Blogg: FNs Håndvåpenprogram, New York

Torsdag 6. juli

En lang og treig morgen. Med lukkede forhandlinger blir det mye venting utenfor konferanserommet. Heldigvis er det NGO-representanter på mange av statenes delegasjoner, så de kommer ut med jevne mellomrom og rapporterer om hva som foregår. Og vennlige stater kommer ut og klager over prosessen og mangel på enighet. For det er helt tydelig at dette ikke kommer til å gå veldig bra.

Vi prøver fortsatt, antagelig forgjeves, å overbevise mange stater om at menneskerettigheter er viktig. Dessverre er vi så langt på vei i prosessen nå, at det er lite vi kan bidra med. Statene kjenner våre posisjoner, men det hjelper ikke.

De siste ryktene er at EU, som har vært forkjemper for våpenkontroll og inkludering av menneskerettigheter, har inngått et hårreisende kompromiss for å få med Egypt og Iran. Hvis ryktene er riktige, betyr det at vi får med elementer om kontroll i dokumentet - men de blir helt uten substans. I tillegg har USA, som eneste land, foreslått aa stryke alle referanser til oppfølgingsprosess; de vil ikke ha flere møter i FN og vil at all oppfølging skal skje i regionale og multilaterale fora. At de er helt alene om forslaget kan bety at det er muligheter for å manøvrere, men hvis det blir akseptert kan det legge den globale prosesssen død.

Det kommer ny tekst om en liten stund, og da får vi se om det er hold i ryktene. Uansett blir det enda en lang natt; de er i ferd med å starte nye runder med forhandlinger og klokken er 20.torsdag 6. juli

Onsdag 5. juli

Tirsdag 4. juli, USAs Independence Day, var også FN-fridag. Det ga NGOene tid til et nytt møte i Arms Trade Treaty Steering Committee: Hva gjør vi mellom nå og oktober for å få en sterk tekst i generalforsamlingens 1. komite? Så til felles middag og fyrverkeri.

Onsdag har blitt en lang og vond fortsettelse av forhandlingene fra mandag. På et tidspunkt snakket mange om at konferansen, og håndvåpenprogrammet, sto i fare for kollaps. Statene har sittet i harde forhandlinger bak lukkede dører, og det er vanskeligere å få tilgang til delegatene. Men vi fikk endelig møtt Indonesia, og hadde en konstruktiv samtale både om håndvåpenprogrammet og mulighetene for å få på plass en Arms Trade Treaty. Representanten var veldig åpen på at en del stater fortsatt prioriterer "state security" fremfor "human security", men at det er fremgang. En av deres hovedbekymringer, som de deler med mange stater fra sør, er at de vil bli nektet våpen på grunn av subjektive kriterier som menneskerettigheter. At menneskerettigheter ikke er subjektivt, er det ikke like lett å få gehør for.

Vanligvis er statene ferdige i plenum kl 18, men fordi de ligger så langt etter skjema åpner de for ekstraforhandlinger mellom 20 og 24. På grunn av sprengte FN-budsjetter har de da ikke oversettere, så mange frankofone kommer ikke til å delta. Teksten de kommer opp med i løpet av natten kan derfor bli kritisert for ikke å reflektere alle statenes syn, og da vil den ikke kunne brukes. Eller kanskje de fransktalende endelig gir seg, og skjønner at konferansen må komme i land med et dokument.

Nytt sluttdokument er nettopp kommet, så nå er det nye runder med analyser. Førsteinntrykk: menneskerettighetene glimrer fortsatt med sitt fravær, og de er ikke kommer videre med våpenkontroll.

Klokken er 20.35 og forhandlingene fortsetter til midnatt. "It's not over yet..."

Mandag 3. juli

Dagen startet kl 07.00 (!) for å forberede det tredje internasjonale frokostmøtet for en Arms Trade Treaty. Norge sto som me-vertskap sammen med bl.a. Costa Rica, og Control Arms-kampanjen brukte anledningen for a fremme våre krav: Vi snakker ikke lenger bare om en Arms Trade Treaty, men om når forhandlingene skal begynne og hva den skal inneholde. Det er selvfølgelig helt essensielt at en avtale tar utgangspunkt i menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett - og det formidlet vi til deltagerne pa frokostmøtet. Alle fikk en kopp med speil for forsiden og påskriften "Founder of an Arms Trade Treaty based on human rights and international humanitarian law". Utfallet av møtet var derimot ikke så positivt; det virker som om en FN-utredning ikke kommer på plass før i 2008 på grunn av budsjetthensyn. Det er helt klart at Control Arms fortsatt har mye a gjøre; prosessen det legges opp til nå holder ikke mål.

