Brasils aktivister: Utsettes for dødstrusler – mangler beskyttelse
Mens Brasil stadig posisjonerer seg på verdenskartet, fortsetter menneskerettighetsbruddene i landet. Urbefolkning og jordbrukere fordrives fra jorda samtidig som aktivister utsettes for vold og dødstrusler.
Publisert:
9. Aug 2013, kl. 09:05
|
Sist oppdatert:
20. Feb 2018, kl. 15:36
Aktivisten Alexandre Anderson de Souza jobber mot konstrueringen av et petrokjemisk raffineri i Guanabara Bay i Rio de Janeiro. Han er leder for den lokale fiskerforeningen Associação Homens e Mulheres do Mar (AHOMAR), som representerer over 1800 fiskere. Anderson og kona Daize Menezes de Souza har gjentatte ganger mottatt trusler. I juni 2012 ble to fiskere fra foreningen hans funnet drept.
Det eksisterer riktignok et føderalt program for beskyttelse av menneskerettighetsaktivister i Brasil. I august 2009 ble beskyttelse implementert for Alexandre Anderson, men han mener at politiet som sendes er for dårlig utstyrt. Flere politivakter har også beskyttet selskapet som Anderson har vært i konflikt med. Kona Daize Menezes de Souza har ikke mottatt beskyttelse, på tross av at hun har mottatt flere trusler.
Fornyet periode i menneskerettighetsrådet
Brasil ble i november gjenvalgt som medlem i FNs menneskerettighetsråd for en treårsperiode. Dette samtidig som menneskerettighetsforkjempere risikerer livet dersom de trosser økonomiske og politiske interesser.
-Brasil har forpliktet seg til å ivareta menneskerettighetene i landet, dermed er det viktig at landet tar konkrete steg for å forbedre situasjonen, sier Amnestys internasjonale generalsekretær, Salil Shetty.
Shetty vil denne uken møte brasilianske politikere og sivilsamfunnet for å diskutere en rekke menneskerettighetsbrudd som det må settes fokus på.
Kamp om landrettigheter
Brasil har de siste tiårene opplevd en sterk økonomisk vekst. Færre lever i ekstrem fattigdom og middelklassen har vokst sterkt. Men, veksten har ikke kommet alle til gode. Urbefolkningen og arbeidere på landsbygda i Brasil kjemper en hard kamp for å bevare landområdene sine. Mange har blitt fordrevet fra jorda. Dette har foregått med lite eller ingen konsultasjon og flere opplever vedvarende forfølgelse.
Antônio Isídio Pereira da Silva kommer fra landsbyen Vergel, i staten Maranhão. Han og andre innbyggere har gjentatte ganger blitt utsatt for vold og mottatt dødstrusler. I januar 2010 ble den tidligere lokale lederen Raimundo Pereira da Silva drept. Væpnede menn har dukket opp i det lille lokalsamfunnet og kvinner som sanker babaçunøtter har med makt blitt hindret i å utføre arbeidet sitt. Lokalsamfunnet trues av at storskalaprodusenter ønsker å bruke jorda de bor på til industrielt landbruk og truer de som protesterer.
I følge De jordløses bevegelse (MST) favoriserer de føderale myndigheter industrielt landbruk i storskala. Dette på tross av den brasilianske grunnlovens artikkel 231 sier at ”landet som tradisjonelt har vært okkupert av urbefolkningen skal tilhøre dem, og de skal på dette området være den eksklusive bruker av jorda, elver og innsjøer.” Utbyggingen av storskala landbruk er nå i så stort omfang at det truer livsgrunnlaget til urbefolkningen og arbeidere på landsbygdene.
- Brasils grunnlov og internasjonal rett garanterer for urbefolkningens rettigheter, men tiår med forsinkelser når det gjelder avgrensing av jord har ført til økt konflikt. Liv settes på spill, sier Salil Shetty.
Brasil ble i november gjenvalgt som medlem i FNs menneskerettighetsråd for en treårsperiode. Dette samtidig som menneskerettighetsforkjempere risikerer livet dersom de trosser økonomiske og politiske interesser.
-Brasil har forpliktet seg til å ivareta menneskerettighetene i landet, dermed er det viktig at landet tar konkrete steg for å forbedre situasjonen, sier Amnestys internasjonale generalsekretær, Salil Shetty.
Shetty vil denne uken møte brasilianske politikere og sivilsamfunnet for å diskutere en rekke menneskerettighetsbrudd som det må settes fokus på.
Kamp om landrettigheter
Brasil har de siste tiårene opplevd en sterk økonomisk vekst. Færre lever i ekstrem fattigdom og middelklassen har vokst sterkt. Men, veksten har ikke kommet alle til gode. Urbefolkningen og arbeidere på landsbygda i Brasil kjemper en hard kamp for å bevare landområdene sine. Mange har blitt fordrevet fra jorda. Dette har foregått med lite eller ingen konsultasjon og flere opplever vedvarende forfølgelse.
