Norske myndigheter avviser asylsøknader med standardformuleringer som ikke refererer til begrunnelsen for å søke beskyttelse. Flyktninger sendes tilbake til sine hjemland uten at faren for forfølgelse ved retur vurderes - non-refoulement-prinsippet neglisjeres.
Publisert: 14. Mar 2024, kl. 11:24 | Sist oppdatert: 14. Mar 2024, kl. 12:01
Illustrasjon: Finn Graff

Av Ina Tin

Tre avslag med retur til

... KINA

En homoseksuell mann fra Kina søker asyl i Norge. Asylsøkeren er redd for myndighetenes reaksjon hvis hans seksuelle legning blir kjent for kinesiske myndigheter. Han forteller at homofili formelt sett ikke er straffbart i Kina, men mener at det likevel ikke forhindrer at homoseksuelle blir dømt til fengselsstraff - domstolene finner bare andre grunner for fengsling.

På dette grunnlag søker han om beskyttelse i Norge.

Bare ti dager etter at UDI har ITi011att brev fra søkerens advokat, er vedtaket fattet: Avslag.

Begrunnelsen for avslaget refererer på ingen måte til begrunnelsen for å søke om asyl, nemlig seksuell legning. UDI skriver.

«Direktoratet mener at søkeren i hjemlandet ikke har vært utsatt for reaksjoner fra myndighetenes side som kan karakteriseres som forfølgelse i lovens og konvensjonens forstand. Søkeren har heller ikke utvist politisk aktivitet av en slik art eller i et slikt omfang at det kan gi grunn til å frykte forfølgelse.»

Altså: Avslaget gis med henvisning til at søkeren ikke har vært utsatt for reaksjoner fra myndighetene. Det har heller ikke søkeren påberopt seg. Han frykter forfølgelse ved retur til Kina. Dessuten bruker UDI begrunnelsen at søkeren ikke har vært politisk aktiv i Kina. Heller ikke dette har søker hevdet, og det er dessuten ikke relevant i denne saken.
Han søker om asyl på grunnlag av sin seksuelle legning, altså tilhørighet til en sosial gruppe, homofile, som er utsatt i Kina. Ifølge flyktningkonvensjonen, som UDI henviser til, skjer forfølgelse ikke bare på bakgrunn av politisk aktivitet, men også på grunn av rase, religion, nasjonalitet og tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Dette faktum respekteres ikke av norske asylmyndigheter.

Uten at direktoratet tar stilling til begrunnelsen for å søke asyl, fattes vedtak om retur til Kina.

... ALGERIE

En kvinne fra Algerie søker om asyl i Norge fordi hun frykter å bli arrestert og drept av algeriske myndigheter fordi hennes far, som var medlem av FIS (Den
islamske rednings er drept, og familien senere har vært utsatt for trusler.

UDI avslår hennes søknad. Heller ikke her er det samsvar mellom begrunnelse for søknad og begrunnelse for avslag. UDI skriver:

«Direktoratet finner ikke at søkeren i hjemlandet har vært utsatt for reaksjoner fra myndighetenes side som kan karakteriseres som forfølgelse i lovens og konvensjonens forstand. Søkeren har heller ikke vært politisk aktiv.»

Kvinnen fryktet for sitt liv på grunn av farens politiske aktivitet. Hun hevder ikke selv å ha vært politisk aktiv. Hun kan selvfølgelig heller ikke vise til den type forfølgelse som norske myndigheter ser ut til å forlange - nemlig fengselsopphold av en viss varighet - siden hun flyktet fra Algerie for hun ble fengslet eller drept. UDI unnlater elegant å gå inn på sakens realitet Har denne kvinnen en berettiget frykt for forfølgelse fra algeriske myndigheter? Asylsøkeren blir returnert til Algerie.


... IRAN

En iransk mann søker om asyl i Norge fordi han frykter forfølgelse fra sitt lands myndigheter. Han har vært politisk aktiv og har deltatt i en demonstrasjon som han frykter myndighetene kan komme til å forfølge ham på bakgrunn av. Flere av de andre demonstrantene er senere utsatt for forfølgelse.

UDI avslår søknaden om asyl under henvisning til at «Søkeren fyller ikke vilkårene for å kunne anses som flyktning... Direktoratet mener at søkeren i hjemlandet ikke har vært utsatt for reaksjoner fra myndighetenes side som kan karakteriseres som forfølgelse i lovens og konvensjonens forstand.»

UDI betviler ikke hans regimekritiske aktivitet eller deltakelsen i den nevnte demonstrasjonen, men mener å ha belegg for at han ikke har vært politisk aktiv nok: Iranske myndigheter har ennå ikke arrestert ham.

Asylsøkeren blir returnert til Iran.

Publisert i AmnestyNytt 1997/2

Neste avsnitt: Asylsøknaden avgjøres - Dom: UT!