Sa til møte med Colombias representanter som leder diskusjonene på våpenkontroll. Det var heller ikke oppløftende. Mange regioner uttaler seg samlet, og når Venezuela ikke vil ha inn menneskerettigheter, er det ingen i Mercosur-regionen som motsier dem. Og sånn blir mange av de viktige paragrafene i forhandlingsteksten borte.

Og det var helt tydelig da den nye teksten kom kl 12. Den er fullstendig barbert for hensyn som vi vil ha inn (selv om "gender" er kommet inn igjen). Alle formiddagsmøtene ble avlyst (jeg tror verken kineserne eller indoneserne var spesielt lei seg for det), og prosessen med a sammenligne tekstene begynte. Det er nitidig lesing av paragrafer for a identifisere det som er flyttet, endret, slettet eller slatt sammen. Resultatet av vår analyse? Det er en tragedie hvis dokumentet blir stående som det er nå. Heldigvis er det fortsatt et par dager med forhandlinger igjen, men det ser ikke akkurat lyst ut. De første par timene av dagens ettermiddagsdiskusjon ble igjen brukt på å diskutere om man skulle oversette til fransk, og hvorvidt man skulle begynne a diskutere fortalen eller det substansielle innholdet. De begynte på det substansielle (thank God!), men da dagen var over hadde de bare diskutert to - 2! - av 49 paragrafer. I morgen, 4. juli, er det FN-fridag, og det er dermed bare onsdag og torsdag (og kanskje litt av fredag) igjen for a forhandle. Hvordan de skal komme i land, er ikke godt a si. Fredag kl 18 slukker de lyset i forhandlingsrommet, sa hvis det ikke er noen tekst da blir det ingen tekst.

Dagen ble avsluttet med møte mellom EU-delegatene og NGOene (jeg deltar som honorary EU...). EU lovet a gjøre sitt for å bedre dokumentet, og få inn sine prioriteringer som hedigvis sammenfaller med mange av våre krav. Hvorvidt de lykkes får vi se i de neste par dagene.

Man må vel nesten si at i dag var en skikkelig dårlig dag. Men som finnen som ledet EU-NGO møtet sa: "It's not over yet". Vi får håpe han har rett.

Fredag 30. juni

Fredag morgen, og det var NGOenes tur til a snakke. Forberedelsene startet tidlig i uken, og fredag morgen var siste innspurt. Cesar fra Venezuela snakket på vegne av Amnesty, og ryktene sier at han gjorde en strålende jobb. Jeg hadde imidlertid akkurat da identifisert den russiske delegasjonen, og ville ikke la dem slippe unna. De har på mystisk vis klart a unngå oss hele uken. Alle som deltar på konferansen har identitetskort for a slippe inn i FN-bygningen: statene har røde, NGoene har brune og IGOene har blå. Russerne (og de andre delegasjonene som forsøker å unngå oss) snur id-kortene så fargen ikke synes, eller gjemmer dem i brystlommen. Men der satt de altså, rundt et bord rett ved Vienna Kafeen i FN-kjelleren. Åtte russere som forberedte sine innspill til forhandlingsdokumentet. Dette var ikke tiden for å være subtil. Jeg stilte meg i passende avstand fra bordet deres - og der ble jeg stående. I godt og vel en time. Endelig møtte en av dem blikket mitt, og jeg kastet meg høflig over ham og ba om a få diskutere russernes innspill til forhandlingsdokumentet med ham. "What do you want?" var responsen jeg fikk. Ikke noe small talk der i gården nei... så jeg ga ham vare tekstinnspill, og fikk beskjed om å komme tilbake. Etter en stund fikk jeg papiret mitt tilbake, med påskriften "Russia will support this position". Fortsatt ingen small talk, men han smilte ihvertfall. Så jeg ga ham enda en tekst, man må jo smi mens jernet osv. Og den var mer kontroversiell. Det var paragrafen om våpenkontroll, hvor både menneskerettigheter, internasjonal humanitær rett og FN-pakten nevnes. Noen uttalt støtte fikk vi ikke, men de sa hvertfall ikke at de ville blokkere en sånn paragraf. Og i FN betyr det mye.

Så bar det rett til kineserne. "Vi er veldig opptatt av menneskerettigheter", sa representanten vi snakket med, "og vi har veldig streng eksportkontrollovgivning". Jasså? Hva med de kinesiske våpnene som ble funnet i Sudan og i Nepal? "Vi har et godt forhold til Sudan", sa han og smilte. Og sa fortsatte han om hvor fint det er med en ett-parti-stat; da kan man jo virkelig slå ned pa dem som bryter reglene og man har mye bedre kontroll.

