Amnestys dødsstraffrapport 2014: Alarmerende økning i dødsdommer
I 2014 ble minst 2466 mennesker dømt til døden. Det er 28 prosent flere enn året før.
Publisert:
1. Apr 2015, kl. 02:01
|
Sist oppdatert:
31. Mar 2015, kl. 15:06
Amnestys dødsstraffrapport for 2014 viser at antall dødsdommer gjorde et dramatisk byks med over 500 flere i 2014 sammenlignet med året før. Minst 2466 ble dømt til døden i fjor, og tilsvarende tall for 2013 var 1925. Økningen kom mye på grunn av at hundrevis av mennesker ble dømt til døden i Nigeria og Egypt.
- Regjeringer som bruker dødsstraff for å takle kriminalitet lurer seg selv. Det er ingen bevis på at trusselen om henrettelse virker mer avskrekkende for å begå kriminalitet enn andre typer straff, sier Salil Shetty, Amnestys internasjonale generalsekretær.
Noen lyspunkter
Flere land tok heldigvis positive skritt i retningen av å avskaffe dødsstraff, og den langsiktige tendensen er god. For 20 år siden registrerte Amnesty henrettelser i 42 land. Men siden den gang har det vært en kraftig nedgang. I 2014 ble det notert henrettelser i 22 land, samme antall som året før.
- Tallene snakker for seg selv. Dødsstraff er i ferd med å bli noe som hører fortiden til. De få landene som fremdeles henretter må se seg selv i speilet og spørre seg selv om de vil fortsette å bryte retten til liv, eller bli en del av den overveldende majoriteten av land som har avskaffet denne umenneskelige straffemetoden, sier Salil Shetty.
Dødsstraff mot terrorisme
En trend var særlig skremmende i fjor: Det var en alarmerende økning i land som brukte dødsstraff for å bekjempe trusler mot statlig sikkerhet. Kina, Pakistan, Iran og Irak henrettet mennesker som var anklaget for "terrorisme". Pakistan gjenopptok henrettelser i etterkant av det grusomme Taliban-angrepet på en skole i Peshawar. Sju mennesker ble henrettet i desember og regjeringen har sagt at hundrevis av andre med "terrorisme"-relaterte dommer vil bli henrettet. Henrettelsene fortsatte i 2015.
- 2014 så vi med gru summariske henrettelser begått av væpnede grupper. Vår felles bevissthet er tydelig merket av dette. Det er ille at regjeringer selv spontant tyr til flere henrettelser når de bekjempe terrorisme og kriminalitet, sier Shetty.
Dødsstraff mot opposisjon
I land som Nord-Korea, Iran og Saudi-Arabia fortsatte regjeringene å bruke dødsstraff for å undertrykke politisk opposisjon. Andre land brukte henrettelser i lignende, feilslåtte forsøk på å pynte på kriminalitetsstatistikken.
Noen eksempler: I desember i fjor ble 11 mennesker henrettet i Jordan. Det var første gang på åtte år at landet tok i bruk dødsstraffen, og regjeringen sa at det ble gjort for å stanse en bølge av voldelig kriminalitet. I Indonesia annonserte myndighetene planer om å henrette narkotikasmuglere for å håndtere en "nasjonal krise" vedrørende offentlig sikkerhet. Dette løftet holdt de dessverre i januar 2015, da de henrettet seks mennesker dømt for narkotikakriminalitet.
Hvordan og hvorfor
Halshugging, henging, dødelige injeksjoner og skyting. Dette var noen av metodene som ble brukt for å drepe folk i statlig regi i 2014. I Iran og Saudi-Arabia ble mennesker henrettet offentlig.
Folk ble dømt til døden for drap, men også for en rekke andre forbrytelser, inkludert ran, narkotikarelatert kriminalitet og økonomiske forbrytelser. Andre ble dømt til døden for utroskap, blasfemi og heksekraft, handlinger som selvfølgelig ikke burde anses som forbrytelser.
