Blir ikke tryggere av tankepoliti
Amnesty er kritisk til forslag om at folk skal kunne fengsles utenlukkende for hva myndighetene mener de har tenkt. For VG er dette likebetydenden med at "Amnesty vil frede terrororganisasjoner".
Publisert:
5. Feb 2013, kl. 13:12
|
Sist oppdatert:
4. Jun 2013, kl. 17:16
I fjor høst la Justisdepartementet frem forslag fra Politiets sikkerhetsstjeneste (PST) om å utvide straffeansvaret innenfor den norske terrorlovgivningen. Kjernen i PSTs forslag var å gjøre det straffbart å planlegge eller forberede seg til mulige. Blant annet ønsker PST seg at det skal være straffbart å
I sin uttalelse om forslagene påpeker Amnesty at det ville være svært betenkelig å straffeforfølge folk utelukkende på grunnlag av det myndighetene mener de har tenkt å gjøre. Som forslagene er formulert, kan det bety at en handling som f.eks. å kjøpe gummihansker eller ta et bilde av Stortinget kan føre til straffeforfølgelse hvis myndighetene mener at det ble gjort med hensikt om å forberede en terrorhandling. Og ikke en gang det: det skal være nok at noen kan bruke informasjonen den tiltalte har skaffet til terror uten at den tiltalte selv skaffet den met et terrorformål.
Dette minner ubehagelig om George Bush, som fengslet hundrevis av mennesker uten bevis eller så mye som en grundig etterforskning, bare med begrunnelsen "stol på oss, vi vet at disse er farlige".
Den samme betenkeligheten gjelder kriminalisering av medlemskap i terrororganisasjoner. Kriminelle nettverk, som f.eks. såkalte "terrororganisasjoner", er sjeldent registrerte organisasjoner og de har i hvert fall ikke medlemsregistre. Igjen vil det være myndighetenes synsing som vil avgjøre hvem som skal straffeforfølges.
Enda lengre går PSTs forslag om å gjøre det straffbart å ha vært tilstede på et sted hvor det bedrives terrortrening. Her er det ikke en gang en forutsetning at man mener noen har tenkt å begå en straffbar handling. Opphold på et bestemt sted alene skal være nok for å bli dømt som terrorist.
Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte folk mot terrorisme. Men hvis dette gjøres på bekostning av rettssikkerhet, blir tryggheten til slutt mindre, ikke mer.
Det vanskelig å se hvordan de foreslåtte nye tiltakene skal bidra til å øke sikkerheten mot terror. Tvert imot, hvis myndighetene virkelig ville bruke alle de fullmaketene de har foreslåttt, vil ressursbruken bli så ufattelig stor at det blir lite igjen for å gjøre det som reelt forhindrer forbrytelser. Dette vet de selvfølgelig selv, så i praksis vil det neppe bli bred etterforskning av alle som kjøper gummihansker, men bare av noen som på grunn av sin bakgrunn - og myndighetenes egne ideologiske holdninger - forhåndsstemples som mistenkelig.
Dette er så langt fra norske verdier og rettsoppfatning som det går an å komme, og vi må aldri tillate at frykt styrer oss i denne retningen.
- sette handlinger som kan være forberedelser av terrorhandlinger
- planlegge terrorhandlinger
- ha vært tilstede på et sted hvor det bedrives terrortrening
- motta instruksjon til nytte for terror
- besitte og/eller anskaffe gjenstander eller informasjon med tanke på fremtidige terrorhandlinger
- være medlem i en terrororganisasjon.
I sin uttalelse om forslagene påpeker Amnesty at det ville være svært betenkelig å straffeforfølge folk utelukkende på grunnlag av det myndighetene mener de har tenkt å gjøre. Som forslagene er formulert, kan det bety at en handling som f.eks. å kjøpe gummihansker eller ta et bilde av Stortinget kan føre til straffeforfølgelse hvis myndighetene mener at det ble gjort med hensikt om å forberede en terrorhandling. Og ikke en gang det: det skal være nok at noen kan bruke informasjonen den tiltalte har skaffet til terror uten at den tiltalte selv skaffet den met et terrorformål.
Dette minner ubehagelig om George Bush, som fengslet hundrevis av mennesker uten bevis eller så mye som en grundig etterforskning, bare med begrunnelsen "stol på oss, vi vet at disse er farlige".
Den samme betenkeligheten gjelder kriminalisering av medlemskap i terrororganisasjoner. Kriminelle nettverk, som f.eks. såkalte "terrororganisasjoner", er sjeldent registrerte organisasjoner og de har i hvert fall ikke medlemsregistre. Igjen vil det være myndighetenes synsing som vil avgjøre hvem som skal straffeforfølges.
Enda lengre går PSTs forslag om å gjøre det straffbart å ha vært tilstede på et sted hvor det bedrives terrortrening. Her er det ikke en gang en forutsetning at man mener noen har tenkt å begå en straffbar handling. Opphold på et bestemt sted alene skal være nok for å bli dømt som terrorist.
Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte folk mot terrorisme. Men hvis dette gjøres på bekostning av rettssikkerhet, blir tryggheten til slutt mindre, ikke mer.
Det vanskelig å se hvordan de foreslåtte nye tiltakene skal bidra til å øke sikkerheten mot terror. Tvert imot, hvis myndighetene virkelig ville bruke alle de fullmaketene de har foreslåttt, vil ressursbruken bli så ufattelig stor at det blir lite igjen for å gjøre det som reelt forhindrer forbrytelser. Dette vet de selvfølgelig selv, så i praksis vil det neppe bli bred etterforskning av alle som kjøper gummihansker, men bare av noen som på grunn av sin bakgrunn - og myndighetenes egne ideologiske holdninger - forhåndsstemples som mistenkelig.
Dette er så langt fra norske verdier og rettsoppfatning som det går an å komme, og vi må aldri tillate at frykt styrer oss i denne retningen.