Vi har oppfølginsmøte pa mandag for å diskutere teksten i forhandlingsdokumentet. Jeg har en følelse av at vi nok ikke kommer til enighet.

Og siste post på programmet var Indonesia. De leder for tiden NAM (non-aligned movement) og er derfor en veldig viktig stemme. Vi avtalte å møtes mandag, og jeg ga ham teksten jeg ville diskutere. Han så på den, smilte og mente det kanskje ikke var nødvendig a møtes likevel - Indonesia er ikke veldig begeistret for forslaget vart. Men møte blir det likevel, så får vi se hva begrunnelsene deres er.

Em lang uke, men na er det helg! Fotball-VM, IANSA-møte, mer fotball, møte i Arms Trade Treaty steering committee, Control Arms-konsert i Brooklyn, og sikkert et møte eller to til. Og sol og sommer i New York!

God helg!

Torsdag 29. juni

"Hello. My Name is Nicholas Cage. I'm an American film maker, and a member of Amnesty International." Cage, Angelique Kidjo, Zola (rapper fra Sør-Afrika) og mange flere bidro på gårsdagens Control Arms-konsert med støtte til organisasjonene og Control Arms-kampanjen. (Nicholas Cage ga Amnesty $2mill!). En strålende event!

Torsdag morgen flyttet endelig konferansen ned i kjelleren. For oss er det selvfølgelig mye bedre a ha nærkontakt med delegatene, men jeg har en følelse av at de syns det var mye greiere da de slapp å forholde seg til oss...

Nå går det slag i slag med møter for å få inn konstruktive tekstendringer i forhandlingsdokumentet. Ikke uventet krevde Sør-Afrika, India, Iran, Israel og Kina at våpenkontroll blir tatt ut av teksten. EU samler seg om å få inn i utvikling og beholde våpenkontroll, og legge inn nye referanser til menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Norge spiller gender-kortet, som antagelig er ukontroversielt.

Og midt i forhandlingene begynte de å krangle om at teksten de jobber med er på engelsk. Frankofonia vil ha alt på fransk (ikke unaturlig siden de kommenterer på fransk), og det førte til en times debatt om man skulle ta seg tid til å oversette til alle de offisielle språkene. De ville ta 48 timer, men oversetterne jobber selvfølgelig ikke helger, tirsdag er det fridag, og da vil ikke tekstene være klare før onsdag neste uke. Og da skulle vel forhandlingene egentlig være ferdige... Jeg tror de har slått seg til ro med at det blir med engelsk, men det er mange grinete fransktalende i gangene.

Vi har hatt møter med den norske delegasjonen om 1. komite og hva vi kan forvente oss for en Arms Trade Treaty. Det blir enda en utfordring, med enda flere middelaldrende menn i grå dresser som hemmeligholder sikkerhetspolitikk.

Og vi har hatt en Control Arms-mottagelse med mange av delegatene tilstede. Midt i rommet hang vårt 2,60 x 1,40 m portrett av Jonas Gahr Store, laget av Million Faces bilder. Det ble kveldens snakkis og mange har bedt om å få kopi!

Onsdag 28. juni

Og så braker det løs! Det nye forhandlingsdokumentet kom sent i går kveld og våre arbeidsgrupper har jobbet gjennom natten for å analysere teksten. Alle referanser til menneskerettigheter er tatt ut. Alle referanser til humanitære konsekvenser og internasjonal humanitærrett er tatt ut. Likestilling (gender-aspektet) er ikke nevnt med et ord, og utviklingsaspektet glimrer med sitt fravær.

Derimot har våpenkontroll fått bestå. Avsnittet er ikke av de sterkeste, men det er hvertfall ikke tatt ut - hvis man skal forsøke å være positiv. Vi er skuffet, men klare til kamp. Nå formulerer vi forslag til tekstendringer som bedre reflekterer våre syn, og som vi videreformidler til vennlige stater. Forhåpentligvis blir noen av dem plukket opp av statene, debattert i plenum, og tatt inn i forhandlingsdokumentet.

Heldigvis er de forsinket i plenum; statene holder fortsatt på med sine åpningsuttalelser. Planen var at de skulle flytte fra generalforsamlingsrommet og ned i kjelleren i dag, men det blir antagelig ikke før i morgen. Dermed er også den substansielle debatten forsinket, og det gir oss mer tid til a utarbeide tekstforslag.

