Rettssikkerheten er ikke god nok for de som utsettes for etnisk profilering. Awon Amidu tar sin sak om etnisk profilering til retten, og vil med det kunne styrke diskrimineringsvernet og rettssikkerheten til de som har lignende opplevelser som ham. Amnesty er med som partshjelp.
Publisert: 12. Feb 2025, kl. 16:15 | Sist oppdatert: 14. Feb 2025, kl. 09:19

Mellom 2015 og 2020 har Awon Amidu fra Trondheim blitt stoppet 10 ganger av politiet mens han kjørte bil, uten å ha gjort noe kriminelt. Ved flere av anledningene har Awon opplevd politiet som mistenkeliggjørende og lite åpne for å lytte til Awon selv. Etter hvert begynte han å konfrontere politiet med de grunnløse kontrollene uten å oppleve å bli tatt på alvor. Derfor klagde han saken inn for diskrimineringsnemda i 2021 som kunne vedkjenne at han var blitt utsatt for etnisk diskriminering. Det samme gjorde politimester i Trondheim, Nils Kristian Moe, i et brev til Awon;

“Det synes som du er kontrollert mange ganger i forhold til andre, noe som vanskelig kan forklares på annen måte enn at din etnisitet er bakgrunn. Dette er ikke bra.”

Når Advokatfirmaet Hjorth og Awon saksøker Justisdepartementet er det for å sette søkelys på et fenomen vi må anerkjenne eksisterer i Norge, og ikke minst for å vise at politiet som håndhevere av loven også må forholde seg til grunnleggende menneskerettigheter.

Awon har blitt stoppet så mange ganger av politiet at det påvirker hverdagen hans. Han tenker for eksempel over hvilke klær han går i. 

Etnisk profilering

Etnisk profilering forekommer når politiet bruker etnisitet, hudfarge og andre identitetsmarkører som avgjørende faktor når de skal stoppe og kontrollere mennesker. For eksempel at politiet mener gutter i 20 årene med utenlandske foreldre ansees som mer kapable til å bedrive kriminalitet enn mennesker med to norske foreldre. Man kan bryte ned ordene til å si at; politiet bruker grupper i samfunnets etniske profil for å avgjøre hvem som skal kontrolleres og ikke. Dette betyr ikke at vi ikke anerkjenner kriminalitetsstatistikken og hvilke unge som driver med kriminalitet. Vi er dog bekymret for er rettssikkerheten til de menneskene som ligner på de ungdomskriminelle og ikke minst tilliten disse menneskene har til politiet.

Oslo politidistrikt har ved flere anledninger fortalt om slitasje i relasjonen mellom dem selv og enkelte miljøer øst i Oslo, der mye av frustrasjonene har handlet om hvordan politiet behandler folk. Det som kan fremstå som en uformell prat fra politiets side kan oppleves som en ubehagelig kontroll for den som stoppes. Vi frykter at slike soner kan føre til ytterligere spenning og irritasjon i situasjoner der formålet for interaksjonen er uklar. Det er allerede en tendens til at enkelte minoritetsmiljøer vegrer seg for å tilkalle politiet i utrygge situasjoner, denne tendensen kan bli enda mer omfattende hvis flere mennesker opplever av politiet ikke er på deres side.

Det er slike reaksjoner Awon også forteller om; svekket tillit, følelse av å være mistenkeliggjort og ikke minst det å bli sett på som en potensiell fare for samfunnet. Det krever mye å melde om opplevd diskriminering, og systemene som diskrimineringsnemda opererer med vet vi kan være vanskelig å navigere i, spesielt om man ikke har kjennskap til systemet fra før. Nemdas avgjørelser gir heller ingen grunnlag for økonomisk oppreisning,

Endret oppførsel i frykt for nye kontroller

Etter å ha blitt stoppet så mange ganger har Awon begynt å ta forhåndsregler for unngå å bli stoppet på nytt. Han har byttet bil, blitt bevisst på hvilke klær han går i, blitt mer forsiktig med å kjøre nevøen på trening eller å hente søsteren sin på fest. Å oppleve at de som håndhever loven og har voldsmonopol først og fremst representerer en trussel er ikke et godt utgangspunkt for å skape et samfunn der tillit og menneskerettigheter står i sentrum. Awon er dessverre ikke alene å oppleve dette, derfor håper Amnesty at saken vil føre frem og sette fokus på etnisk profilering i Norge.

Etnisk profilering av minoriteter skjer i Norge, og det er et problem. Awon sin sak er viktig for at han selv skal få en avslutning på en prosess som virkelig har vært belastende for ham. I tillegg er saken prinsipielt viktig for å sette fokus på fenomenet i Norge og styrke rettssikkerheten til de som utsettes for etnisk profilering.

Hva gjør Amnesty?

Amnesty er partshjelp i rettsaken. Det betyr at en tredjepart er med på rettsaken for å hjelpe en av partene. I dette tilfellet er Amnesty partshjelp for Advokatfirmaet Hjorth, som fører saken for Awon. Amnesty mener dette er en viktig sak ta både av prinsipielt grunnlag for å sikre at også myndighetene må stilles til ansvar for brudd på menneskerettighetene. Og for å få fokus på tematikk: etnisk profilering.