Brev fra Sør-Libanon: Aldri mer tortur i Khiam
I dag omfavner tidligere fanger hverandre i luftegården i Khiam-fengslet. De er kommet tilbake for å vise Amnesty Internationaldet mareritt de har gjennomlevd. For en uke siden satt 144 i dette fryktede fengslet, uten lov og dom, utsatt for systematisk tortur. DaIsrael rømte Sør-Libanon ble Khiam stormet og fangene satt fri.
Publisert:
30. Mai 2000, kl. 14:58
|
Sist oppdatert:
25. Feb 2010, kl. 02:11
Vi møter Najwa, Namah, Mohammad og De Gaulle Ibrahim hjemme i deres landsbyer i Sør-Libanon. De forteller om redslene i Khiam: Stolpen de ble hengt opp i etter håndjernene, elektrosjokkene, truslene om mishandling av nær familie, cellene man ikke kunne stå oppreist i, cellene uten lys, de stinkende sekkene de alltid fikk over hodet når de ble transportert rundt i fengslet eller var i torturkammeret.
Disse fire satt fortsatt i Khiam tirsdag for en uke siden, 23. mai, i uvisshet om sin skjebne. "Vi satt i mørket i cellen da lyden av rop og skrik plutselig nådde inn til oss. Så kom skuddene. Vi trodde vår siste time var kommet. Man da vi kikket ut av den vesle åpningen i døren, så vi en gutt som ropte: "Hvor er døren?" Da skjønte vi at vi var fri."
De fire som opplevde dette for en uke siden, drar tilbake til Khiam med oss for å fortelle om sitt mareritt, et mareritt som nå er over. For den ene skulle det vare i åtte år, for en annen i 14 år.
I dag er Khiam-fengslet fylt opp av libanesere som feirer at fengslet er historie, at Den sørlibanesiske hæren (SLA) er oppløst og torturistene borte, og at Israel er ute av Libanon.
Også for Amnesty-medlemmer og alle som har jobbet for Khiam-fangene i 15 år, er dette en gledens dag.
Beirut, 30. mai 2000