I tillegg til plenumsdebattene, er det sideprogram hver lunsj. Dagens meny var Demilitarisering i NATO; Rutiner for håndvåpen i Afrika; Operasjonelle støttetiltak; Barn og Overlevende. Tekniske seminarer som antagelig ikke ville dratt publikum noe annet sted enn her.

Og i kveld er det ny kampanje-giv med Control Arms-konsert. Angelique Kidjo og flere andre artister spiller, og det blir videomelding fra Nick Cage. Mer i morgen!

Tirsdag 27. juni

Dagens gla'nyhet fra FN: Norge skal lede møtet i generalforsamlingens 1. komite i oktober! Det er der vi håper å få et forhandlingsmandat for en Arms Trade Treaty, og med Mona Juul som møteleder får NGOene forhåpentligvis god tilgang.

Kafe Vienna i kjelleren i FN-bygningen var i dag åsted for ekte internasjonalt engasjement med sterke politiske overtoner: Brasil v Ghana og Spania v Frankrike. Kunne underdog'en Ghana vinne over en av de virkelig store? Deprimerende nok kan de selvfølgelig ikke det - sånn sett er fotball og internasjonal politikk ganske likt. Mennene i dress som vanligvis er svært sombre, alvorlige og fullstendig følelsesløse, hylte og skrek som bare fotballsupportere kan. Hvis bare delegatene var like opptatt av å kontrollere den internasjonale våpenhandelen som av fotball, ville vår jobb vært mye lettere.

Fotball-VM blir også åpenlyst misbrukt av alle for å åpne en lobbysamtale. "Jaså, du er fra Portugal? Hva tror du om Englands-kampen på lørdag? Og hva syns du forresten om å inkludere globale prinsipper for våpenleveranser i konferansens sluttdokument?" - Ikke akkurat subtilt kanskje, men det er hvertfall en åpning...

Så til dagens høydepunkt: USAs uttalelse. Våpenlobbyen (som bestar av middelaldrende, rotunde menn med hvitt hår og grå dresser) deltok mannssterke for å forsvare sin såkalte menneskerett til å bære våpen. Og det bar den amerikanske uttalelsen preg av: ingenting skal få rokke ved the consitutional right to carry arms. Men når det er sagt, var uttalelsen faktisk ikke verst. De støtter noen av Control Arms-kampanjens krav, og det er rom for å manøvrere. Så stemningen er relativt positiv, men det er før vi har sett det nye utkastet til forhandlingsdokument. Kanskje har de tatt ut alle referansene til menneskerettigheter, kanskje har de strøket avsnittene om våpenkontroll. Og samtidig er det en liten kortslutning i kommunikasjonen mellom alle NGOene her med altfor mange kokker med altfor mange kjepphester.

Det er stille før stormen i FN-kjelleren.

Mandag 26. juni

Klokken var halv syv (!) mandag morgen, og på fortauet utenfor FN-bygningen sto jetlagde aktivister fra hele verden med dårlig kaffe og donuts. Det var tre timer til Kofi Annan skulle få 1.105.000 bilder, da en motdemonstrasjon fra NRA (National Rifle Association, USA) truet med a sabotere hele greia. Men trusler om NRA-aktivister med skjulte våpen til tross; en 5 m høy ak47 ble avduket og bildene ble parademarsjert inn i FN-bygningen til Kofi Annan med verdenspressen til stede. En dundrende suksess med innslag på BBC, CNN, Reuters, AP og flere nasjonale TV-stasjoner.

Likevel har konferansen hatt en litt seig start for NGOene som er her. De to første dagene er i selve generalforsamlingsrommet, og der har NGOene ikke tilgang. Og det gjelder faktisk ikke bare selve rommet, men hele etasjen. Det blir med fugleperspektiv fra balkongen og vill jakt i kafeteriaen inntil videre.

Statene begynte konferansen med sine åpningsuttalelser. Statssekretar Raymond Johansen var tidlig ute med den norske uttalelsen, som tok opp to av Amnestys krav: Globale prinsipper for våpenleveranser i Håndvåpenprogrammet, og arbeid for en Arms Trade Treaty. Ifølge mange av de andre statene snakket statssekretaren med ekte engasjement og passion. Det er han i tilfelle ganske alene om foreløpig.

Men det er morgendagen som kanskje bringer store nyheter: Da kommer uttalelsen fra USA. Ryktene sier at de kommer til å støtte noen av Control Arms-kravene om prinsipper for våpensalg, men at de vil kutte nesten alt annet i konferansedokumentet. Man gir med den ene hånden og tar med den andre.