Antônio Isídio Pereira da Silva kommer fra landsbyen Vergel, i staten Maranhão. Han og andre innbyggere har gjentatte ganger blitt utsatt for vold og mottatt dødstrusler. I januar 2010 ble den tidligere lokale lederen Raimundo Pereira da Silva drept. Væpnede menn har dukket opp i det lille lokalsamfunnet og kvinner som sanker babaçunøtter har med makt blitt hindret i å utføre arbeidet sitt. Lokalsamfunnet trues av at storskalaprodusenter ønsker å bruke jorda de bor på til industrielt landbruk og truer de som protesterer.
I følge De jordløses bevegelse (MST) favoriserer de føderale myndigheter industrielt landbruk i storskala. Dette på tross av den brasilianske grunnlovens artikkel 231 sier at ”landet som tradisjonelt har vært okkupert av urbefolkningen skal tilhøre dem, og de skal på dette området være den eksklusive bruker av jorda, elver og innsjøer.” Utbyggingen av storskala landbruk er nå i så stort omfang at det truer livsgrunnlaget til urbefolkningen og arbeidere på landsbygdene.
- Brasils grunnlov og internasjonal rett garanterer for urbefolkningens rettigheter, men tiår med forsinkelser når det gjelder avgrensing av jord har ført til økt konflikt. Liv settes på spill, sier Salil Shetty.
Han vil besøke urbefolkningsgruppene Terena og Guaraní-Kaiovás i Dourados. Der er områdegrenser og jordrettigheter spesielt problematisk.
Tvangsforflytninger og politivold
I Brasils byer foregår det også alvorlige menneskerettighetsbrudd. Tvangsforflytninger og politivold er et stort problem. I likhet med hendelser i Kina under OL i 2008, går urbane byggeprosjekter på bekostning av menneskerettigheter. Samfunn tvangsforflyttes til fordel for VM- og OL-relaterte prosjekter. De berørte borgerne får ikke uttale seg og fravær av forhandlinger og alternative løsninger preger prosessen. Dette har ført til store protester.
- Overdreven bruk av vold, makt og skarp ammunisjon fra politibetjenter under nylige protester peker på alvorlige problemer ved politistyrkene i Brasil. Gjentatte løfter om forandring har ikke skapt endringer, sier Salil Shetty.
Han vil besøke Maré, den største slummen i Rio de Janerio. Maré består av 130 000 mennesker. Her foregår det ofte trefninger mellom politi, narkotikabaroner og rivaliserende gjengmedlemmer. Dette går hardt utover de sivile i favelaen. Det kan være livsfarlig å befinne seg på feil sted til feil tid. I juni ble ti mennesker skutt under en politioperasjon.
I følge tall fra FN blir over 2000 mennesker drept av brasiliansk politi hvert år. Mellom 1998 og 2009 ble det rapportert mer enn 10 000 politibegåtte drap. Dette var bare i staten Rio de Janeiro. Vold begått av politi er et stort problem og rådende i mange byer.
Det er viktig at Brasil tar tak i problemer vedrørende urbefolkningensrettigheter, landrettigheter, tvangsforflytninger og politivold og ikke lar dette være en mørk skyggeside av det landet de ønsker å vise frem under VM i 2014, mener Amnesty.
Tvangsforflytninger og politivold
I Brasils byer foregår det også alvorlige menneskerettighetsbrudd. Tvangsforflytninger og politivold er et stort problem. I likhet med hendelser i Kina under OL i 2008, går urbane byggeprosjekter på bekostning av menneskerettigheter. Samfunn tvangsforflyttes til fordel for VM- og OL-relaterte prosjekter. De berørte borgerne får ikke uttale seg og fravær av forhandlinger og alternative løsninger preger prosessen. Dette har ført til store protester.
- Overdreven bruk av vold, makt og skarp ammunisjon fra politibetjenter under nylige protester peker på alvorlige problemer ved politistyrkene i Brasil. Gjentatte løfter om forandring har ikke skapt endringer, sier Salil Shetty.
Han vil besøke Maré, den største slummen i Rio de Janerio. Maré består av 130 000 mennesker. Her foregår det ofte trefninger mellom politi, narkotikabaroner og rivaliserende gjengmedlemmer. Dette går hardt utover de sivile i favelaen. Det kan være livsfarlig å befinne seg på feil sted til feil tid. I juni ble ti mennesker skutt under en politioperasjon.
I følge tall fra FN blir over 2000 mennesker drept av brasiliansk politi hvert år. Mellom 1998 og 2009 ble det rapportert mer enn 10 000 politibegåtte drap. Dette var bare i staten Rio de Janeiro. Vold begått av politi er et stort problem og rådende i mange byer.
Det er viktig at Brasil tar tak i problemer vedrørende urbefolkningensrettigheter, landrettigheter, tvangsforflytninger og politivold og ikke lar dette være en mørk skyggeside av det landet de ønsker å vise frem under VM i 2014, mener Amnesty.
Shade of pre-revolution Egypt in Brazil's battle against impunity
les bloggen til Shalil Shetty fra Brasil.
les bloggen til Shalil Shetty fra Brasil.
Amnestys siste rapport om menneskerettighetsforkjempere i Sør-Amerika:
