Aung San Suu Kyi takker Norge
- I kveld må du be mange bønner for å betale tilbake til oss de minuttene du stjeler av Aung San Suu Kyis tid. Du må be om at vi i Den nasjonale liga for demokrati (NLD) blir klonet slik at vi blir mange nok til å gjøre den jobben som nå må gjøres i Burma.
U Tin, en av topplederne i NLD, setter opp verdens bredeste smil når han viser meg inn på Aung San Suu Kyis kontor sammen med en spansk journalist. Vi er de eneste journalistene som har fått tillatelse til et personlig intervju med henne etter at hun ble løslatt fra 18 måneders husarrest. Hun har latt seg bevege av at jeg kommer fra Norge.
- Det norske folket har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Dere har vært meget gode mot oss burmesere. Vi føler at nordmenn har støttet vår kamp for demokrati fordi dere virkelig har tro på demokratiet og har medfølelse med Burmas lidelser, sier Aung San Suu Kyi.
Hun vil prioritere å reise til Norge før noe annet land, ikke minst for å holde det Nobelforedraget hun var ute av stand til å holde da hun mottok Nobels Fredspris i 1991.
ASSK - Det er likevel ikke for fredsprisen som sådan jeg vil komme, men for å besøke Norge, sier Aung San Suu Kyi.
MRH - Din løslatelse er betingelsesfri, men tror du burmesiske myndigheter vil la deg returnere hvis du forlater landet?
ASSK - Jeg skal definitivt ikke dra før jeg er sikker på å komme tilbake til Burma, men jeg håper selvfølgelig at det vil bli så snart som mulig.
MRH - Vil du være villig til å inngå en avtale om amnesti med Burmas generaler som har tjent gode penger på å styre landet de siste mange årene?
ASSK - Jeg er alltid forsiktig med ordet ”avtale”. Det ligger noe uhederlig i det. Jeg ser for meg at vi kommer frem til en avtale som begge parter kan leve med, og som kommer majoriteten av folket til gode. En avtale innebærer selvsagt å gi og ta. Det samme vil du se i andre land som har gått fra diktatur til demokrati.
MRH - På hvilke områder vil du være villig til å gi etter for militæret for å komme frem til en avtale?
ASSK - NLD må være villig til å ofre enhver sak som ikke kommer majoriteten til gode. Alle særavtaler eller ønsker som ikke er til det beste for majoriteten må vi være forberedt på å gi slipp på.
MRH - Hvordan ser det nye Burma ut i dine øyne?
ASSK - Demokrati. Det er ett ord, men det inneholder mange institusjoner.
MRH - Veien mot et åpnere samfunn som for eksempel i Kina har ikke alltid vært smertefri, er det noe du vil være spesielt forsiktig med i utviklingen av Burma?
ASSK - Det er alltid de samme tingene man må være forsiktig med når raske endringer skjer, det være seg i Kina, Vietnam eller Burma. I noen tilfeller kommer endringene så fort at institusjoner blir veltet overende før man har funnet tid til brukbare erstatninger. Da sitter folk igjen uten et fundament i sitt daglige liv som de kan stole på. Det kan være farlig og kan også bety oppbrutte familier og samfunn, og mangelen på sosial omsorg. Økonomisk utvikling må gå hånd i hånd med utvikling av institusjoner som er nødvendige for å erstatte de tradisjonelle institusjonene som går tapt i prosessen.
MRH - Hva tror du det burmesiske folket føler ved din løslatelse?
ASSK - Folk håper på det beste. Jeg må innrømme at mange håper, men de arbeider ikke så konkret for å virkeliggjøre håpet. Det er forståelig at burmesere etter å ha levd undertrykket i så mange år, ikke lenger helt vet hva de kan gjøre. Jeg har tidligere brukt Vaclav Havels uttrykk om de avmektiges makt: Folk trenger å vite at de har makt, at de har noe å bidra med for fremgangen i dette landet. Det er det jeg vil få dem til å innse.
Intervjuet er redigert av Ina Tin.