Årsmeldingen 2001

De grusomme angrepene på World Trade Center og Pentagon i USA 11. september overskygger nærmest enhver annen begivenhet i 2001. Amnesty International var tidlig ute og fordømte angrepene, krevde at de ansvarlige skulle stilles for retten og ba om rettferdighet for ofrene.
Publisert: 12. Jun 2002, kl. 17:48 | Sist oppdatert: 25. Sep 2008, kl. 01:14

- Rettferdighet, ikke hevn, sa vi, mens det ble innledet en legitim internasjonal kamp mot terrorisme. Men denne kampen har blitt misbrukt av mange land for å legitimere brudd på menneskerettighetene. Etter 11. september 2001 synes det lettere for statsledere å forfølge og trakassere visse grupper i samfunnet bare det kalles "kamp mot terrorister".

I 2001 rapporterte Amnesty International om menneskerettighetsbrudd i 152 land. Særlig fant organisasjonen at rettighetene til asylsøkere, minoriteter og politisk opposisjonelle var svekket. De land hvor Amnesty fant disse trekkene, har lenge hatt en svak menneskerettighetspolitikk. Menneskerettighetsbruddene vi ser er derfor ikke nye, men kampen mot terrorisme har utløst nye begrunnelser og legitimering av overgrep.

Menneskerettigheter i fare

I et land som Kina så vi for eksempel at myndighetene intensiverte sin forfølging av muslimske minoriteter i Xinjiang-provinsen. Amnesty fant utstrakt bruk av varetektsfengsling, begrensing av religionsfriheten, lange fengselsstraffer og til og med henrettelser. I Russland så vi at kamp mot tsjetsjenske separatister begrunnes med kamp mot global terrorisme, og i Zimbabwe benyttet president Mugabe anledningen til å utvise utenlandske journalister ved å kalle dem terrorister. I USA har rettssikkerheten for folk fra Midtøsten og Asia blitt betydelig forverret. 1200 har blitt varetektsfengslet etter 11. september, mange på svært svakt grunnlag. I tillegg har USA innført en militærdomstol som kan dømme potensielle terrorister over hele verden. Amnesty er alvorlig bekymret for utviklingen.

Ingen sikkerhet uten menneskerettigheter

I mange land oppfattes anti-terrorarbeid som viktigere enn respekt for menneskerettigheter. Det har spredt seg en oppfatning av at det er et motsetningsforhold mellom sikkerhet og menneskerettigheter. Dette er en alvorlig misforståelse. Respekt for menneskerettighetene er et helt avgjørende element i kampen mot terrorisme. Frustrasjon og forfølging gir næring til ekstreme holdninger som kan utløse terrorhandlinger. Ved å unngå etnisk diskriminering, sikre ytrings- og religionsfrihet, samt å garantere rettssikkerhet for alle, mener Amnesty at motivasjonsgrunnlaget for å begå terrorhandlinger dempes. Sikkerhetstiltak som oppleves som diskriminerende og trakasserende er sjelden virksom medisin mot terrorhandlinger. Midtøsten-konflikten viser dette tydelig. Det kan se ut som at jo mer autoritære sikkerhetstiltak Israel benytter, jo mer frustrasjon og aggresjon dannes blant palestinerne - noe som igjen kan bidra til rekruttering av nye selvmordsaksjonister.

Norge må ta ansvar

Norge har definitivt et ansvar for å motarbeide den svekkelse av respekten for menneskerettighetene som vi har sett etter 11. september 2001. Ikke minst som medlem av FNs sikkerhetsråd. Men Norge har ikke stilt seg tilstrekkelig kritisk til de anti-terrortiltakene som er iverksatt rundt i verden. Amnesty forventer at norske myndigheter tar konkrete skritt for å få Sikkerhetsrådet til å drøfte hvordan menneskerettighetene kan ivaretas samtidig som man skal bekjempe terror.

Petter Eide er generalsekretær i Amnesty International Norge

Relevante lenker: