Aserbajdsjan: Med farlige signaler om etnisk vold

Amnesty frykter at Aserbajdsjans mottakelse av drapsdømte Ramil Safarov gir signaler om at landet godkjenner etnisk motivert vold. 
Publisert: 7. sep 2012, kl. 12:15 | Sist oppdatert: 17. okt 2012, kl. 13:36
Ungarns omstridte løslatelse av den aserbajdsjanske drapsmannen 31. august blåser nytt liv i den gamle konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia. Armenia uttaler, ifølge AFP, at de er "klare til å gå til krig mot Aserbadsjan".
Amnesty frykter at utleveringen av den drapsdømte aserbajdsjaneren Ramil Safarov fra Ungarn heller bensin på bålet mellom Aserbajdsjan og Armenia og fører til mer etnisk motivert vold. Begge land må offentlig fordømme vold basert på etnisitet, mener Amnesty.
- Belønner hatkriminalitet
I 2006 dømte retten i Budapest løytnant Ramil Safarov, medlem av de aserbajdsjanske væpnende styrkene, for drapet på den armenske soldaten Gurgen Margaryan. Men etter Ungarns utlevering, risikerer Safarov lite i hjemlandet. I stedet har han blitt tilgitt av den aserbajdsjanske presidenten og forfremmet.
Gjennom å forfremme Safarov og gi ham tilgivelse, viser Aserbadsjans president at han ikke bare aksepterer, men også belønner hatkriminalitet, mener Amnesty.
De aserbajdsjanske myndighetene bør oppheve ethvert privilegieum som Safarov har fått og offentlig fordømme etnisk vold. Armenske myndigheter bør også gjøre det klart at gjengjeldelse mot etniske aserbadsjanere ikke er akseptabelt.

Øksedrap
Safarov ble dømt til livstid for drapet på armenske Gurgen Margyaran. De to mennene gikk på et engelskkurs i regi av NATO i Ungarn i februar 2004 da Safarov brøt set inn på Margaryans soverom og angrep ham med øks mens armeneren sov. Safarov tilsto drapet. Han mente Margaryan hadde fornærmet landet. Han sa også at han søkte hevn for drepte aserbadsjanere i konflikten mellow de to landene fra 1988-1994 om den omstridte regionen Nagorno-Karabakh.
Les mer om vilkårene for menneskerettigheter i Aserbajdsjan etter Eurovision Song på Amnesty.no.

Krever forklaring fra Ungarn
Amnesty krever at ungarske myndigheter forklarer hvorfor de valgte å utlevere Ramil Safarov 31. august, åtte år etter dommen. De må legge press på aserbadsjanske myndigheter om å holde løftene om at Safarov skal sone resten av fengselsstraffen i Aserbajdsjan.
I stedet for straff skal Safarov ha blitt forfremmet til en høyere millitær rang, fått ett hus og åtte års lønn for perioden han satt i fengsel. Mannen ble møtt som en helt da han ble ønsket velkommen hjem til Aserbajdsjan, til tross for forsikringene fra Aserbajdsjan til Budapest om at Safarov skal sone resten av straffen i hjemlandet.

Amnesty mener det også bør gjennomføres en uavhengig og upartisk granskning i påstandene om at Safarov ble utlevert til Aserbajdsjan som takk for oppkjøp av Ungarsk gjeld.
Ordkrig
Temperaturen mellom hovedstadene Baku og Yerevan stiger.
"Vi ønsker ikke krig, men dersom vi må, kommer vi til å kjempe og vinne. Vi er ikke redd for drapsmenn, selv når de beskyttes av statsoverhoder", uttalte Serzh Sarkisian, den armenske presidenten i en uttalelse søndag, skriver AFP.

- Aserbajdsjan har blitt advart, sier presidenten, som kaller nabolandet for et land der "ulovlige ordre setter fri og offentlig hyller enhver drittsekk som dreper folk bare fordi de er armenske".

Safarovs forsvarere uttalte i retten at han var blitt traumatisert etter at slektninger hadde blitt drept under Aserbajdsjans krig med Armenia. De mente også at Margarian hadde fornærmet Safarovs hjemland.

Støre og Obama bekymret
Flere land uttrykker bekymring over handlingene, også Norge:
- Jeg har med stigende uro fulgt de siste dagenes økende spenning mellom Armenia og Aserbajdsjan, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding onsdag.

Russland er inne som megler i forhandlingene om å finne en fredlig løsning på Karabakh-konflikten. De har uttrykt bekymring over utleveringen og tilgivelsen av Safarov i møte med begge lands utenriksministre. Russland leder for meglingen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSCE.
Barack Obama har også uttalt at han er "dypt bekymret" over avgjørelsen.

Også EU advarer Baku og Yerevan mot å høyne konfliktnivået.

Kuttet diplomatiforbindelse med Ungarn
Baku beskylder Yerevan for angrep på åtte aserbadsjanske nettsider, inkludert presidentens nettside og en rekke nyhetsportaler, der foto av den drepte soldaten har blitt postet.

- Disse handlingene vintner om Yerevans svakhet, som tyr til de svakes taktikk, sier Elnur Aslanov i den aserbadsjanske presidentens administrasjon.

Administrasjonen har også publisert en serie brev fra innbyggere som hyller presidenten for å ha tilgitt den dømte drapsmannen.

- Jeg er takknemlig for den nasjonale gleden du har gitt oss ved å løslate Ramil Safarov, la ham returnere til sitt hjemland og, viktigst av alt, utøve rettferdighet, skriver en av brevskriverne, Zamina Aliyeva.

Yerevan kuttet fredag de diplomatiske forbindelsene med Ungarn.


ARMENIA OG ASERBAJDSJAN
  • Konflikten mellow de to landene har sitt opphav i regionen Nagorno-Karabkh, som de to kjempet om på 1990-tallet.
  • Armenia støtte separatister som beslagla Nagorno Karabakh fra Aserbadsjan i en krig som kostet 30,000 mennesker livet.
  • De to partene har ikke signert noen endelig fredsavtale side våpenhvilen i 1994, det er fortsatt sammenstøt på grensa mellow landene. Forskere fryktet at konflikten kan bryte ut i full krig.
  • Kilde: Amnesty International
Aserbajdsjan har ligget i konflikt med Armenia siden 1988 om området Nagorno-Karabakh.

Ilham Aliyevs regime er kjent for å slå hardt ned på protester mot sittende regime, her fra en demonstrasjon i 2011.


Les mer på amnesty.no