Mange land brukte også den vage formuleringen "politiske forbrytelser" for å dømme virkelige eller antatte dissidenter til døden.
Det registrerte antall henrettelser i 2014 var 607. Tilsvarende tall for 2013 var 778. Men dette er kun basert på offentlige tall, og inkluderer for eksempel ikke Kina, som henretter tusenvis hvert eneste år.
LES RAPPORTEN:
- Regjeringer som bruker dødsstraff for å takle kriminalitet lurer seg selv. Det er ingen bevis på at trusselen om henrettelse virker mer avskrekkende for å begå kriminalitet enn andre typer straff, sier Salil Shetty, Amnestys internasjonale generalsekretær.
Noen lyspunkter
Flere land tok heldigvis positive skritt i retningen av å avskaffe dødsstraff, og den langsiktige tendensen er god. For 20 år siden registrerte Amnesty henrettelser i 42 land. Men siden den gang har det vært en kraftig nedgang. I 2014 ble det notert henrettelser i 22 land, samme antall som året før.
- Tallene snakker for seg selv. Dødsstraff er i ferd med å bli noe som hører fortiden til. De få landene som fremdeles henretter må se seg selv i speilet og spørre seg selv om de vil fortsette å bryte retten til liv, eller bli en del av den overveldende majoriteten av land som har avskaffet denne umenneskelige straffemetoden, sier Salil Shetty.
Dødsstraff mot terrorisme
En trend var særlig skremmende i fjor: Det var en alarmerende økning i land som brukte dødsstraff for å bekjempe trusler mot statlig sikkerhet. Kina, Pakistan, Iran og Irak henrettet mennesker som var anklaget for "terrorisme". Pakistan gjenopptok henrettelser i etterkant av det grusomme Taliban-angrepet på en skole i Peshawar. Sju mennesker ble henrettet i desember og regjeringen har sagt at hundrevis av andre med "terrorisme"-relaterte dommer vil bli henrettet. Henrettelsene fortsatte i 2015.
- 2014 så vi med gru summariske henrettelser begått av væpnede grupper. Vår felles bevissthet er tydelig merket av dette. Det er ille at regjeringer selv spontant tyr til flere henrettelser når de bekjempe terrorisme og kriminalitet, sier Shetty.
Dødsstraff mot opposisjon
I land som Nord-Korea, Iran og Saudi-Arabia fortsatte regjeringene å bruke dødsstraff for å undertrykke politisk opposisjon. Andre land brukte henrettelser i lignende, feilslåtte forsøk på å pynte på kriminalitetsstatistikken.
Noen eksempler: I desember i fjor ble 11 mennesker henrettet i Jordan. Det var første gang på åtte år at landet tok i bruk dødsstraffen, og regjeringen sa at det ble gjort for å stanse en bølge av voldelig kriminalitet. I Indonesia annonserte myndighetene planer om å henrette narkotikasmuglere for å håndtere en "nasjonal krise" vedrørende offentlig sikkerhet. Dette løftet holdt de dessverre i januar 2015, da de henrettet seks mennesker dømt for narkotikakriminalitet.
Hvordan og hvorfor
Halshugging, henging, dødelige injeksjoner og skyting. Dette var noen av metodene som ble brukt for å drepe folk i statlig regi i 2014. I Iran og Saudi-Arabia ble mennesker henrettet offentlig.
Folk ble dømt til døden for drap, men også for en rekke andre forbrytelser, inkludert ran, narkotikarelatert kriminalitet og økonomiske forbrytelser. Andre ble dømt til døden for utroskap, blasfemi og heksekraft, handlinger som selvfølgelig ikke burde anses som forbrytelser.
Mange land brukte også den vage formuleringen "politiske forbrytelser" for å dømme virkelige eller antatte dissidenter til døden.
Det registrerte antall henrettelser i 2014 var 607. Tilsvarende tall for 2013 var 778. Men dette er kun basert på offentlige tall, og inkluderer for eksempel ikke Kina, som henretter tusenvis hvert eneste år.
LES RAPPORTEN: