste hun at han kom til å være full i mange dager i strekk.

- En jul tok han drosje midt på natten, kanonfull, husker Irina. - Han kom hjem uten klær, kun iført dressjakke. Han visste ikke hvor klærne var og skjelte meg huden full.

Allerede etter det første året ville Irina skilles, særlig hendelsen med kniven skremte henne. Men hun hadde ingen steder å gå. Foreldrene hennes i Russland lever ikke lenger, hun hadde ingen jobb der og det ble for risikabelt å reise tilbake alene med to spedbarn.

- Hadde jeg visst at det var så hyggelig på krisesenteret ville jeg dratt hit flere år tidligere, sier hun tomt. I mai i fjor fikk hun likevel nok. Mens barna var i barnehagen sperret mannen henne inne og sparket og slo helt til hun overførte alle pengene sine til hans konto via kontofon. Deretter kastet han henne ut av huset.

Nå jobber Irina på krisesenteret og hjelper andre russiske kvinner med lignende og ofte verre opplevelser enn henne selv. Og de er mange. I 2001 søkte 76 russiske kvinner med 42 barn tilflukt på krisesentrene over hele landet for å komme bort fra voldelige norske ektemenn.

- Norske menn tror at de kan gjøre hva de vil med russiske kvinner fordi de har ingen rettigheter. Mennene kan sende de russiske kvinnene rett hjem hvis de blir lei av dem, eller de skulle gjøre noe mannen ikke liker, sier Irina med dårlig skjult bitterhet i stemmen.

Når utenlandske kvinner gifter seg med norske menn og kommer til Norge på familiegjenforening, får de først permanent bostedstillatelse etter ekteskap i tre år. Skiller ektefellene lag før den tid må den utenlandske partneren reise tilbake til sitt opprinnelsesland. Men utlendingsloven sier at hvis man kan sannsynliggjøre vold får kvinnen opphold uavhengig av hvor lenge hun har vært gift.

Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet er skeptisk til UDIs behandling av disse kvinnene.

- Det er ikke lenge siden jeg fikk en telefon fra en oppgitt lensmann på Vestlandet. Han hadde til og med sendt bilder av skadene på kroppen til en mishandlet kvinne, likevel avslo UDI søknaden hennes. Hvor mye må disse kvinnene egentlig tåle før de kan få opphold? spør Smaadahl.

- Det verste er at norske menn bruker dette kynisk mot kvinnene og truer med at hvis de går, kommer den norske stat til å kaste dem ut. Og den gjør jo det.

I fjor høst kom Smaadahl og Krisesentersekretariatet med rapporten «Drømmen om det gode liv» om utenlandske kvinner gift med norske menn som måtte søke tilflukt på krisesentrene i 2001. En temmelig sjokkerende lesning. Den forteller om russiske kvinner som blir lånt ut til ektemannens kamerater i helgene, om kvinner og barn som ikke får mat før de har gjort seg fortjent til det, kvinner som må prostituere seg for å fortjene å bo hos mannen og at mannen tar full kontroll over kvinnens inntekter. Blir mannen lei av kvinnen kan han kaste henne ut og hente en ny. Krisesentrene melder om menn som er i ferd med å hente sin femte kone fra internett mens nummer fire fortsatt blir tatt hånd om av krisesenteret.

- Det er jo en form for handel med kvinner når norske menn har makten over dem i tre år, mener Smaadahl. I Sverige er oppholdstillatelse betinget av to år, Krisesentersekretariatet har bedt regjeringen om å endre regelen i Norge til ett år.

- Det er jo et paradoks at i vårt likestilte land blir likestillingsperspektivet så skjevt.

Staten er jo på en måte overgripers forlengede arm eller hallik!

Ved familiegjenforening i Sverige kan myndighetene gå inn i strafferegisteret og sjekke for vold og sedelighetsforbrytelser, slik at de kan advare kvinnene. Det kan man ikke i Norge. Flere kvinner har ytret at hadde de visst at mannen var tidligere voldsdømt hadde de aldri reist.

- Dette er også et av kravene våre til regjeringen, sier Smaadahl. - Men her skal man jo trå særdeles varsomt. Det er klart at mennesker som har vært straffet må få en mulighet til å komme tilbake til samfunnet, og vi ønsker jo ikke å skape så trange grenser at utenlandske kvinner ikke kan komme til Norge i det hele tatt. Men det er et problem at vi i dag ikke har noen mulighet til å advare disse kvinnene.

- Dette er ofte menn som allerede har forspilt sin sjanse til å finne en livsledsager i lokalsamfunnet, påpeker hun. - Når disse russiske kvinnene kommer hit og norske menn utnytter dem, så kan jaggu den norske stat også ta vare på dem.

Ekteskapsbyråenes aggressive markedsføring bidrar også til holdninger som betrakter kvinnene som varer fremfor mennesker. Byråene gir inntrykk av at kvinnene søker en mann som kan ta seg av henne både økonomisk og moralsk, dermed er et maktforhold skapt mellom partene allerede før de møtes. Enkelte par har møtt hverandre gjennom prostitusjonstrafikken over grensa til Nord-Norge. Denne trafikken har skapt rasistiske holdninger til russiske kvinner generelt. Et av krisesentrene i Nord-Norge forteller at selv fra svigerfamilien møtte kvinnene holdninger som «Når hun var så heldig å få komme hit til Norge, så må hun finne seg i litt ekstra.»

Nestleder i Norsk-russisk kultursenter, Tore-Jarl Bielenberg ser bekymringsfullt på denne utviklingen. Som tidligere utenrikskorrespondent i Moskva og Russland-venn i Norge, er han blitt kjent med mange russiske kvinner som er blitt møtt med rasisme i Norge, både fra vanlige mennesker og myndigheter. Han mener media har mye skyld i den negative fokuseringen på Russland.

- Selv reportasjene som har til hensikt å hjelpe disse kvinnene har ofte en negativ virkning for resten av den russiske befolkningen i Norge, sier han. For å motvirke stigmatisering, skape bedre forståelse mellom russere og nordmenn og integrere russere i Norge, er kultursenteret i ferd med å iverksette prosjektet «Åpen favn, åpent sinn» i samarbeid med blant andre UDI, Norsk Folkehjelp, Mira-senteret og den russisk-ortodokse kirke. Prosjektet skal blant annet drive kulturutveksling, gi råd om utdannelse og godkjenning av russiske kvalifikasjoner i Norge, tilby oversettelseshjelp og rettshjelp til russiske kvinner bosatt i Norge.

14. desember 2001 nedsatte regjeringen et lovutvalg til å se på eventuelle endringer av utlendingsloven. I følge informasjonssjef ved Kommunal- og regionaldepartementet Erling Hansen, er det ennå ikke utformet et lovforslag og han regner ikke med å få endret lovgivningen før ved neste årsskifte.

- Endring av utlendingsloven er veldig komplekse saker, sier han. - Man må huske at det blir mye lettere for utenlandske kvinner å utnytte systemet hvis oppholdstillatelsen bare blir betinget av ekteskapet i ett år.

Men med dagens utlendingslov er mange russiske kvinner i realiteten rettsløse, bundet til voldelige og hensynsløse norske ektemenn som når som helst kan få dem kastet ut av landet.

Kristin Rødland er frilansjournalist.

Publisert i AmnestyNytt 2003/1.